Oddmund Hagen, norsk forfatter og kritiker. Han er en lavmælt og dypt personlig diktertype som gjerne tar utgangspunkt i egen oppvekst og skildrer voksne menneskers uløselige bånd til barndom og hjemstavn.
Hagen debuterte i 1977 med diktsamlingen Kvardagar. Senere samlinger er Tiltale (1980), Truslar om drap, tilfeldige dødsfall (1983), Heller ikkje du (1992) og Bort, bort frå dette (1994). Gode miljøskildringer og fine tidsbilder preger de realistiske kortromanene Krigsalbum 1943 (1985) og Mai 1945 (1987).
Forfatterskapets melankolske grunnstemning trer for alvor frem i de to novellesamlingene Å legge til – at alt er borte (1989) og Denne brannen, alltid (1995). Intense skildringer av sorg, savn og skyld preger romanen Utmark (1996), et mesterlig bekjennelsesskrift som vakte oppsikt i litterære kretser. Flere av tekstene i Det begravde lyset (1998) knytter an til denne.
Flukt (2000) er en lang novelle i en eneste setning. Stemmer, steg (2002) og Vinterbarn (2007) danner sammen med Utmark en trilogi – det er eksistensielle romaner blant annet om det å søke hjem og om barndom og oppvekst.
Hagen har også gitt ut billedbøker for barn (sammen med Akin Düzakin) – Over jordet (1998), Rundt jordet (2000) og Bort frå jordet (2003) - alle om den vesle haregutten Klumpen.
Oddmund Hagen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap.
