fjellsystem i det indre Asia, Jordens høyeste fjellkjede, strekker seg fra Afghanistan i vest i en ca. 2500 km lang og 100–300 km bred bue mot øst. Himalaya henger i vest sammen med Karakorum og Hindukush, i øst går den over i en rekke fjellkjeder som fortsetter fra Tibet mot sør og sørøst. Ved elven Sutlej, som i en dyp dal går tvers gjennom hele systemet, deles Himalaya i en mindre, vestlig og en større, østlig del. Himalaya utgjør en slags «mur» som skiller Det indiske subkontinent fra resten av Asia.
Sørranden er skarp, da fjellsystemet reiser seg bratt opp fra Indias lavland i tre markerte trinn. Det nederste trinnet består av de 1000–1500 m høye Siwalik Hills, det mellomste av Lille Himalaya, et fjellplatå opptil 3000 moh., og det øverste av det forrevne fjellandskapet Store Himalaya, med dype daler mellom verdens høyeste topper.
Geologi
Himalaya er dannet som ledd i den store tertiære foldning, som også omfattet bl.a. Alpene. Geologisk sett er Himalaya bygd opp av skyveflak (dekker) som er skjøvet, det ene opp på det andre; bevegelsen gikk fra nord mot sør. Ved sørranden ligger det underste skyveflaket over tertiære sandsteiner, som ble avleiret i en senkning på sørsiden av fjellkjeden. Det øverste skyveflaket i Sentral-Himalaya har underst en 10 km tykk plate av omvandlede prekambriske bergarter som overleires i flere tusen meter av fossilførende sedimenter av alder fra kambrium til tertiær. I toppen av Mount Everest er det kalkstein, sannsynligvis fra karbon–perm, med fossile sjødyr.
Klima
Himalaya er kanskje den viktigste klimagrense på Jorden, idet fjellene skiller mellom det store sørasiatiske monsunområdet og det indre Asias stepperegion med utpreget innlandsklima. Sør for Himalaya, i India, er det varmt året rundt, og monsunen gir særlig i øst svære nedbørmengder. I nord derimot er vinteren meget kald og sommeren forholdsvis varm, mens nedbøren er svært liten. Snøgrensen ligger således lavere på sørsiden av kjedene (gjennomsnittlig høyde 4600 moh.), enn på nordsiden (5400 moh.) fordi snøfallet i nord er mye mindre.
Planteliv
I vegetasjonen kan man skille ut flere belter. Det vokser tropisk skog med fikentrær, trebregner m.m. til 900 m høyde, subtropisk skog med eviggrønn eik opptil 2100 moh., videre oppover temperert løvskog og enda høyere bartrær til tregrensen, som ligger på 3500–4000 moh. Den høyestvoksende blomsterplanten i Himalaya er nellikplanten Arenaria bryophylla, som er funnet opptil 6180 moh., på Mount Everest.
Dyreliv
Dyregeografisk danner Himalaya et skille mellom den orientalske og den palearktiske region. Av dyr finnes det på sørsiden i de lavere områder aper, rovdyr av katte- og hundefamilien og mange fugler, høyere opp kragebjørn og tibetanske dyrearter som jak (jakokse), snøleopard, steinbukk, moskushjort og flere. Enkelte fuglearter går opp til over 6000 moh. (alpekaie sett opp til 8200 moh.); hardføre insekter, edderkopper og midd nesten til 7000 moh.
Bosetning og næringsliv
Bosetningen er tynn, unntatt i de nedre delene av sørvendte daler, hvor innbyggerne driver et til dels intensivt jordbruk. Hvete kan i sør dyrkes til en høyde av 3500 moh., bygg enda høyere. I de lavere dalslettene dyrkes ris om sommeren, bygg eller hirse om vinteren. De viktigste husdyr er jakokser, sauer og geiter, som til dels beiter høyt til fjells i den varme årstid, men blir drevet mot lavlandet om vinteren. På de sørlige lavere kjeder ligger byene Darjeeling, Dharmsala, Dalhousie og Simla. Deler av Himalaya var lenge stengt for turisme.
Det er en rekke pass, men for samferdselen er bare få av betydning.
Høye topper
Oversikten omfatter alle topper over 8000 moh., samt en del kjente topper over 7000 moh. Tallene referer til kartet ovenfor.
| 1 | Mount Everest | 88441 |
| 2 | K 2 | 8611 |
| 3 | Kanchenjunga | 8598 |
| 4 | Lhotse | 8511 |
| 5 | Makalu | 8481 |
| 6 | Cho Oyu | 8201 |
| 7 | Dhaulagiri | 8167 |
| 8 | Manaslu | 8163 |
| 9 | Nanga Parbat | 8126 |
| 10 | Annapurna | 8078 |
| 11 | Hidden Peak (Gasherbrum I) | 8068 |
| 12 | Broad Peak | 8047 |
| 13 | Gasherbrum II | 8035 |
| 14 | Gosainthan | 8012 |
| Nanda Devi | 7817 | |
| Namcha Barwa | 7755 | |
| Tirich Mir | 7690 | |
| Kula Kangri | 7554 | |
| Mustagh Ata | 7546 | |
| Gaurisankar | 7144 | |
| Kangto | 7090 |
1) Tidligere målt til 8850, 8848 og 8846 moh.
