Et molekyl er to eller flere atomer som er bundet sammen til en enhet av kjemiske bindinger. Samlingen må være elektrisk nøytral, og alle atomenes bindinger må være brukt. Stoffer som er bygget av molekyler kalles molekylforbindelser.
Har samlingen av atomer en elektrisk ladning kalles samlingen et ion. Stoffer som er bygget av ioner kalles salter. Er noen av bindingene ikke tatt i bruk kalles samlingen et radikal.
Eksempler på molekyler
Oksygenmolekylet består av to like atomer av grunnstoffet oksygen, det gir molekylformel O2. Ozonmolekylet består av tre oksygenatomer, O3. Vanndamp, vann og is består alle av vannmolekyler med to atomer av hydrogen og ett atom av oksygen, H2O. Eddiksyre består av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen, og har molekylformel CH3COOH. Strukturen av eddiksyremolekylet er vist i figuren.
Store og små molekyler
Størrelsen på molekyler varierer fra molekyler som består av to atomer til proteiner og andre makromolekyler som består av flere tusen atomer.
I dag er strukturen (formen) til svært mange molekyler kjent i detalj. Se forbindelser og isomeri.
Historie
Molekyl (som betyr liten masse) og atom (som betyr udelelig) er flere hundre år gamle begreper, men uten at noen visste hvor små de er. Først på begynnelsen av 1800-tallet ble begrepene for alvor tatt i bruk i vitenskapen. To pionerer var John Dalton og Amadeo Avogadro. Dalton foreslo relative atommasser av noen grunnstoffer hvor atomvekten til hydrogen ble satt til 1. Avogadro foreslo noen år senere at i to gasser av to forskjellige stoffer var det like mange molekyler når volum, trykk og temperatur var de samme i begge gassene. Dette ble førti år senere kalt avogadroloven. Men fortsatt viste ingen hvor små molekyler er. Det kom først mot slutten av 1800-tallet, men først på 1900-tallet kom det metoder (røntgendiffraksjon og massespektrometeri) som gjorde at strukturen av molekyler kunne bestemmes i detalj og massen av atomer kunne bestemmes nøyaktig.
