Inflasjonskosmologi er en teori for utviklingen av det tidlige univers.
Teorien ble fremsatt omkring 1980, blant annet av den amerikanske fysikeren Alan H. Guth, og er en konsekvens av generell relativitetsteori, sammen med forente teorier for naturens fundamentale krefter. Ifølge teorien var universet i en periode, inflasjonsæraen, dominert av vakuumenergi. Periodens varighet var 10–33 sekunder, umiddelbart etter at universet oppstod.
Vakuumenergi virker på seg selv med frastøtende gravitasjon. I inflasjonsæraen fikk universet en enorm utvidelseshastighet på grunn av denne frastøtende vakuum-gravitasjonen, og volumet økte med en faktor på 1054 eller mer.
Ved avslutningen av inflasjonsæraen gikk vakuumenergien over til å være partikler og stråling, universet hadde fått kritisk massetetthet (se kosmologi), og det var blitt homogent og isotropt.
