Buster Keaton, amerikansk filmkomiker og regissør. Opptrådte fra barnsben av som akrobat sammen med foreldrene, filmdebuterte 1917, og spilte hovedroller i egne filmer fra 1919.
Etter et par år i Roscoe Arbuckles filmer vant Keaton et stort publikum for sin egen del med kortfilmer som One Week (1920), The Boat (1921), Cops (1922), The Blacksmith (1922), og The Balloonatic (1923). Han etablerte tidlig sin klassiske gjennomgangsfigur: en liten mann med et uforstyrrelig stenansikt som aldri lar seg vippe av pinnen eller stanse av noe som helst. Hans repertoar som skuespiller innbefattet en frapperende fallteknikk; hos Keaton blir det å falle på hodet opphøyd til stor kunst.
I begynnelsen av 1920-årene gikk han over til å lage lengre filmer med mer komplekse fortellinger. I både Our Hospitality (1923), hvor han havner midt i en slektsfeide i Sørstatene, og Sherlock Jr. (1924), hvor han er en dagdrømmende kinomaskinist og amatørdetektiv, viser Keaton sitt mesterskap som iscenesetter. The Navigator (1924) spiller virtuost på en absurd situasjon hvor Buster er alene om bord på et stort linjeskip. Med The General (Generalen, 1926), henlagt til den amerikanske borgerkrigen, laget han en av stumfilmtidens klassikere, berømt for sine jernbanesekvenser. Også Steamboat Bill Jr. (1928) er blant hovedverkene, bl.a. med den berømte sekvensen hvor Buster kjemper mot stormen.
Da lydfilmen kom, gikk Keatons karriere i oppløsning. Det gikk 15 år med dårlige filmer, glemsel og alkoholisme før han begynte et gradvis comeback. Han hadde en smårolle i Billy Wilders Sunset Boulevard (1948) og medvirket i Chaplins Limelight (Rampelys, 1952). Resten av karrieren tilbrakte han med å spille biroller i amerikansk og kanadisk film. Stumfilmene ble vist på nytt i etterkrigstiden, og Keaton fikk oppleve en samstemt hyllest fra filmelskere verden over.
Keatons filmer er laget i samarbeid med andre regissører, men han må som skuespiller og medregissør likefullt regnes som deres opphavsmann. Keaton viser ikke bare et komisk mesterskap, men også en forståelse for mediet som gjør ham til en av stumfilmtidens betydeligste filmskapere. Hans figur er i motsetning til Chaplins landstryker usentimental, men har likefullt sterke følelser; disse uttrykkes imidlertid indirekte gjennom handlingen og er kamuflert av en tilsynelatende urokkelig stoisisme.
Et utvalg spillefilmer
| År | Tittel | I hovedrollene1 |
|---|---|---|
| Kortfilmer | ||
| 1920 | One Week | Sybil Seely |
| 1920 | Convict 13 | Sybil Seely, Joe Roberts, Eddie Cline, Joe Keaton |
| 1920 | Scarecrow | Sybil Seely, Joe Keaton, Joe Roberts |
| 1921 | The Haunted House | Virginia Fox, Joe Roberts, Eddie Cline |
| 1921 | The Boat | Sybil Seely, Eddie Cline |
| 1922 | Cops | Virginia Fox, Joe Roberts, Eddie Cline |
| 1922 | The Blacksmith | Joe Roberts, Virginia Fox |
| 1922 | Day Dreams | Renee Adorée, Joe Keaton, Joe Roberts, Eddie Cline |
| 1923 | The Balloonatic | Phyllis Haver |
| Helaftens filmer | ||
| 1923 | The Three Ages | Margaret Leahy, Wallace Beery, Oliver Hardy |
| 1923 | Our Hospitality | Natalie Talmadge, Joe Keaton, Kitty Bradbury |
| 1924 | Sherlock Jr. | Kathryn McGuire, Joe Keaton, Ward Crane |
| 1924 | The Navigator | Kathryn McGuire, Frederick Vroom, Noble Johnson |
| 1925 | Seven Chances | Ruth Dwyer, T. Roy Barnes, Snitz Edwards |
| 1925 | Go West | Howard Truesdale, Kathleen Myers, Ray Thompson |
| 1926 | Battling Butler | Snitz Edwards, Sally O'Neil |
| 1926 | The General | Marion Mack, Charles Smith, Frank Barnes |
| 1927 | College | Ann Cornwall, Harold Goodwin, Snitz Edwards |
| 1928 | Steamboat Bill Jr. | Ernest Torrence, Tom Lewis, Marion Byron |
| 1928 | The Cameraman | Marceline Day, Harold Goodwin |
| 1929 | Spite Marriage | Dorothy Sebastian, Edward Earle |
1I tillegg til Keaton selv, som spiller hovedroller i alle filmene
