Oksidasjonstall er i kjemien et tall som knyttes til et atom som er en del av et molekyl eller et ion. Tallet angir hvor mange flere (eller færre) elektroner atomet har i denne forbindelsen sammenlignet med hvor mange elektroner atomet har når det opptrer alene.
Bindingselektronene blir fordelt på atomene i molekylet eller ionet etter gitte regler, og det er ut fra disse reglene oksidasjonstallet fastsettes.
Oksidasjonstallene skrives som romertall for å skille dem fra andre tall som blir brukt når en kjemisk forbindelse beskrives.
Eksempel: Det finnes to jernklorider der jernatomene har forskjellig oksidasjonstall. I den ene har jernatomet oksidasjonstall II, og i det andre oksidasjonstall III. De to forbindelsene skrives henholdsvis Fe(II)Cl2 og Fe(III)Cl3.
Regler
Oksidasjonstallet fastsettes etter bestemte regler for hvert atom i et molekyl eller ion. Reglene er gitt i tabellen nedenfor. De brukes i den rekkefølgen de er gitt i tabellen.
| Nummer | Regel |
|---|---|
| 1 | Atomene i et grunnstoff har oksidasjonstall 0. |
| 2 | Summen av oksidasjonstallene for atomene i et molekyl er 0, i et ion er den lik ioneladningen. |
| 3 | Fluor har oksidasjonstall −I i forbindelser. |
| 4 | Grunnstoffene i gruppe 1 har oksidasjonstall +I i forbindelser. |
| 5 | Grunnstoffene i gruppe 2 har oksidasjonstall +II i forbindelser. |
| 6 | Hydrogen har i forbindelser oksidasjonstallet +I |
| 7 | Oksygen har i forbindelser oksidasjonstallet −II |
Ioner som består av ett enkelt grunnstoff, som Ca2+ og Fe3+, får oksidasjonstall lik ioneladningen. I disse to tilfellene +II og +III.
Eksempel
Her er reglene brukt for å fastsette oksidasjonstall for stoffene i en reaksjonsligning:
0 +I -II +I −II +I 0
2K(s) + 2H2O(l) → K+(aq) + OH–(aq) + H2(g)
Oksidasjonstallene skrives rett over hvert grunnstoffsymbol. Her øker oksidasjonstallet for kalium (K) i reaksjonen fra 0 til +I. Det betyr at kalium har blitt oksidert. Oksidasjonstallet for hydrogen (H) er redusert fra +I til 0, så hydrogen har blitt redusert.
