Bolivia er en republikk midt i Sør-Amerika. Landet grenser til Peru og Chile i vest, Brasil i nord og øst, og Paraguay og Argentina i sør.
Bolivia hadde en betydelig kystlinje mot Stillehavet, men mistet den i krig med Chile i 1884. Navnet Bolivia var en honnør til frigjøringshelten Simón Bolívar, som bidro til at landet ble uavhengig fra Spania i 1824.
Før kolonitiden hørte høylandet og de høyereliggende jungeldalene til inkariket og var bebodd av inka- og aymara-folket. Jungelen var bebodd av ulike etniske grupper med mindre kontakt med omverdenen. Med spanjolenes ankomst ble mestisene, en blanding av urinnvånere og europeere, den største demografiske gruppen.
Uavhengigheten i 1824 førte kun til små endringer for andre enn den lille makteliten av militære og godseiere. Landet har hatt en turbulent politisk historie med mange militærkupp og uroligheter. Revolusjonen i 1952 gav mer makt til arbeidere og bønder, men det er fremdeles store økonomiske og kulturelle forskjeller på by og land, fattig og rik. I 2005 skapte Evo Morales historie ved å bli den første presidenten i landets historie som er urinnvåner.
Bolivia er et av Sør-Amerikas fattigste land på tross av store forekomster av naturressurser. Noen av årsakene til fattigdommen er mangel på tilgang til havner, politisk ustabilitet og dårlig styring. Den ulovlige framstillingen av og handelen med kokain drives i et svært stort omfang og bidrar til at den svarte økonomien i landet er stor.
Bolivias nasjonalsang er Bolivianos, el hado propicio.
Geografi og miljø
Bolivia preges av stor variasjon i topografi og natur. Den vestligste delen av landets geografi utgjøres av Andesfjellene, som har sin største bredde nettopp i Bolivia. Mellom Andesfjellenes hovedkjeder ligger høysletten Altiplano på cirka 3600–4000 meter over havet. Videre østover finnes dalene som utgjør overgangen fra høyfjell til lavland. Her ligger flere av de største byene, og det drives jordbruk. Den østlige delen av landet består av slettelandskap som i nord går over i Amazonasjungelen.
Klimaet varierer fra konstant hete i jungelen til vintrer med kuldegrader på høysletten og permanent snø på høyfjellene. Plantelivet varierer tilsvarende, med en enorm artsrikdom i jungelen, daler med mye jordbruk og goldt høyfjellslandskap.
Les mer om Naturgeografi i Bolivia, Klima i Bolivia, Planteliv i Bolivia og Dyreliv i Bolivia.
Folk og samfunn
Folketallet i Bolivia ble i 2010 anslått til å være 10,5 millioner. De største byene var Santa Cruz med 1 616 000 innbyggere, El Alto med 953 000, La Paz med 835 000, Cochabamba med 618 000 og Sucre med 284 000 innbyggere. Størstedelen av befolkningen bor i høylandet.
Omtrent halvparten av befolkningen tilhører urbefolkningen. Den andre halvparten er etterkommere etter europeere og mestister. Hvem som tilhører hvilke grupper er ikke alltid lett å si siden disse skillelinjene ofte går mer på økonomi, kultur og klasse enn etnisitet. Ordet ‘indianer’ har vært vanlig å bruke internasjonalt om urbefolkningen, selv om det nå er på vei ut og det spanske ‘indio’/’india’ regnes som sterkt nedsettende.
Både fødsels- og dødsratene er høye, med blant annet Sør-Amerikas høyeste spedbarnsdødelighet, men statistikken har beveget seg langt i rett retning de siste tiårene.
Les mer om Bolivias befolkning og Søramerikanske urfolk.
Stat og politikk
Presidenten i Bolivia er både statsoverhode og regjeringsleder. Presidenten utnevner regjeringen, er ansvarlig for utenrikspolitikken, kan utstede dekreter og har også visse lovgivningsfunksjoner. Den lovgivende forsamling består av et senat med 36 medlemmer og et deputertkammer med 130 medlemmer. Valg på president og nasjonalforsamling holdes hvert femte år. Det er stemmerett og -plikt for alle over 18 år.
Politisk har Bolivia vært en av Latin-Amerikas mest ustabile stater. Siden uavhengigheten av 1824 har landet hatt 16 forskjellige forfatninger og om lag 200 utenomkonstitusjonelle regjeringsskifter.
Frem til 1952 var politikken dominert av et mindre antall familier og de militære maktsentra. En omveltning i 1952 gjorde delvis slutt på de føydale forholdene, men destabiliserte samtidig samfunnet ytterligere. Fagforeningene fikk gradvis mer innflytelse, og har spilt en svært viktig rolle i nyere tid. De bruker ofte streik, blokkering av veier og demonstrasjoner for å få politisk gjennomslag.
Tre–fire partier eller partigrupperinger; en sentrums-høyre-, en høyre- og en populistisk orientert, har dominert politikken, men dette endret seg ved valget av Evo Morales som president. Partiorganisasjoner, politiske allianser og bevegelser er ustabile og preget av sterke enkeltpersoner. Tendensen til at bevegelser er svært avhengige av enkeltpersoner er på spansk kjent som caudillismo.
Bolivia var offisielt et katolsk land, men etter den nye grunnloven av 2009 er Bolivia nå en sekulær stat.
Bolivia er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av Organisasjonen av amerikanske stater og den latinamerikanske handelsorganisasjonen ALADI.
Les mer om Bolivias politiske system og Bolivias forsvar.
Historie
Området rundt Titicacasjøen og dalene opp mot Altiplanoet var en del av inkariket og er derfor historisk knyttet til Peru og Ecuador. I kolonitiden ble området styrt av den spanske kongens utsending i Lima og området ble derfor kalt Alto Peru, på norsk høy-Peru. Befolkningen i lavlandet var ikke en del av inkariket, og var bundet sammen mer av språk og kultur enn felles, politiske ledere.
Koloniseringen fikk stor fart da det ble funnet rike sølvforekomster i Potosi, men jordbruk delvis ved hjelp av tvangsarbeid var også vanlig. Uavhengigheten fra Spania førte først og fremst til bedring for den rike eliten som ikke lenger måtte betale skatter til Spania. Først i 1952 ble godseiernes jord gitt tilbake til de lokale innbyggerne.
Bolivia har vært preget av motsetninger mellom ulike økonomiske interesser, regioner og politiske ideologier. Den største endringen i nyere tid er valget av Evo Morales som president.
Les mer om Bolivias historie frem til 1952, Bolivias historie fra 1970 til 2000 og Bolivias samtidshistorie.
Økonomi og næringsliv
Selv om Bolivia har rike tilganger på naturresurser og har opplevd økonomisk vekst med økte råvarepriser på 2010-tallet, er landet det fattigste i Sør-Amerika. Bruttonasjonalproduktet, BNP, per innbygger var 7500 USD i 2017. Bolivias næringsliv er lite utviklet, og har blitt hindret av faktorer som kapitalmangel, et hjemmemarked uten særlig kjøpekraft og en svakt utviklet infrastruktur. Utenlandsinvesteringene i landet er derimot økende, særlig innen petroleumsvirksomheten. Utvinning av mineraler og naturgass står for størstedelen av landets offisielle eksportinntekter. Med hensyn til sysselsettingen er landbruket den viktigste økonomiske sektoren.
Det foregår en betydelig illegal eksport av kokainbase og kokain.
Les mer om Bolivias økonomi og næringsliv, Turisme i Bolivia og Mynt, mål og vekt i Bolivia.
Kunnskap og kultur
Bolivias kultur er et resultat av blanding mellom opprinnelig urfolkskultur og innflytelse fra Spania både under og etter kolonitiden. Dette kan tydeligst sees i folkemusikken der spansk gitar, den gitarlignende charangoen fra aymara- og quechua-kulturene, panfløyte og fløyter fra før kolonitiden, quena, blir brukt sammen. Et annet sted denne blandingen er tydelig er i karnevalfestivalen. Der kan en se lange opptog av folk i fargerike kostymer som danser til musikk, hvor alle elementene bærer tydelig preg av både europeiske og amerikanske skikker.
Bolivianske massemedier som under diktaturene var underlagt sensur, uttrykker i dag stemmer fra ulike deler av det politiske landskapet.
Utdanningssystemet i Bolivia er i prinsippet åpent for alle, men tilgangen begrenses i praksis av familiens økonomi.
Les mer om Massemedier i Bolivia, Skole og utdanning i Bolivia og Bolivias litteratur.
Bolivia og Norge
Det er få politiske og handelsmessige forbindelser mellom Bolivia og Norge. Norge har ingen ambassade i landet, men er representert ved honorær generalkonsul i La Paz. Den bolivianske ambassaden som betjener Norge ligger i London.
De fleste nordmenn som bor i Bolivia driver med misjon eller bistand. Noen bolivianere kom til Norge som politiske flyktninger på 1970- og 1980-tallet.
Bolivianske myndigheter har vært i Norge for å se hvordan de kan legge opp til at staten skal få kontroll over olje- og gassressursene, samtidig som en kan få utenlandske investorer og ekspertise til landet. Evo Morales besøkte Norge i 2010, og ble da en av få statsledere som har besøkt Sametinget i Karasjok.
