Franklin, Benjamin (portrettmaleri, SNL online) (bilde)
amerikansk statsmann og fysiker. 1724 reiste han til London, utdannet seg til typograf og studerte fysikk. Deretter slo han seg ned som boktrykker i Philadelphia 1728 og arbeidet for å utbre opplysning ved utgivelse av folkeskrifter; han utgav et blad og den meget utbredte Poor Richard's Almanack (1732–57). Franklin stiftet også et lånebibliotek 1731 og et vitenskapsselskap 1743, foruten at hans fysiske studier førte til at han ved hjelp av draken påviste at lynet er en elektrisk gnist, og til hans oppfinnelse av lynavlederen. I 1751 ble han valgt inn i Pennsylvanias forsamling og reiste 1756 til England som agent for denne og andre kolonier. Her talte han varmt for kolonienes frie skattebevilgningsrett, men pådrog seg bare regjeringens uvilje. Etter et opphold i Nord-Amerika 1762 vendte han tilbake til Storbritannia 1775, ble 1776 valgt til forbundsforsamlingen i Philadelphia og deltok i femmannsutvalget som behandlet uavhengighetserklæringen (Declaration of Independence) av 4. juli 1776. Samme år ble Franklin som USAs utsending sendt til Paris. Etter slaget ved Saratoga 1777 lyktes det ham å få sluttet et forbund med Frankrike (1778). Freden i Versailles 1783 ble medunderskrevet av Franklin, og 1785 sluttet han en handelstraktat med Preussen. I 1787 var han medlem av konventet i Philadelphia, som utarbeidet unionsforfatningen av samme år, og i sine siste år virket han ivrig for opphevelse av negerslaveriet. Franklin fikk stort ry for sitt moralske sinnelag og enkle levesett basert på praktiske leveregler. Samtidig viste han sta forretningssans. Franklins selvbiografi og samlede skrifter ble utgitt i 10 bd. 1836–40 (norsk utg. av selvbiografien 1948).
