Versj. 35
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 18. januar 2019. Artikkelen endret 8 tegn fra forrige versjon.

Regjeringen Solberg ble dannet i 2013 og ledes av statsminister Erna Solberg (H). Regjeringen er en koalisjonsregjering som fra 2018 er sammensatt av Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp) og Venstre (V). Høyre har i tillegg til statsministeren ni statsråder, Fremskrittspartiet sju og Venstre tre.

I januar 2019 ble det avgjort at Kristelig Folkeparti skulle tre inn som det fjerde regjeringspartiet. Denne utvidelsen innebærer at regjeringen for første gang får et flertall på Stortinget bak seg.

Erna Solbergs regjering tiltrådte etter stortingsvalget i 2013, først bestående av Høyre og Frp.

For stortingsperioden 2013–2017 inngikk de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre. De fire partiene hadde til sammen flertall på Stortinget med 96 mandater. Også etter stortingsvalget i 2017 ledet Erna Solberg en mindretallsregjering. Kristelig Folkeparti ønsket da ikke lenger en forpliktende samarbeidsavtale.

Venstre innledet samme høst sonderinger med Høyre og Fremskrittspartiet om regjeringssamarbeid. På nyåret 2018 var de tre partiene enige om å regjere sammen, med Solberg som statsminister.

17. januar 2018 trådte Venstre inn i Solberg-regjeringen med tre statsråder. Men Solberg-regjeringen var fortsatt en mindretallsregjering med 80 mandater i Stortinget. Regjeringen ble samtidig utvidet fra 19 til 20 medlemmer.

I januar 2019 ble det avgjort at Kristelig Folkeparti skulle tre inn som det fjerde regjeringspartiet, etter vel to ukers forhandlinger på Granavolden på Hadeland. Denne utvidelsen innebar at regjeringen fikk et flertall på Stortinget, og det politiske Norge gikk inn i en helt ny situasjon.

Regjeringserklæringen avtalt mellom de fire partiene ble lagt fram den 17. januar.

Fra 31. august 2018 består Solberg-regjeringen av statsministeren og 19 statsråder.

I perioden 2013–2018 ble det foretatt flere utskiftninger og omrokeringer av statsråder. Den første store endringen skjedde i ekstraordinært statsråd 16. desember 2015. Sylvi Listhaug (Frp) gikk av som landbruks- og matminister og ble avløst av Jon Georg Dale (Frp). Listhaug tiltrådte i en nyopprettet statsrådsstilling som innvandrings- og integreringsminister.

Vidar Helgesen (H) gikk av som EØS- og EU-minister ved Statsministerens kontor og ble ny klima- og miljøminister etter Tine Sundtoft (H) som gikk ut av regjeringen. Elisabeth Aspaker (H) gikk av som fiskeriminister og ble ny EØS- og EU-minister. Per Sandberg (Frp) overtok som fiskeriminister.

Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) ble ny kulturminister etter Thorhild Widvey (H) som gikk ut av regjeringen.

Anniken Hauglie (H) overtok som ny arbeids- og sosialminister etter Robert Eriksson (Frp) som trådte ut av regjeringen

Den neste endringen i regjeringens sammensetning skjedde i ekstraordinært statsråd 20. desember 2016. Per-Willy Amundsen (Frp) ble ny justis- og beredskapsminister etter Anders Anundsen (Frp) som gikk ut av regjeringen.

Terje Søviknes (Frp) overtok som olje- og energiminister etter Tord Lien (Frp) som trådte ut av regjeringen.

Frank Bakke-Jensen (H) ble ny EØS- og EU-minister etter Elisabeth Aspaker (H) som gikk ut av regjeringen.

I statsråd 20. oktober 2017 ble Ine Marie Eriksen Søreide (H) ny utenriksminister etter Børge Brende (H) som trådte ut av regjeringen. Frank Bakke-Jensen (H) gikk av som EØS- og EU-minister og ble ny forsvarsminister. Marit Berger Røsland (H) overtok som ny EØS- og EU-minister.

Henrik Asheim (H) ble for tidsrommet 15. september 2017 til 26. november 2017 konstituert som kunnskapsminister i Torbjørn Røe Isaksens permisjonsperiode.

17. januar 2018 trådte Venstre inn i Solberg-regjeringen med tre statsråder. Regjeringen ble samtidig utvidet fra 19 til 20 medlemmer. Vidar Helgesen (H) gikk av som klima- og miljøminister, Per-Willy Amundsen (Frp) som justis- og beredskapsminister, Solveig Horne (Frp) som barne- og likestillingsminister og Marit Berger Røsland (H) som EØS- og EU-minister.

Den nyopprettede stillingen som eldreminister ble lagt inn under Helse- og omsorgsdepartementet. Stillingen som bistands- og utviklingsminister ble lagt inn under Utenriksdepartementet. Kunnskapsdepartementet ble delt mellom to statsråder, en for utdanning og integrering, og en for forskning og høyere utdanning.