Versj. 15
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 11. februar 2019. Artikkelen endret 6 tegn fra forrige versjon.

Ruud Gullit er en tidligere nederlandsk fotballspiller som hadde posisjonene spiss, midtbane og midtstopper for en rekke europeiske storklubber og Nederlands landslag.

Gullit ble regnet som en av verdens beste spillere i 1980-årene. Han var en teknisk, kreativ og sterk spiller med offensiv legning. Gullit ble Europamester i 1988 da Nederland slo Sovjetunionen 2–0. Landslagskapteinen skåret ett av målene i finalen.

Ruud Gullit begynte sin karrière som profesjonell fotballspiller for den nederlandske klubben HFC Haarlem i 1978, og fikk sin debut for landslaget mens han spilte der. Gullit står oppført med 91 kamper og 32 mål for Haarlem.

Fra 1982 til 1985 spilte han for Feyenoord. Med Rotterdam-klubben var han med å vinne The double (Eredivisie og KNVB Cup) sesongen 1983/1984. Gullit og Johan Cruyff spilte sammen den sesongen, og de var svært viktige bidragsytere til at Feyenoord vant seriegullet foran PSV Eindhoven og Ajax. Gullit har uttalt at Cruyff både var hans mentor og beskytter da de sammen hadde De Kuip som hjemmebane.

Sommeren 1985 meldte han overgang til PSV. PSV betalte Feyenoord 400 000 britiske pund for Gullit. Med PSV vant Gullit Eredivisie sesongene 1985/1986 og 1986/1987. Her spilte han sammen med den norske fotballspilleren Hallvar Thoresen.

Fra 1987 til 1993 hadde Gullit San Siro som hjemmebane. AC Milan måtte ut med 5,5 millioner britiske pund for å sikre seg Gullit, som da var overgangsrekord mellom to klubber. Sammen med landsmennene Marco van Basten og Frank Rijkaard utgjorde Gullit stammen i det italienske storlaget som på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var Europas beste klubblag. Han vant Europacupen for serievinnere med Milan i 1989 og 1990, samt Serie A sesongene 1987/1988, 1991/1992 og 1992/1993. Gullit spilte 125 kamper i Serie A og noterte seg for 48 mål. Totalt fikk han 171 kamper og 56 mål for klubben.

Etter suksessen i Milano spilte han for Sampdoria (1993–1994), AC Milan (1. juli til 8. november 1994), Sampdoria (1994–1995) og Chelsea (1995–1998). Nederlenderen ble ansatt som spillende manager for Chelsea i 1996.

Gullit ble kåret til Årets spiller i Europa i 1987 og verdens beste fotballspiller i 1988, samt Årets spiller i Nederland i 1984 og 1986.

Gullit debuterte for Nederlands A-landslag 1. september 1981, nitten år gammel. Hans absolutte høydepunkt i landslagskarrièren var da han var med å vinne Europamesterskapet i fotball i 1988. Gullit, som hadde trøye nummer ti og var lagets kaptein, skåret det første målet i finalen da Sovjetunionen ble slått 2–0 på Olympiastadion i München. Dette har blitt stående som Nederlands første og eneste mesterskapstittel.

Gullit spilte VM i 1990 i Italia og EM i 1992 i Sverige. Under EM i 1992 kom Nederland til semifinalen, men tapte straffesparkkonkurransen mot Danmark, som senere vant mesterskapet. Gullit fikk 66 landskamper og skåret 17 mål for landslaget.

I juli 1996 ble han ansatt som spillende manager for Chelsea. I mai 1997 ledet Gullit Chelsea til seier FA-cupen, da Chelsea slo Middlesbrough 2–0 på Wembley. Det var London-klubbens første mesterskapstittel på 26 år. I februar 1998 forlot han Stamford Bridge, og sommeren 1998 skrev han under for Newcastle United. Han satt i managerstolen på St. James' Park kun én sesong.

Deretter fulgte opphold i Feyenoord i 2004–2005, Los Angeles Galaxy i 2007–2008 og Terek Grozny i 2011. Gullit var ansatt som assisterende manager for Nederland fra juni til november 2017.

  • Europamester (1): 1988
  • Serie A (3): 1987/1988, 1991/1992, 1992/1993
  • Italiensk supercup (3): 1988, 1992, 1994
  • Mesterligaen (2): 1988/1989, 1989/1990
  • UEFA supercup (2): 1988/1989, 1989/1990
  • Interkontinental cup (2): 1989, 1990
  • Italiensk cupmester (1): 1993/1994
  • Eredivisie (2): 1985/1986, 1986/1987
  • Eredivisie (1): 1983/1984
  • Nederlandsk cupmester (1): 1983/1984

Manager

  • FA-cup (1): 1997