Zhou Enlai, kinesisk politiker. Han var blant de fremste lederne i Kinas kommunistparti og var Kinas statsminister fra 1949 til 1976.
Bakgrunn
Zhou ble født i Shaoxing, Zhejiang, i en embetsmannsfamilie, og studerte i Japan. Han var med i den revolusjonære studentbevegelsen i 1919 og satt et år i fengsel. I 1920 dro han til Frankrike for å studere; opprettet kommunistgrupper blant kinesere i Europa. I 1924 ble han politisk kommissær ved Whampoa krigsskole i Guangzhou. Krigsskolen ble ledet av Chiang Kai-shek, som fra 1925 var leder av Guomindang (nasjonalistene).
Borgerkrigen mot nasjonalistene
Etter kommunistenes brudd med Chiang og nasjonalistene i 1927 organiserte Zhou en arbeiderreisning i Shanghai, men måtte flykte til kommunistsenteret Wuhan, der han kom inn i partiets politbyrå. Under borgerkrigen mellom kommunister og nasjonalister var han politisk kommissær ved den røde hærs hovedkvarter i Jiangxi og deltok i «Den lange marsjen» til Yan'an.
Zhou ledet i 1936 forhandlingene som førte til samarbeid med Chiang i krigen mot Japan. I årene 1937–1945 var Zhou kommunistenes representant hos nasjonalistregjeringen i Chongqing, der han i 1946 også forhandlet med USA om en koalisjon mellom kommunistene og nasjonalistene. Borgerkrigen ble imidlertid gjenopptatt.
Statsminister i folkerepublikken
Zhou var statsminister i Folkerepublikken Kina fra opprettelsen i 1949, da kommunistene seiret over nasjonalistene. Han var dessuten utenriksminister til 1958. Under kulturrevolusjonen i 1966–1968 var Zhou den viktigste stabiliserende faktoren. Fra 1969 var han medlem av politbyråets faste utvalg. Han spilte en sentral rolle i normaliseringen av forholdet til USA. Zhou var en fremragende forhandler og må regnes blant de store politiske ledere.
Zhou Enlai var gift med Deng Yingchao og de hadde sammen Li Peng som adoptivsønn.
