Energikilder er Jordens forråd av energi som kan utnyttes direkte eller omdannet (foredlet) til menneskenes aktivitet. Fra naturens hånd forekommer energikildene som primærenergi, og det er vanlig å inndele forekomstene i fornybare og ikke-fornybare energikilder:
Ikke-fornybare energikilder er hovedsakelig olje, naturgass og kull. Disse energikildene er dannet i jorden av forråtnede rester av planter og dyr, og kalles derfor også fossil energi. Prosessen med å omdanne restene til nyttbare energikilder tar millioner av år. Betegnelsen ikke-fornybare benyttes fordi det tar altfor lang tid å danne kildene på ny når de er brukt opp. Ved forbrenning av fossile energikilder dannes alltid klimagassen CO2 (karbondioksid). Uran, som brukes til produksjon av kjerneenergi, er ikke av fossil natur. Men selv om det er mye av den er den likevel ikke fornybar, og vil før eller senere også bli brukt opp.
Fornybare energikilder er kilder som ikke brukes opp, men som fornyes hele tiden i naturens eget kretsløp, for eksempel vannkraft, solenergi, bølgeenergi, vindenergi og bioenergi. De fornybare kildene forurenser mindre enn de ikke-fornybare, men utnyttelsen kan likevel ha betydelige miljøkonsekvenser, blant annet ved bygging av vannkraftverk og vindparker.
