Imperium, opprinnelig de høyeste romerske embetsmenns (f.eks. konsulers) maktfullkommenhet, symbolisert ved fasces (knipper av kjepper med øks i midten, båret av liktorer) og manifestert i militær overkommando og uinnskrenket domsmyndighet. Etter hvert ble det innført appellinstanser, først i den sivile sfære. Konsuler, pretorer og diktatorer hadde imperium. Fra Sullas tid ble forhenværende konsuler og pretorer sendt ut til provinsene som stattholdere med imperium, begrenset til den provins og den tid de var stattholdere. Augustus' og senere keiseres militære maktposisjon ble legitimert gjennom imperium maius, en overordnet militær myndighet som omfattet både provinser direkte under keiseren og provinser som ble styrt av en stattholder av senatorstand. Imperium Romanum er egentlig det romerske herredømme, men konkret-geografisk betegner det Romerriket; jfr. betegnelsen «verdensrike» for imperium i moderne språkbruk.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 962 tegn.
