Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 16. november 2018. Artikkelen endret 46 tegn fra forrige versjon.

Banesykling er en konkurransegren i sykkelsport med ulike fartsøvelser på spesielle sykkelbaner, velodromer.

Velodromer har to langsider og to mer eller mindre kraftig dosserte svinger, vanligvis innendørs. I internasjonale mesterskap er indre baneomkrets som regel 200, 250 eller 333 m med nesten 50° helning øverst i svingene. Hastigheten kan bli over 80 km/h. Kjørebanen er av tre (inne) eller betong/asfalt (ute), tidligere også grusbaner. Banesykler er lettere enn landeveissykler (ned til 6 kg), har fast nav uten frihjul og gir og mangler bremser.

Den eldste baneøvelsen er sprint, et parløp etter utslagsmetoden. Distansen er vanligvis 1000 m, i innbyrdes oppgjør går den som først vinner to løp videre. Underveis er det mye taktisk kjøring, og syklistene kan stoppe helt opp og sitte balanserende på sykkelen for å tvinge motstanderen til å kjøre forbi. Det kjøres vanligvis for fullt kun de siste 200 m, hvor tiden tas. VM-øvelse fra 1895 (kvinner 1958). I 1000 m temporitt (kvinner 500 m) med enkeltstart gjelder det å kjøre raskest mulig. VM-øvelse fra 1966 (kvinner 1995).

Forfølgelsesritt er også et parløp etter utslagsmetoden. Distansene er 4000 m for menn (profesjonelle tidl. 5000 m) og 3000 m for kvinner. Konkurrentene starter rett overfor hverandre på hver sin side av banen. Det gjelder å minske avstanden til syklisten foran, og rittet avgjøres før mål hvis en syklist blir innkjørt av sin motstander. VM-øvelse fra 1946 (kvinner 1958). I lagforfølgelse starter to firemannslag. VM-øvelse menn fra 1962.

Lagsprint (olympisk sprint) for tremannslag er et temporitt over tre runder hvor to lag konkurrerer mot hverandre og starter på hver sin side av banen som i forfølgelsesritt. De to første rytterne på hvert lag trekker hver sin runde og gir seg deretter, mens tredjemann fullfører hele løpet. VM-øvelse menn fra 1995.

Poengritt er 40 km langt (kvinner 24/25 km) med fellesstart av over 20 syklister. Underveis får man poeng for innlagte spurter i visse runder. VM-øvelse fra 1980 (kvinner 1988). Madison et slags poengritt for tomannslag (menn) over ca. 50 km, hvor rytterne veksler om å sykle. VM-øvelse fra 1995. Keirin er en form for sprint over 2 km hvor rundt åtte ryttere starter samtidig. Farten trekkes gradvis opp av en ledende motorsykkel før rytterne slippes løs i en spurt. Keirin er en meget populær profesjonell japansk konkurranseform, som arrangeres som veddeløp. VM-øvelse fra 1980 (kvinner 2002).

Scratch er fellesstartritt over en lang distanse (menn 15 km, kvinner 10 km), hvor det gjelde å komme først til mål. VM-øvelse fra 2002 (begge kjønn). Andre øvelser er seksdagersritt og sprint tandemsykling, samt stayerritt over lange distanser, bl.a. med motorpace, hvor man kjører bak en motorsykkel som minsker luftmotstanden betraktelig. I eliminasjonssykling blir sistemann i hver sprint tatt ut av løpet. I banesykling er også individuelle rekordforsøk på forskjellige distanser vanlig, særlig kjent er distanserekorden etter 1 times kjøring.