Oriya skrift, brukes til å skrive språket oriya, utviklet fra brahmi-skriften, via kalinga-skriften. Den eldste kjente innskriften, fra 1051, er i kalinga-skriften. Oriyaskriften kjennetegnes ved runde former, ettersom den tidligere ble skrevet på palmeblader som sprakk ved rette linjer.
Konsonanter
Grunnkonsonanter
|
କ |
ଖ |
ଗ |
ଘ |
ଙ |
|
|
k |
kh |
g |
gh |
ṅ |
|
|
ଚ |
ଛ |
ଜ |
ଝ |
ଞ |
|
|
c |
ch |
j |
jh |
ñ |
|
|
ଟ |
ଠ |
ଡ |
ଢ |
ଣ |
|
|
ṭ |
ṭh |
ḍ |
ḍh |
ṇ |
|
|
ତ |
ଥ |
ଦ |
ଧ |
ନ |
|
|
t |
th |
d |
dh |
n |
|
|
ପ |
ଫ |
ବ |
ଭ |
ମ |
|
|
p |
ph |
b |
bh |
m |
|
|
ଯ |
ୟ |
ର |
ଲ |
ଳ |
ଵ |
|
y |
ȳ |
r |
l |
ḷ |
v |
|
ଶ |
ଷ |
ସ |
ହ |
ଡ଼ |
ଢ଼ |
|
ś |
ṣ |
s |
h |
ṛ |
ṛh |
Bokstavene y og j uttales begge /j/ [ʤ], mens lyden /y/ [j] skrives med bokstaven ȳ.
Både b og v uttales /b/, men i konsonantsammensetninger uttales v som /w/.
Bokstavene ś, ṣ og s uttales alle /s/.
Uttalen til bokstavene ଡ଼ og ଢ଼ er så nær de tilsvarende bokstavene uten prikk at de byttes på i skrift. For eksempel kan språkets navn skrives både med og uten prikk: ଓଡ଼ିଆ .
sammensatte konsonanter
Når konsonanter skal uttales uten vokal mellom, skrives de sammensatt.
Dette kan skje ved at den andre konsonanten skrives under den første konsonanten, f.eks. ଶ /ś/ + ଚ /c/ skrives sammensatt ଶ୍ଚ og ସ /s/ + ତ /t/ skrives sammensatt ସ୍ତ.
Men sammenskrivningene kan også skille seg mer fra de to konsonantene som er sammenskrevet, for eksempel ଙ /ṅ/ + ଗ /g/ skrives ଙ୍ଗ.
Her er en oversikt over de vanligste konsonantsammenskrivningene i oriya:
|
କ୍କ |
କ୍ତ |
କ୍ଳ |
କ୍ଵ |
କ୍ଷ |
ଗ୍ନ |
ଗ୍ମ |
ଘ୍ନ |
ଙ୍କ |
ଙ୍ଗ |
|
kk |
kt |
kḷ |
kv |
kṣ |
gn |
gm |
ghn |
ṅk |
ṅg |
|
ଙ୍ଖ |
ଙ୍ଘ |
ଚ୍ଚ |
ଚ୍ଛ |
ଜ୍ଜ |
ଜ୍ଞ |
ଞ୍ଚ |
ଞ୍ଛ |
ଞ୍ଜ |
ଞ୍ଝ |
|
ṅkh |
ṅgh |
cc |
cch |
jj |
jñ |
ñc |
ñch |
ñj |
ñjh |
|
ଟ୍ଟ |
ଣ୍ଟ |
ଣ୍ଠ |
ଣ୍ଡ |
ଣ୍ଢ |
ଣ୍ଣ |
ତ୍କ |
ତ୍ତ |
ତ୍ନ |
ତ୍ପ |
|
ṭṭ |
ṇṭ |
ṇṭh |
ṇḍ |
ṇḍh |
ṇṇ |
tk |
tt |
tn |
tp |
|
ତ୍ମ |
ତ୍ଵ |
ତ୍ସ |
ଦ୍ଘ |
ଦ୍ଦ |
ଦ୍ଧ |
ଦ୍ଭ |
ଦ୍ମ |
ଦ୍ଵ |
ନ୍ତ |
|
tm |
tv |
ts |
dgh |
dd |
ddh |
dbh |
dm |
dv |
nt |
|
ନ୍ଥ |
ନ୍ଦ |
ନ୍ଧ |
ନ୍ନ |
ନ୍ମ |
ପ୍ତ |
ପ୍ନ |
ପ୍ଳ |
ବ୍ଜ |
ବ୍ଦ |
|
nth |
nd |
ndh |
nn |
nm |
pt |
pn |
pḷ |
bj |
bd |
|
ମ୍ପ |
ମ୍ଫ |
ମ୍ବ |
ମ୍ଭ |
ମ୍ମ |
ଳ୍ପ |
ଲ୍ଲ |
ଶ୍ଛ |
ଶ୍ଵ |
ଶ୍ଚ |
|
mp |
mph |
mb |
mbh |
mm |
ḷp |
ll |
śch |
śv |
śc |
|
ଷ୍କ |
ଷ୍ଟ |
ଷ୍ଠ |
ଷ୍ଣ |
ଷ୍ପ |
ଷ୍ଫ |
ଷ୍ମ |
ସ୍କ |
ସ୍ଖ |
ସ୍ତ |
|
ṣk |
ṣṭ |
ṣṭh |
ṣṇ |
ṣp |
ṣph |
ṣm |
sk |
skh |
st |
|
ସ୍ଥ |
ସ୍ନ |
ସ୍ପ |
ସ୍ଫ |
ସ୍ମ |
ସ୍ଵ |
ହ୍ଲ |
ହ୍ର |
|
|
|
sth |
sn |
sp |
sph |
sm |
sv |
hl |
hr |
|
|
Den sammensatte konsonanten କ୍ଷ /kṣ/ uttales [kʰʲ], altså som en palatalisert aspirert k, skrives for eksempel ଶିକ୍ଷକ 'foreleser' /śikṣaka/, men uttales [sikʰʲɔkɔ].
ଜ୍ଞ /jñ/ uttales [ɡɡʲ~], altså som en palatalisert dobbelt g med påfølgende nasalisering av vokalen, for eksempel skrives ଜ୍ଞାନ 'viten' /jñāna/, men uttales [ɡɡʲãnɔ].
Bokstaven ର /r/ som første ledd i en sammensetning har vanligvis form som en hake oppe til høyre over påfølgende konsonant, for eksempel ର୍କ /rk/.
Som andre ledd i en sammensetning står /r/ som en vinkel under konsonanten: ଗ୍ର /gr/, ପ୍ର /pr/.
Sammensetninger med ହ /h/ gjør konsonanten aspirert, selv om h skrives først, for eksempel uttales ହ୍ଲ /hla/ som /lhɔ/ og ହ୍ର /hra/ som /rhɔ/, og selv sammensetningen ହୄ /hru/, hvor ru egentlig er et vokaltegn, uttales som aspirert r /rhu/. Unntak er sammensetningene ହ୍ମ /hm/, ହ୍ଵ /hv/ og ହ୍ଯ /hy/, som i stedet uttales som dobbeltkonsonanter /mm/, /vv/ og /yy/.
Det er også mulig å skrive flere enn to konsonanter sammen, for eksempel କ୍ଷ୍ମ /kṣm/. Her er en oversikt over de vanligste sammensetningene av flere enn to konsonanter:
|
କ୍ଷ୍ମ |
ଜ୍ଜ୍ଵ |
ତ୍ସ୍ନ |
ନ୍ତ୍ର |
ମ୍ଭ୍ର |
ସ୍ତ୍ର |
|
kṣm |
jjv |
tsn |
ntr |
mbhr |
str |
Vokaler
SELVSTENDIGE VOKALER
Når en stavelse består av vokal uten begynnerkonsonant brukes egne fulle tegn for vokalene. Disse er:
|
ଅ |
ଆ |
ଇ |
ଈ |
ଉ |
ଊ |
ଋ |
ଏ |
ଐ |
ଓ |
ଔ |
|
ɔ |
a |
i |
i |
u |
u |
ru |
e |
ɔi |
o |
ou |
ଇ , ଈ, ଉ og ଊ viste opprinnelig kort og lang vokal, men i dag er uttalen lik.
Skriften har også tegn for lang vokalisk r (ୠ), samt kort (ଌ) og lang (ୡ) vokalisk l, men de har bare historisk betydning og brukes ikke i noen ord i dag.
Vokaltegn
Åpen o (ɔ) er grunnvokal. Den skrives ikke, men uttales etter hver konsonant som ikke har annet vokaltegn.
Andre vokaler enn den innebygde ɔ skrives med tegn som føyes til grunnkonsonantene, enten selvstendig ved siden av konsonanten eller sammenhengende med denne – her sammen med konsonanten k som eksempel:
|
କା |
କି |
କୀ |
କୁ |
କୂ |
କୃ |
କେ |
କୈ |
କୋ |
କୌ |
|
ka |
ki |
ki |
ku |
ku |
kru |
ke |
kɔi |
ko |
kou |
Vokalene har sine plasser foran, over, under, etter eller også på flere kanter av konsonanten, men de uttales alltid etter konsonanten.
i, som skrives som en bue over konsonanten, har med visse konsonanter form som en hake under konsonanten, for eksempel ଥି /thi/, ଧି /dhi/ og også ଖି /khi/ – som dessuten kan skrives med buen.
Andre tegn
En liten runding, som kalles ଅନୁସ୍ଵାର /ɔnusvɔrɔ/, står for lyden ng /ṅ/: ସିଂହ /siṅha/ 'løve' og også for nasal fra samme rad som neste konsonant. For eksempel ସଂପର୍କ /saṅparka/ 'forbindelse' uttales [sɔmpɔrkɔ] fordi nasalen i samme rad som ପ er /m/.
Tegnet ଚନ୍ଦ୍ରବିନ୍ଦୁ /cɔndrɔbindu/ viser nasalisering av vokal, som i lydskriften vises med ~ over vokalen: ଉଆଁସ /uãsa/ 'nymåne'. Oriya har nesten ingen ord med nasale diftonger.
To rundinger i form som et kolon (ଃ) kalles ବିସର୍ଗ /visɔrgɔ/ og står for -h, en /h/ etter vokal, enten i utlyd eller i slutten av en stavelse:
Når en konsonant skal uttales uten den innebygde vokalen ɔ, settes tegnet ହଲନ୍ତ /hɔlɔntɔ/ (୍) under konsonanten: ସତ୍ /sɔt/ 'god'. I utlyd er det også vanlig at den innebygde vokalen ikke uttales uten at dette tegnet skrives under konsonanten.
Tall
|
୧ |
୨ |
୩ |
୪ |
୫ |
୬ |
୭ |
୮ |
୯ |
୦ |
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
0 |
