asteroider

Versj. 17

Denne versjonen ble sendt inn av Maria Hammerstrøm 13. juni 2018. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Kilder: Se eksterne lenker i tekst. Det gjenstår å oppdatere tabellen.». Den ble godkjent for videre bearbeding 21. juni 2018. Artikkelen endret 7467 tegn fra forrige versjon.

Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt Solen. De fleste asteroidene i solsystemet befinner seg i Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Siden 1993 er mange hundre asteroider blitt oppdaget i Kuiperbeltet utenfor Neptuns bane, og flere enda lenger ut.

Den første asteroiden, Ceres (nå klassifisert som dvergplanet), ble oppdaget av den Giuseppe Piazzi i 1801. Siden den gang er det per 2018 observert rundt 800 000 asteroider, hvorav ca. 520 000 har fått nummer og ca. 30 000 har fått navn.

Fler enn 150 asteroider har en måne rundt seg, og noen har to måner. Det finnes også eksempler på både to og tre asteroider som går i bane rundt hverandre.

Opprinnelse

Asteroider ble sannsynligvis dannet samtidig som planetene i den protoplanetariske skiven som omga Solen for rundt 4,6 milliarder år siden. Asteroidene kan ha blitt dannet som større objekter enn de er i dag – som på størrelse med Ceres – som senere har kollidert og blitt brutt opp i mindre biter.

Utseende og størrelse

Det er anslått at antallet asteroider med diametre større enn 1 km er på omkring 100 000. Den samlede massen av alle asteroidene i solsystemet er mindre enn massen til Månen.

Asteroider er lyssvake, og bare under spesielle forhold kan noen få av dem sees med det bare øyet, hvor den største asteroiden på himmelen er Vesta.

Mange asteroider viser sterk variasjon i lysstyrke når de observeres. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker som reflekterer lyset fra Solen i ulike mengder gjennom sin rotasjon.

Asteroider er hovedsakelig grå i fargen, men noen typer kan ha en rødlig nyanse. De har gjerne store mengder kratre på overflaten.

Baner

Asteroidene går i bane rundt Solen i samme retning som planetene. Mens banene til planetene er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning i banenes størrelser, form og helning.

Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden og i 2029 vil 99942 Apophis passere nærmere enn 40 000 km. Det antas at det finnes ca. 1200 asteroider med diameter større enn 1 km nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden.

De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.

Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes for eksempel ingen asteroide med omløpstider som er ½, ¹/₃ eller ²/₅ av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene. To grupper asteroider kalt Trojanerne har samme omløpstid som Jupiter, og beveger seg slik at de sammen med den og Solen tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant.

I 2017 ble det for første gang observert en asteroide som ikke tilhører solsystemet, en såkalt interstellar asteroide. Den interstellare asteroiden ‘Oumuamua (1I/2017) har en bane som tilsier at den ikke er gravitasjonelt bundet til Solen, og at den farer gjennom universet på egenhånd.

Utforsking

I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida, og avbildet en rekke kratere på disse med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den man finner i stein- eller stein-jernmeteoritter på Jorden. Ved asteroiden Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med en diameter på noen få kilometer.

I 1997 tok romsonden NEAR Shoemaker nærbilder av asteroiden Mathilde. I februar 2001 myklandet romsonden på asteroiden Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner, sand og kratere.

I 2005 landet romfartøyet Hayabusa 1 på den jordnære asteroiden Itokawa, hvor den hentet prøver og brakte disse tilbake til Jorden igjen.

Romfartøyet Rosetta passerte asteroidene Steins i 2008 og Lutetia i 2010 på vei til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Dawn utforsket asteroiden Vesta i over et år i 2012, før den reiste videre til dvergplaneten Ceres.

Hayabusa 2 skal være fremme ved asteroiden Ryugu i juli 2018, og skal i likhet med sin forgjenger bringe prøver tilbake til Jorden. OSIRIS-REx skal være fremme ved asteroiden Bennu i august 2018, og skal også returnere prøver til Jorden.

Satellitten WISE brukes til å kartlegge jordnære og jordfjerne asteroider.

De største asteroidene

Det er utfordrende å måle størrelsen til asteroider på grunn av deres irregulære form, små størrelser og varierende albedo. Den anslåtte størrelsen til en asteroide vil derfor kunne endre seg med nye og bedre observasjoner.

Navn	Gjennomsnittlig diameter (km)	Omløpstid(år)	MiddelavstandfraSolen(AU)	Eksentrisitet	Oppdaget
4 Vesta	526	3,63	2,36	0,09	1807 Heinrich Wilhelm Olbers
2 Pallas	513	4,62	2,77	0,23	1802 Heinrich Wilhelm Olbers
10 Hygiea	431	5,56	3,14	0,11	1849 Annibale de Gasparis
704 Interamnia	319	5,35	3,06	0,15	1910 Vincenzo Cerulli
52 Europa	316	5,44	3,09	0,11	1858 Hermann Goldschmidt

Asteroider oppkalt etter norske personer

Asteroider blir gjerne oppkalt etter kjente personer, steder, karakterer fra filmer og TV-serier, og lignende.

Nummer og navn	Solavstand (AE)	Oppdaget	Oppdager	Oppkalt etter
9836 Aarseth	2,62	1985	Edward Bowell	Sverre Aarseth
2067 Aksnes	3,96	1936	Yrjö Väisälä	Kaare Aksnes
1065 Amundsenia	2,36	1926	Sergej Ivanovitsj Belyavskij	Roald Amundsen
3457 Arnenordheim	2,85	1985	Henri Debehogne	Arne Nordheim
4872 Grieg	2,73	1989	Freimut Börngen	Edvard Grieg
7279 Hagfors	3,11	1985	Edward Bowell	Tor Hagfors
5838 Hamsun	2,55	1973	Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld	Knut Hamsun
2473 Heyerdahl	2,24	1977	Nikolaj Stepanovitsj Chernykh	Thor Heyerdahl
4582 Ibsen	3,20	1960	Yrjö Väisälä	Henrik Ibsen
8993 Ingstad	2,35	1980	Richard Martin West	Helge Ingstad
5699 Munch	2,40	1977	Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld	Edvard Munch
853 Nansenia	2,31	1916	Sergek Ivanovitsj Belyavskij	Fridtjof Nansen
8525 Nielsabel	2,40	1992	Eric Walter Elst	Niels Henrik Abel
1646 Rosseland	2,36	1939	Yrjö Väisälä	Svein Rosseland
392142 Solheim	3,12	2009	Kazimieras Černis, Ilgmārs Eglītis	Jan-Erik Solheim
9919 Undset	2,38	1979	Claes-Ingvar Lagerkvist	Sigrid Undset

Noen kjente asteroidetreff

Antall år siden	Hendelse
Omkring 251 millioner	Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Bedoutkrateret utenfor nordvestkysten av Australia. Utryddet trolig 90 % av livet i havet og kanskje 80 prosent av livet på land. Startet trolig voldsomme jordskjelv og skapte globale klimaendringer.
65 millioner	Asteroide eller komet med diameter ca. 10 km laget Chicxulubkrateret (Yucatán-halvøya i Mexico). Utryddet trolig 75 % av artene på Jorden, inklusive dinosaurene.
35 millioner	Asteroide eller komet med diameter ca. 5 km laget et krater på 80 km ved Chesapeake Bay på østkysten av USA. Nedslaget endret mange elveløp og førte til endringer i grunnvannforekomstene.
50 000	Asteroide med diameter ca. 50 m slo ned i og dannet Barringerkrateret i Arizona i USA, med diameter på 1,2 km og dybde 175 m.
110 (30. juni 1908)	Asteroide eller komet med diameter omkring 60 m eksploderte ca. 8 km over Tunguska i Sibir og la skogen flat i et område på 2000 km². Sprengvirkningen er antatt å ha tilsvart opptil 10 megatonn, det vil si som 500 Hiroshima-bomber.