Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Bjørn Pedersen 15. juli 2018. Artikkelen endret 227 tegn fra forrige versjon.

Arsen er et grunnstoff som finnes i tre former: Grått, svart og gult arsen. Grått arsen er stabilt, krystallinsk, stålgrått og sprøtt. Det er et halvmetall og leder elektrisitet i noen grad. Svart og gult arsen tilsvarer rødt og hvitt fosfor i oppbygging og egenskaper så de er molekylforbindelser med As4 som molekylet.

Arsen er det tredje grunnstoffet i gruppe syv i periodesystemet mellom fosfor og antimon og ligner begge.

Arsen forekommer i naturen som oksider, sulfider, sulfarsenider og arsenider. Arsenopyritt, FeAsS, er et viktig utgangsmateriale for fremstilling av arsen; ved oppvarming sublimerer arsenet ved 613 °C som As4-molekyler. Avkjøles arsenet raskt dannes gult arsen, mens det ved langsom avkjøling dannes grått arsen.

Brønnvann kan inneholde arsenforbindelser i så store mengder at det er giftig. Dette har særlig vært en plage i Bangladesh.

En arsenforbindelse brukes til bekjempelse av syfilis fra tidlig på 1900-tallet.

Når arsen oppvarmes i luft, dannes arsentrioksid, As2O3, arsenikk. Med svovel dannes gulfarget arsentrisulfid, As2S3, som ved videre oppvarming med svovel gir pentasulfidet As2S5. Begge sulfidene er løselige i alkalisulfider.

Arsen påvises lett selv i meget små mengder ved marshprøven. I marshpøven blandes prøven med sink og saltsyre slik at det dannes arsenhydrid, AsH3 (arsin), som brennes. Arsenhydrid spaltes ved oppheting, og metallisk arsen kondenserer på kaldere steder.

Arsen brukes i noen grad som legeringstilsetning, bl.a. til å gjøre bly hardere (i blyhagl). Galliumarsenid brukes som halvleder til militære formål, men er for kostbart til å erstatte silisium i normal sivil bruk. Arsenikk og arsenforbindelser har anvendelser i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, ved impregnering av tre o.a. Tidligere ble noen arsenforbindelser brukt som fargestoffer, men dette er nå forbudt i Norge.

Arsenet selv anses ikke for å være særlig giftig, men de fleste arsenforbindelser er meget giftige, bl.a. arsenikk og arsenhydrid (arsin). Arsin er en gass som gir dødelige forgiftning selv i meget små konsentrasjoner. Denne gassen vil kunne utvikles ved flere metallurgiske prosesser pga. små mengder arsen som ofte finnes sammen med mange metallsulfider. Bruken av de fleste av disse er forbudt der de kan skade mennesker og husdyr.

Arsen skal ha vært kjent allerede på 300-tallet fvt., og er beskrevet av Albertus Magnus rundt år 1250.

Kjemisk symbol As
Atomnummer 33
Atomvekt 74,9216
Smeltepunkt 817 °C (36 atm)
Kokepunkt 613 °C (subl.pkt.)
Tetthet 5,73 g/cm3 (grått)
Oksidasjonstall -III, III, V
Elektronkonfigurasjon [Ar]3d104s24p3