Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Marit M. Simonsen 24. mai 2019. Artikkelen endret 977 tegn fra forrige versjon.

Deuterostomia er en fellesbetegnelse på de rekkene av dyr hvor embryonalutviklingen foregår på den måten at den første åpningen i gastrulastadiet blir til anus, mens munnåpningen bryter igjennom i den motsatte enden.

Hos de fleste dyrearter utvikler det befruktede egget seg gjennom flere delinger til en hul kule av celler, en såkalt blastula. Kulen blir til en gastrula som senere danner grunnlaget for en tarm, og åpner seg i begge ender. Den første åpningen kalles en blastopor.

Deuterostome dyr sees ofte i motsetning til protostome dyr (Protostomia). Hos protostome dyr blir blastoporen (den første åpningen i gastrula) til munnåpningen.

Under den videre embryonalutviklingen dannes det en mesoderm hos de fleste protostome dyr og hos alle deuterostome dyr. Mesoderm spaltes av fra urtarmen og gir opphav til de fleste indre organer.

Under dyrerikets utvikling (se livets evolusjonshistorie) oppstod tidlig et viktig skille mellom dyr med radiær symmetri og dyr med tosidig (bilateral) symmetri. Til de radiære hører blant annet nesledyrene, som for eksempel omfatter maneter. De aller fleste dyr har tosidig symmetri, og de delte seg igjen i Protostomia og Deuterostomia.

Blant rekkene av deuterostome dyr finnes både virvelløse dyr og ryggstrengdyr. De deuterostome rekkene representerer en overgang fra virvelløse dyr til virveldyr, som menneskene selv er en del av.

Deuterostomia omfatter følgende rekker:

  • Hågvar, E. B. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo. (2010)
  • Lokki, J. (red.) Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge (2003).