Arsen er et grunnstoff som finnes i tre former: Grått, svart og gult arsen. Grått arsen er stabilt, krystallinsk, stålgrått og sprøtt. Det er et halvmetall og leder elektrisitet i noen grad. Svart og gult arsen tilsvarer rødt og hvitt fosfor i oppbygging og egenskaper da de er molekylforbindelser med As4 som molekylet.
Arsen er det tredje grunnstoffet i gruppe syv i periodesystemet mellom fosfor og antimon og ligner begge.
Det er bare en stabil isotop av arsen: 75As.
Forekomst
Arsen forekommer i naturen som oksider, sulfider, sulfarsenider og arsenider. Arsenopyritt, FeAsS, er et viktig utgangsmateriale for fremstilling av arsen; ved oppvarming sublimerer arsenet ved 613 °C som As4-molekyler. Avkjøles arsenet raskt dannes gult arsen, mens det ved langsom avkjøling dannes grått arsen.
Egenskaper
Når arsen oppvarmes i luft, dannes arsentrioksid, As2O3, arsenikk. Med svovel dannes gulfarget arsentrisulfid, As2S3, som ved videre oppvarming med svovel gir pentasulfidet As2S5. Begge sulfidene er løselige i alkalisulfider.
Arsen påvises lett selv i meget små mengder ved marshprøven. I marshpøven blandes prøven med sink og saltsyre slik at det dannes arsenhydrid, AsH3 (arsin), som brennes. Arsenhydrid spaltes ved oppheting, og metallisk arsen kondenserer på kaldere steder.
Bruk
Hovedbruken av arsen er i legeringer med bly til bruk i batterier og til å gjøre bly hardere (i blyhagl). Galliumarsenid brukes som halvleder til militære formål, men er for kostbart til å erstatte silisium i normal sivil bruk. Arsenikk og arsenforbindelser hadde anvendelser i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, ved impregnering av tre o.a. Tidligere ble noen arsenforbindelser som Scheeles grønt også brukt som fargestoffer, men dette er nå forbudt i Norge.
Brønnvann kan inneholde arsenforbindelser i så store mengder at det er giftig. Dette har særlig vært en plage i Bangladesh da de boret dypere får å finne mer drikkevann.
En arsenforbindelse brukes til bekjempelse av syfilis fra tidlig på 1900-tallet.
Fysiologisk virkning
Arsenet selv anses ikke for å være særlig giftig, men de fleste arsenforbindelser er meget giftige, bl.a. arsenikk og arsenhydrid (arsin). Arsin er en gass som gir dødelige forgiftning selv i meget små konsentrasjoner. Denne gassen vil kunne utvikles ved flere metallurgiske prosesser pga. små mengder arsen som ofte finnes sammen med mange metallsulfider. Bruken av de fleste av disse er forbudt der de kan skade mennesker og husdyr.
Historikk
Arsen skal ha vært kjent allerede på 300-tallet fvt., og er beskrevet av Albertus Magnus rundt år 1250.
Arsen
| Atomsymbol | As |
|---|---|
| Atomnummer | 33 |
| Atomvekt | 74,9216 |
| Smeltepunkt | 817 °C (36 atm) |
| Kokepunkt | 613 °C (subl.pkt.) |
| Tetthet | 5,73 g/cm3 (grått) |
| Oksidasjonstall | -III, III, V |
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s24p3 |
