Ahimsa, betyr ikkebeskadigelse og har dype røtter i indisk religion og kultur. Allerede for over 2500 år siden kommer den til uttrykk i buddhismen og jainismen og i Upanishadene. Spesielt i jainismen er prinsippet om ikkebeskadigelse ført til sin ytterste konsekvens. I jainismen fører all vold påført levende vesener til at karma, som i jainismen er en form for materie, flyter inn i og dekker sjelen og slik skader den midlertidig. Dette fører til at personen blir et stadig dårligere menneske. Personen blir dum og fanatisk som igjen gjør ham mer voldelig. For å bryte denne sirkelen må personen ta kontroll over seg selv og avstå fra vold, særlig viktig er det å bli vegetarianer. Jaina munker og nonner utfører askese for å bli kvitt all karma og lever strengt ikkevoldelig for ikke å tiltrekke ny karma. Når all karmaen er borte oppnår personen evig frelse.
Ahimsa kommer spesielt til uttrykk i forholdet til naturen. Vegetarianisme er derfor den vanligste form for ahimsa i hinduismen, men den berømte teksten Bhagavadgita forsøker å løse dilemmaet som prinsippet om ikkebeskadigelse skapte for krigerkastens status.
Mahatma Gandhi’s mor levde etter jainismens prinsipper om ikkebeskadigelse, og Gandhi var i sin ungdom også påvirket av jaina-læreren Shrimad Rajchandra. Takket være Mahatma Gandhis virksomhet er ahimsa blitt et viktig politisk begrep kalt ikkevold. For Gandhi var ikkevold en kampteknikk for å frigjøre India fra britisk koloniherredømme, og samtidig en vei til å realisere Satya, sannheten, som for Gandhi var navnet på gud, og en slik realisering ville føre til moksha, frihet fra gjenfødsel og oppnåelse av tilværelsens høyeste mål. Den som kjemper med ikkevold er moralsk overlegen den som svarer med vold. Samtidig blir de som svarer ikkevoldelig motstand med vold dårligere mennesker fordi karma flyter inn på sjelene deres. Volden som de ikkevoldelige utsettes for, blir en form for askese som fjerner karma fra sjelene deres og bringer dem nærmere sannheten, i.e. gud. Inspirert av Gandhi har ikkevold i moderne tid vært det bærende prinsipp hos en rekke forkjempere for frigjøring og menneskerettigheter, fra Martin Luther King og Albert Luthuli til Tenzin Gyatso (den 14. Dalai Lama) og Myanmars demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi.
