Dityrambe, hos grekerne korsang til ære for Dionysos, fruktbarhetens og livskraftens guddom. Opprinnelig har dityramben beskrevet Dionysos' bragder og opplevelser, gjerne også ledsaget av mimikk, fløytespill og dans. Dityrambekunsten nådde sitt høydepunkt med lyrikerne Pindar og Simonides. Med bakgrunn i Aristoteles er tragediens opprinnelse søkt ført tilbake til dityramben.
I moderne litteratur er dityrambe en høystemt jubelsang, fylt av liv og lidenskap, og ubundet av versemål. Dryden og Nietzsche er blant de få som i moderne tid har dyrket dityramben.
