Versj. 24
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 3. januar 2019. Artikkelen endret 41 tegn fra forrige versjon.

Edvard Munch var en norsk maler og grafiker. Påvirket av symbolismen beveget Munch seg bort fra naturalismen, og søkte gjennom personlige fremstillinger å uttrykke det moderne menneskets psykiske liv. Han samlet disse bildene i det han kalte Livsfrisen, der han behandlet sentrale eksistensielle temaer som kjærlighet, livsangst og død. Skrik (1893) er blitt stående som et ikonisk uttrykk for en fin-de-siècle livsinnstilling, preget av fremmedgjøring og angst. Munchs uttrykksfulle kunst kom til å øve innflytelse på den tyske ekspresjonismen.

Edvard Munchs far, Christian Munch, var lege, bror av historikeren P. A. Munch. Kort etter guttens fødsel flyttet familien til Oslo. Morens og den eldste søsterens tidlige død satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn. Sammen med farens religiøse grublerier og egen sykelighet var dette med på å gi hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse.

Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg 1880 for å bli maler, og var fra 1881 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen. I 1882 leide han atelier i «Pultosten», bygården Lille Grensen 7, sammen med andre unge kunstnere, hvor de fikk veiledning av Christian Krohg. Krohg ble, ved siden av Frits Thaulow og Hans Heyerdahl, hans nærmeste maleriske forbilde.

Munch deltok på Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883, og året etter malte han samme sted sitt første modne arbeid, Morgen. Bildet viser en ung, halvkledd pike på sengekanten; en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie. En ny malerisk stil, bort fra naturalismens bundethet, bryter gjennom med Det syke barn (1885–86, senere ofte gjentatt), der et smertelig gjenopplevd barndomsminne har funnet en uttrykksform av sjelden enkelhet og strenghet. De samtidig malte, nå tapte utgaver av Pubertet og Dagen derpå kjennes fra senere gjentagelser (1894–95).

Flere strømninger løper fra nå av gjennom noen år jevnsides i Munchs kunst. I bilder som Vår og det inntrengende portrettet av Hans Jæger (begge 1889) utfolder han en virkelighetsnær studiekunst, mens de blendende lysfylte Karl Johan-bildene viser innflytelse fra impresjonismen og pointillismen.

Høsten 1889 reiste Munch til Paris etter å ha fått tildelt Statens kunstnerstipend. Her fulgte han i kort tid undervisningen ved Léon Bonnats malerskole. Vinteren og våren 1890 oppholdt han seg i St. Cloud og Paris, og ble kjent med den danske dikteren Emanuel Goldstein, som introduserte ham for fransk symbolistisk poesi. Inspirert av den franske symbolismen, begynner Munch å male bilder fylt av nordisk melankoli og naturmystikk. Fjordnaturen i Åsgårdstrand, der han fra 1889 gjerne tilbrakte somrene, gir med sin lange buktende strandlinje hans mange billeddiktninger over Pan og Eros deres suggestive stemningsmakt og musikalske klangbunn, i bilder som for eksempel Aftenstund (1888) og Stormen (1893).

Munchs særegne og originale stil tar form i begynnelsen av 1890-årene. Bildene frigjør seg nå fra naturalismens bestrebelse på å etterligne naturen, og får en tydelig stil med svungne linjer og farger som samler seg i større flater. De svungne linjene er beslektet med art nouveau, men tjener hos Munch en mer psykologisk enn dekorativ hensikt. Munchs stil er også beslektet med syntetismen, som i reaksjon mot impresjonismen søkte et dekorativt og idéfylt maleri. Munchs symbolisme kommer til uttrykk i Livsfrisen, som var idémalerier som Munch malte fra begynnelsen av 1890-årene. De vokser ut av den besjelede naturopplevelsen som finnes i mange av hans bilder fra Åsgårdstrand, og de preges av bohemkretsens opptatthet av kjærlighet og erotikk. Livsfrisens bildertar opp temaer som kjærlighet, livsangst og død.

Bildeserien ble første gang stilt ut i Verein Berliner-Künstler i Berlin høsten 1892, der Munch kom til å tilbringe årene 1892 – 1895 i inspirerende samvær med blant andre August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Gustav Vigeland, Stanislaw Przybyszewski, Julius Meier-Graefe. Under tittelen Studie til en serie: Kjærligheten presenterte Munch bilder som Kyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere. Livsfrisen ble i de følgende år økt med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket Skrik (1893), Aften på Karl Johan, Stemmen, Aske, Livets dans og – som en slags sammenfatning av Munchs eiendommelig ambivalente syn på kvinnen – den store komposisjonen Kvinnen i tre stadier (1894). På Sezession i Berlin 1902 talte Livsfrisen 22 motiver.

I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. De første tresnittene trykket han i 1896 i Paris, der han bodde i 1896-1897. Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk. Hans grafiske verk omfatter over 700 arbeider, derav ca. 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er innholdsmessig nært knyttet til maleriene.

Munch har også en stor produksjon av portretter, mange av dem i helfigur. Etter et kort besøk i Paris våren 1885 oppstod det staselige helfigurportrettet av maleren Karl Jensen-Hjell, mens han malte portrettet av søsteren Inger i 1892. Senere fulgte en serie med mannsportretter i helfigur, slik som Franskmannen (1901), Tyskeren (1904), Walter Rathenau (1907), Ernest Thiel 1907, Helge Rode (1908), Jappe Nilssen (1909) og Thorvald Stang (1909). Flere av disse er malt i Tyskland, der Munch levde i årene 1901-1908. Han hadde en viktig mesen i Max Linde i Lübeck og malte dekorative friser til Max Reinhardts Kammerspieltheater (1907) i Berlin.

Munch malte gjennom hele sin karriere en rekke selvportretter. Selvportrettet fra 1886 viser ham som en arrogant bohem, mens vi møter en mer innadvendt kunstner i Selvportrett med sigarett (1895). Særlig gripende er selvportrettene fra alderdommen, slik som Nattvandreren (1924) og Mellom klokken og sengen (1940-1943).

Preget av 1890-årenes emosjonelle farge og mykt omsluttende, bølgende kontur er også landskaper som Måneskinn (1893), Hvit natt (1901) og Pikene på broen (1899). Noen av arbeidene fra århundrets første tiår som Begjær, Sjalusi og Marats død vitner om den nervekrisen Munch nå gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold hos Dr. Jacobson i København 1908–09.

Etter sitt nervøse sammenbrudd i 1908 maler Munch mindre av de symbolistiske bildene som han hadde blitt berømt for i 1890-årene, og fremstiller nå mer positive og fargesterke bilder med utgangspunkt i naturobservasjon. Omslaget begynner rundt 1905, da Munch igjen begynte å male natur i friluft. Hans badebilder, hvor mannlig kraft og sunnhet formidles, er typiske eksempler på den nye stilen. I 1908 malte han den tredelte komposisjonen Badende menn, mens Badende mann kom ti år seinere, i 1918.

I 1909 flyttet Munch til Kragerø, og han gikk med gjenvunne krefter løs på den veldige oppgaven å male Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, etter at han under sterk strid hadde seiret i konkurransen. Salen ble innviet 1916 og kom snart til å stå som et hovedverk i norsk monumentalmaleri.

Senere fulgte de monumentale arbeidsskildringene Arbeidere i sne (1913–14), Arbeidere på hjemvei (1913–15) og Sementblandere (1920). Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo (1921–22). Den samme hyllest til livets byggende og groende krefter som i Auladekorasjonene, uttrykt i et svulmende rikt og frodig fargespråk, finner vi i andre bilder fra samme tid, i snøbilder og gatescener fra Kragerø, strandbilder og innhøstingsmotiver som Høstarbeid og Mannen i kålåkeren. I 1920-årene kommer en romantisk tilbakeskuende stemning til uttrykk i blå vinternattbilder fra EkelySkøyen i Oslo, Munchs hjem siden 1916; motiver fra Livsfrisen dukker opp igjen, og gamle bohem-minner får ny form i bilder som Bohemens bryllup og Bohemens død (1925–26). Praktfulle kvinneakter som Morgen, middag, aften, natt oppstår samtidig.

Den største samling av hans arbeider eier Munch-museet i Oslo. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke hovedverker, og et fyldig utvalg av hans grafikk, Bergen Kunstmuseum eier malerier og vel 100 grafiske blad. Munch er også representert i de øvrige nordiske hovedmuseer og i mange tyske og sveitsiske samlinger, rikest i Kunsthaus Zürich.

Nasjonalgalleriets Skrik ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter ca. tre måneder. I august 2004 ble Munch-museets Skrik og maleriet Madonna stjålet av bevæpnede ranere; bildene ble funnet to år senere.

Edvard Munch er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Verk År Plassering
Karl Jensen-Hjell 1885
Det syke barn 1885–86 NM/NG
Inger på stranden 1889 BK
Hans Jæger 1889 NM/NG
Vår 1889 NM/NG
Inger 1892 NM/NG
Aften på Karl Johan 1892 BK
Stormen 1893 Museum of Modern Art, N.Y.
Skrik 1893 NM/NG og M-m (stjålet 2004)
Vampyr 1893 Munch-museet og Göteborgs Konstmuseum m.fl
Måneskinn 1893 NM/NG
Stemmen 1893 Museum of Fine Arts, Boston
Pubertet 1894 NM/NG
Dagen derpå 1894 NM/NG
Madonna 1894 NM/NGog M-m (stjålet 2004)
Kvinnen i tre stadier 1894 BK
Angst 1894 M-m
Døden i sykeværelset 1895 NM/NGog M-m
Arv I 1897–99 M-m
Livets dans 1900 NM/NG
Hvit natt 1901 NM/NG
Pikene på bryggen 1899 NM/NG
Amor og Psyke 1907 M-m
Tre livsaldre 1908 M-m
Dr. Jacobsen M-m
Aula-dekorasjonene 1909–16 Universitetet i Oslo
Livet 1910 Oslo rådhus
Galopperende hest 1912 M-m
Arbeidere i sne 1913–15 M-m
Arbeidere på hjemvei 1913–15 M-m
Dødskamp 1915 Statens Museum for Kunst, København
Mannen i kålåkeren 1916 NM/NG
Badende mann 1918 NM/NG
Selvportrett i spanskesyken 1919 NM/NG
Freia-dekorasjonene, Oslo 1921–22
Stjernenatt 1924 M-m
Mefisto I og II 1935 M-m
Nattevandreren, selvportrett 1939 M-m
Mellom klokken og sengen 1940 M-m

M-m = Munch-museet i Oslo, NM/NG = Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, BK = Bergen Kunstmuseum, tidligere Rasmus Meyers Samlinger.

Raderinger
Det syke barn 1894
Kyss 1895
Madonna 1895
Sigbjørn Obstfelder 1897
Lindemappen 1902
Litografier
Selvportrett med knokkelarm 1895
Madonna 1895
Det syke barn 1896
August Strindberg 1896
Synden 1901
Damen med brosjen 1903
Alfa og Omega-mappen 1909
Tresnitt
Angst 1896
Kyss 1897
Kvinner på stranden 1898
De ensomme 1899
Bønn 1902
Pikene på broen 1920
Birgitte 1931
  • Bruteig, Magne: Munch : tegneren, 2004, isbn 82-03-22984-0, Finn boken
  • Eggum, Arne: Edvard Munch : malerier, skisser og studier, 1983
  • Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990
  • Eggum, Arne: Edvard Munch og hans modeller 1912–1943, 1988
  • Eggum, Arne: Munch og fotografi, 1987
  • Hodin, J.P.: Edvard Munch : Nordens genius
  • Langaard, Ingrid Lindbäck: Edvard Munch – modningsår, 1960
  • Lerheim, Karen E. & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise: en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002
  • Næss, Atle: Munch : en biografi, 2004
  • Prelinger, Elizabeth: Edvard Munch : master printmaker, 1983
  • Schiefler, Gustav: Edvard Munch : das graphische Werk 1906–1926, 1928
  • Schiefler, Gustav: Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, 1907
  • Skedsmo, Tone: Edvard Munch i Nasjonalgalleriet, 1998
  • Stang, Ragna: Edvard Munch : mennesket og kunstneren, 1977
  • Stenersen, Rolf: Edvard Munch : nærbilde av et geni, 2005 (1. norske utg. 1945)
  • Thiis, Jens: Edvard Munch og hans samtid, 1933
  • Willoch, Sigurd: Edvard Munchs raderinger, 1950
  • Woll, Gerd: Edvard Munch : samlede malerier : catalogue raisonné, 2008, 4 b
  • Woll, Gerd: Edvard Munch : the complete graphic works, 2001