Finnmark er det nordligste fylke i Norge, det største i utstrekning og minste i folkemengde. Finnmark utgjør den nordvestligste delen av Fastlands-Europa.
Finnmarks nordligste punkt er Knivskjellodden på Magerøya, Nordkapp kommune, 71° 11ʹ 8ʹʹ n.br. Det østligste punkt er Hornøya i Vardø kommune, 31° 10ʹ 4ʹʹ ø.l.
Fylkesgrenser
Finnmark grenser i nord mot Polhavet, i øst mot Barentshavet og Russland, i sør mot Finland og i vest mot Troms fylke. Riksgrensen følger elver på lange strekninger: Jakobselva og Pasvikelva mot Russland, Anárjohka og Deatnu (Tana) mot Finland.
Den nåværende riksgrense i Finnmark vest for Golmmešoaivi i Øst-Finnmark stammer fra 1751, øst for dette fjellet fra 1826. Før den tid var store deler av Finnmark fellesdistrikt for norske, svenske og russiske samer. Mellom 1920 og 1944 var den del av daværende Sovjetunionen som nå grenser til Finnmark, finsk territorium. Fylkesgrensen mot Troms stammer fra 1866, da Troms (Tromsø amt) ble skilt ut fra daværende Finmarkens amt. 95 prosent av arealet i Finnmark eies av Finnmarkseiendommen.
Stortinget vedtok i juni 2017 at Finnmark skal slås sammen med Troms i forbindelse med regjeringen Solbergs region- og kommunereform. Etter en folkeavstemning nektet fylkestinget å samarbeide om sammenslåing og krevde i stedet å stå alene. Ved eventuell sammenslåing vil det nye fylket hete Troms og Finnmark fra 2020.
Natur
I Finnmark ligger 95 % av landarealet under 600 meter over havet og kan deles i fire naturområder: Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Finnmarksvidda og kystområdene.
Langs kysten har landskapet et arktisk preg med kystklima. Halvøyene i øst, og særlig Varangerhalvøya, har steinørken, mens i vest er landskapet alpint med tinder, botner og enkelte breer. Finnmarksvidda består av tørre, bølgende åslandskap med innlandsklima. Se også artikkelen om Finnmarks klima.
Finnmarksvidda har på vinteren ofte laveste temperatur i Europa. Den 9. april 2013 var laveste måling for april i Norge med -32,8 oC på Suolovuopmi.
Samferdsel
Finnmarks viktigste veiforbindelse, og den eneste veiforbindelsen med resten av landet, er E 6 som fra fylkesgrensen til Troms går via Alta, Lakselv, Karasjok tettsted og Deanušaldi/Tana bru til Kirkenes. Andre viktige veier fører fra denne nordover til de største tettstedene langs kysten og sørover til Finland og østover til Russland. Regnet fra vest er de viktigste kystforbindelsene Rv. 882 til Øksfjord og Hasvik, Rv. 94 fra Skaidi til Hammerfest, Rv. 889 til Havøysund, E 69 til Honningsvåg og Nordkapp, Rv. 888 til Nordkinnhalvøya (Mehamn med forbindelse også til Gamvik og Kjøllefjord), Rv. 890 til Berlevåg, Rv. 890/891 til Båtsfjord og E 75 fra Varangerbotn til Vadsø og Vardø. De viktigste veiforbindelsene til Finland er Rv. 93 Alta–Kautokeino–Kivilompolo og Rv. 92 Karasjok–Karigasniemi. E 105 fra Bjørkheim fører over Storskog sørover til Russland mens Rv. 886 fortsetter østover mot Grense-Jakobselv.
Samelandsbrua (finsk Saamen Silta, samisk Sami Šaldi), som knytter E 6 sammen med Utsjoki i Finland, ble åpnet i 1993. Finnmarks første toplankryss, på Rv. 93 ved Bossekop i Alta, ble åpnet 1994. Fastlandsforbindelsen til Magerøya, Fatima (E 69), mellom Kåfjord og Magerøya, ble åpnet 1999.
Store deler av Finnmark vil alltid være bundet til og avhengig av transport sjøveien, og her er Hurtigruten Bergen–Kirkenes livsnerven for mange av de stedene som anløpes. I tillegg er det flere fergestrekninger og lokalbåtruter med forbindelse til mindre steder langs kysten, for en stor del moderne hurtigbåter. På grunn av de store avstandene innen fylket og herfra til øvrige deler av landet, har flytransporten stor betydning. Sammenlignet med landet for øvrig reiser finnmarkingene hyppig med fly. Alta, Lakselv og Kirkenes er knyttet til stamruteflynettet, mens Vadsø, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Vardø, Båtsfjord og Hasvik er tilknyttet kortbaneflynettet. Banak flyplass i Lakselv er også militær flyplass.
Kultur
Nordkapp er et populært turistmål. Påskefestivalene er samiske musikk- og filmfestivaler i Kautokeino og Karasjok. På Hornøya og i Kiberg finnes rester etter tyske bygningsanlegg fra andre verdenskrig.
Finnmarksløpet er arrangert årlig siden 1981.
Befolkning
| Kommuner | Areal (km²) | Innb. (2015) |
|---|---|---|
| Vardø | 600 | 2 137 |
| Vadsø | 1 258 | 6 160 |
| Hammerfest | 849 | 10 456 |
| Guovdageaidnu/Kautokeino | 9 708 | 2 956 |
| Alta | 3 849 | 20 097 |
| Loppa | 687 | 951 |
| Hasvik | 556 | 1 054 |
| Kvalsund | 1 844 | 1 035 |
| Måsøy | 1 134 | 1 215 |
| Nordkapp | 925 | 3 276 |
| Porsanger/Porsaŋgu/Porsanki | 4 874 | 3 978 |
| Kárášjohka/Karasjok | 5 453 | 2 668 |
| Lebesby | 3 458 | 1 318 |
| Gamvik | 1 415 | 1 139 |
| Berlevåg | 1 120 | 1 000 |
| Deatnu/Tana | 4 049 | 2 922 |
| Unjárga/Nesseby | 1 436 | 959 |
| Båtsfjord | 1 433 | 2 211 |
| Sør-Varanger | 3 968 | 10 227 |
| I alt | 48 616 | 75 758 |
Største tettsteder
| By | Innb. (2017) |
|---|---|
| Alta | 15 094 |
| Hammerfest | 10 527 |
| Vadsø | 5 064 |
| Kirkenes | 3 566 |
| Honningsvåg | 2 484 |
| Bjørnevatn | 2 579 |
| Båtsfjord | 2 212 |
| Lakselv | 2 283 |
| Vardø | 1 875 |
| Karasjok (Kárášjohka) | 1 844 |
| Rypefjord | 1 838 |
| Hesseng | 1 733 |
| Kautokeino (Guovdageaidnu) | 1 445 |
| Havøysund | 976 |
| Berlevåg | 948 |
| Kjøllefjord | 945 |
| Tana | 728 |
Navn
Navnet kommer av Finnmǫrk, første ledd fra finner, ‘samer’, andre ledd mark. Finnmǫrk ble i gammelnorsk tid brukt uten fast geografisk avgrensing om et større område. Finnmǫrk hadde da trolig en mer allmen betydning som ‘ubebygde fjell- og skogstrekninger der samer holder til’.
Fylkesvåpenet
Fylkesvåpenet (godkjent i 1967) har en gullfarget borg mot svart bakgrunn, illustrerer Vardøhus festning og grensevernet mot øst.
Les mer om Finnmark i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Finnmark fylkeskommunes nettsider
- Om jobb og friluftsliv hos finnmark.no
