Slangekult, ritualer der slanger identifiseres med eller symboliserer noe hellig eller guddommelig. Slangenes fysiske form, levemåte og spesielle egenskaper – at de periodevis kryper ut av skinnet og at noen er giftige – gjør at de har mange ulike funksjoner i religionenes myte- og symbolverden. Innenfor religionene kan slangen representere både positive og negative krefter.
Slangen kan tilbes direkte i form av en slangegud eller slangegudinne, men den kan også gi andre beskyttelse eller makt. Den kan også fremstå i mer dragelikgnende form og representere naturfenomener, som havet.
Betydninger
Slangen kan være et symbol på makt, visdom (som Quetzalcóatl, aztekernes fjærkledte slange), fruktbarhet eller udødelighet, og er særlig knyttet til månen, vann og kvinner. I India får slanger, identifisert med en bestemt type overnaturlige vesener kalt naga, en særlig kult.
Slangen er også knyttet til underverdenen og dødsriket, og kan slik representere forfedrene. I denne egenskap er de gjerne lykkebringende, de beskytter huset og familien, og i det gamle Hellas og Roma fikk slanger derfor en kult i private hjem. Fra den minoiske kulturen på Kreta (ca. 2000–1400 fvt.) kjenner vi små statuetter av kvinner (gudinner) med bare bryster og en slange i hver hånd. Forskere er ikke enige om denne "slangegudinnens" rolle.
Det gamle Midtøsten
Slangen var et viktig og utbredt motiv og symbol i hele Det gamle Midtøsten. Ofte er det vanskelig å skille mellom slanger og drageliknende monstere. Slangen/dragen kunne representere alle tings begynnelse, eller kaostilstanden som hersket før verden ble skapt, som gudinnen Tiamat i mesopotamisk religion. Tiamat, det salte urvannet, ble opphavet til alle gudene, men hun ble senere beseiret av en mannlig gud, Marduk.
Slangen var også knyttet til gudinnenes makt og til fruktbarhet. Mange gudinner, som den synkretistiske egyptisk-kanaaneiske gudinnen Qudshu//Astarte/Anat, blir avbildet med en slange i hånden eller i nærheten.
I Det gamle Egypt var kobranslangen (uraeusslangen) som reiste seg klar til angrep fra faraos diadem eller krone, et symbol på solguden Ra og på den kongelige guden Horus, men den representerte også gudinnene Hathor, Nekhbet eller Wadjet. Den truende slangen skulle beskytte farao mot farer.
Også i Det gamle Israel var slangens egenskaper kjent, både dens listige, giftige og dens beskyttende egenskaper. I skapelsesmyten vi kjenner fra første Mosebok i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamente, er slangen beskrevet som det lureste dyret i verden, og som den som overtaler Eva til å spise av kunnskapens tre. I den vestlige verden er slangen derfor oftes assosiert med noe negativt og farlig.
Men i fjerde Mosebok får Moses beskjed av Gud om lage en kobberslange, Nehushtan. Ifølge teksten skal Moses, under vandringen i ørkenen, ha festet kobberslangen på en stang for at de som ble bitt av slanger, kunne bli helbredet ved å se på den (4. Mosebok 21,4-9.) Nehushtan ble et hellig symbol.
Også den egyptiske uraeusslangen, ofte utstyrt med to eller fire vinger, ble også brukt på stempler og segl i Det gamle Israel, også på slike som også omfattt eierens hebraiske navn. Også her kan slangesymbolet ha vært tenkt som beskyttelse.
sjøuhyrer
I flere kulturer finner vi forestillinger om slanger/drager som symboliserer det truende havet, da i mannlig versjon (i motsetning til Tiamat, som var opphave til liv), symbolisert gjennom sjøuhyret Jam (havet) i Kanaan eller Leviatan i bibeltekstene. I mange religioner finnes forestillinger om guder (Baal, Seth, Jahve) som kjemper mot slanger og sjømonstere. Dette er også blitt et populært motiv i kunsten.
