George Herbert var en engelsk forfatter, yngre bror av lord Herbert of Cherbury. Han levde et fromt liv som landsbyprest i samsvar med de idealer han fremsatte i sitt prosaverk A Priest to the Temple (trykt i 1652).
Herbert regnes til den såkalte metafysiske dikterskole. Hans hovedverk, The Temple; Sacred Poems and Private Ejaculations (1633), inneholder noe av 1600-tallets fineste lyriske diktning. Diktene i samlingen er bygd over den anglikanske kirkes liturgi og lære og er preget av Herberts inderlige tro og fine dannelse. Versene er sikre og melodiøse, ofte sinnrikt oppbygd, slik at meningen formidles i troper og metaforer, av og til overdrevent kunstferdige. Diktet Love er et vellykket eksempel på dristig billedbruk.
