Young-planen var planen for Tysklands betaling av krigserstatninger etter første verdenskrig, vedtatt i august 1929 til avløsning av Dawes-planen.
Young-planen fastsatte en 59-årig avbetalingsperiode. I alt skulle Tyskland betale 36,5 milliarder Reichsmark. Den internasjonale oppgjørsbank i Basel skulle oppsamle og fordele erstatningssummene.
I forhold til Dawes-planen betydde Young-planen en lettelse for Tyskland, idet årsbidragene var mindre og den finansielle kontrollen utenfra bortfalt. Likevel så ikke Tyskland seg i stand til å oppfylle planens forpliktelser allerede i 1931.
Hoover-moratoriet satte Young-planen foreløpig ut av funksjon, og på grunn av de følgende begivenheter mistet den sin betydning.
Navnet er etter den amerikanske finansmann Owen D. Young (1874–1962).
