Walter Gropius, tysk arkitekt, utdannet i Charlottenburg og München og hos Peter Behrens i Berlin. Fikk allerede ved sine bygninger for Faguswerk i Alfeld (1911–13) og Werkbundutstillingen i Köln (1914) en banebrytende betydning ved sin radikale anvendelse av betong og glass i kubiske, usmykkede bygningsblokker, til dels uten spor av de konstruktive elementene i fasaden, og må dermed regnes blant skaperne av funksjonalismen. Ble 1918 leder av kunstakademiet i Weimar, omdøpt til Bauhaus og verdensberømt etter flyttingen til Dessau 1925, også for de bygningene til institusjonen som Gropius hadde tegnet (1925–26). Utdannelsen var her basert på et intimt samarbeid mellom alle kunstarter og, for arkitektenes vedkommende, inngående kunnskap om alle tekniske fremstillingsprosesser.
I 1928 gikk Gropius tilbake til praktiserende virksomhet og bygde bl.a. boligbyen Siemensstadt (1929). Han emigrerte etter nazistenes maktovertagelse til Storbritannia, hvor han 1934–37 samarbeidet med Maxwell Fry, for så å motta et professorat ved Harvard, USA. Til hans mest kjente senere arbeider hører Harvard Graduate Center (1949) og USAs ambassade i Athen (1957–61). Utgav en rekke bøker om arkitektur og undervisning, bl.a. Scope of Total Architecture (1956).
Gropius' seneste arbeider har vært gjenstand for kritisk vurdering. Få bygninger har imidlertid hatt like stor betydning for utviklingen av moderne arkitektur som Bauhaus i Dessau.
