Olav Duun var en norsk forfatter og lærer og regnes som en av våre fremste romanforfattere. For hovedverket, de seks bøkene om Juvikfolket, var han nær ved å få Nobelprisen i litteratur flere ganger. Medmenneske-trilogien er et annet hovedverk, og både der og i de litt mer «moderne» romanene fra 1930-tallet er det alvorlige etiske spørsmål som tas opp i dikterisk form. Duun er også en ypperlig novelleforfatter.
Bakgrunn
Duun rodde fiske i mange år før han begynte på lærerskolen i Levanger, der norsklæreren Vetle Vislie fikk stor betydning for ham. Han debuterte med en samling historier, Løglege skruvar og anna folk i 1907, mens Marjane kom året etter. Duun giftet seg i 1908 med Emma Møller og flyttet til Botne ved Holmestrand, der han var lærer frem til 1927 og bodde til sin død.
Forfatterskap
Duuns forfatterskap kan gjerne beskrives ved å plassere det meste han skrev i forhold til to helt sentrale hovedverk: Juvikfolke (6 bind i årene 1918–1923) og Medmenneske-trilogien (1929–1933). Før Juvikfolke kom Duun med en ny bok hvert år; handlingen er lagt til Namdalen og foregår blant bønder og fiskere. Det er sterkt dramatiske bøker med mange vonde skjebner, tungt slit og harde konflikter når Duun viser oss mennesker i kamp både mot en barsk natur og mot krefter i eget sinn. Men de store konfliktene, den virkelige sjelekampen som utspiller seg over lang tid og viser en dyp innsikt i en bygdekultur i forvandling, kommer på mesterlig vis til uttrykk i Juvikfolke.
Juvikfolke
De seks bøkene som utgjør Juvikfolke, faller i to deler, der de tre første lar oss følge «folke som kjem stomlande hit gjennom gamletida og mørkre og har berre svartmaka rundan ikring seg» frem mot en skildring av overgangs- og oppløsningstid i tredje bind. De tre siste bøkene tar oss via hovedpersonen Odin Setran gjennom en sterk brytningstid fra omkring 1880 fram til 1918. Alle seks bøkene er i og for seg selvstendige romaner, men de henger også nøye sammen gjennom selve tidsforløpet og utviklingshistorien og beskrivelsen av en slekt gjennom mange generasjoner.
Bøkene Juvikingar, I blinda og Storbrylloppe følger tre generasjoner fra rundt 1800. I den første blir vi kjent med den første av juvikingene, Per Anders, mens barnebarnet Anders er en avgjørende skikkelse som bærer i seg all arv av kraft og råskap i slekta. Han prøver å stoppe det som synes å være en arv av blindhet i slekta, ved å blinde seg selv, og først når han er blind, blir han virkelig seende. Et rikt persongalleri og en rekke dramatiske hendelser gjør bøkene til noen av de sterkeste i norsk romandiktning, og når vi i Storbrylloppe i tid nærmer oss 1880, ser vi moderniseringen av landbruket og dermed av hele bondesamfunnet. Romanen er av Rolv Thesen blitt kalt «den merkelegaste sosialhistoriske romanen i heile vår dikting». Konflikten mellom det gamle og det nye topper seg i en blanding av tragisk og komisk fremstilling av selve «storbrylloppe».
Tonen er en helt annen i bøkene om Odin Setran, som er hovedfigur i de tre siste bøkene: I eventyre, I ungdommen og I stormen. Den første boka er en vakker og medrivende skildring av Odins barndom og oppvekst fra han blir bortsatt og er litt bekymret fordi han «berre er sju år», men viser seg å være den i slekta som kan stanse «den ville farten» og føre bygda og folket inn i ei ny tid med helt andre krav til måten man lever på, både for seg selv og i forhold til andre. Vi opplever brytningstider på nesten alle nivåer gjennom alle bøkene. Duun gjør seg nærmest ferdig med de større historiske linjene frem mot et sivilisert og ordnet samfunn i de siste bøkene, men konfliktene er ikke borte – de er bare andre og annerledes. Odin er den store helten i Juvikfolke, den som må bære bygda på skuldrene, som føler at han er selve bygda og skaper den om til beste for menneskene der. Men også Odin må ta ryggtak med noe som ligner selve Djevelen, selve vondskapen, personifisert i motstanderen Lauris. Det endelige oppgjøret på båthvelvet i I stormen kan minne om de store konfliktene hos en dikter som Fjodor Dostojevskij. Odin må ofre seg, men ondskapens problem følger forfatteren videre i forfatterskapet.
Det er ikke urimelig å se Juvikfolke i forhold til de mektige islendingesagaene, både på grunn av fortellermåte og forståelse som formidles, og fordi Odins røtter sitter dypt i fortid og levende kjenner slektssammenhengen og de kravene den stiller.
For Juvikfolke ble Duun nominert til Nobelprisen i litteratur en rekke ganger, men han nådde ikke helt opp.
Perioden etter krafttaket med Juvikfolke måtte bli en slags mellomperiode, slik det tydelig kommer til uttrykk i novellesamlingen Blind-Anders fra 1924, som gjennom fortelleren direkte er knyttet til Juvikfolke.
Medmenneske
Den kanskje best komponerte og mest leste romanen i forfatterskapet er Medmenneske (1929), som ble fortsatt i Ragnhild (1931) og Siste leveåre (1933). De to siste bøkene er langt svakere enn den første, kanskje fordi Ragnhilds soning og endelige oppgjør ikke har mulighet til å nå opp i styrke og intensitet mot den indre og ytre kampen i den første boken. Det er kompliserte moralproblemer som tas opp her, og Medmenneske har vist seg å ha sterk appell også på scenen, for første gang på Det Norske Teatret i 1937 og senere også filmatisert for TV. Som scenestykke hører det til det beste i nynorsk dramatikk overhodet.
Duuns senere forfatterskap er preget av uro og førkrigsstemning, men hans siste novellesamling, Vegar og villstig (1930), er i positiv forstand forankret i kjent miljø fra tidligere i forfatterskapet. Men samlingen går også langt videre enn det nære og lokale og er på mange måter en svært moderne samling, kanskje Duuns eneste egentlige novellesamling. Romanen Ettermæle (1932) bruker kriminalromanens form til å foreta dyptloddende psykologiske undersøkelser, mens de to siste bøkene, Samtid (1936) og Menneske og maktene (1938) viser selve undergangen, da stormfloa skyller over Øyvære, og det blir klart hvem som er verdt hva. Tross undergangsstemning blir et budskap om urokkelig og ukrenkelig tro på liv og livskraft tilbake. Duuns siste bok er i tillegg en svært moderne bok rent komposisjonsmessig.
Utmerkelser
- I 1923 fikk Duun diktergasje.
- I 1936 fikk han Henrich Steffens-prisen.
Samleutgaver
- Skrifter i 12 bind ved Rolf Thesen kom i 1948–1949; senere i nye utgaver.
- Soger og forteljingar kom i 4 bind i 1976.
Verker
| Tittel | År |
| Løglege skruvar og anna folk (fortellinger) | 1907 |
| Marjane | 1908 |
| Paa tvert | 1909 |
| Nøkksjølia | 1910 |
| Gamal jord (fortellinger) | 1911 |
| Hilderøya | 1912 |
| Sigyn | 1913 |
| Tre venner | 1914 |
| Harald | 1915 |
| Det gode samvite | 1916 |
| På Lyngsøya | 1917 |
| Juvikfolke (6 bind) |
1918–1923 |
| Blind-Anders (eventyr og bygdesagn) | 1924 |
| Straumen og evja | 1926 |
| Olsøygutane | 1927 |
| Carolus Magnus | 1928 |
| Medmenneske (dramatisert 1937) | 1929 |
| Ragnhild | 1931 |
| Siste leveåre | 1933 |
| Vegar og villstig (noveller) | 1930 |
| Ettermæle | 1932 |
| Gud smiler | 1935 |
| Samtid | 1936 |
| Menneske og maktene | 1938 |
| Soger og forteljingar 1–41 | 1976 |
1Bind 4 inneholder noveller som ikke har vært utgitt i bokform før
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Birkeland, Bjarte: Olav Duuns soger og forteljingar: forteljekunst og tematikk, 1976, isbn 82-521-0619-6, Finn boken
- Dalgard, Olav, red.: Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet, 1976, isbn 82-522-0136-9, Finn boken
- Fetveit, Leiv: Juvikfolke og tradisjonen, 1979, isbn 82-521-0884-9, Finn boken
- Fløttum, Sivert: Olav Duun : dikteren på Rambergfjellet, 2003, isbn 82-996652-0-5, Finn boken
- Gujord, Heming: Olav Duun : sjøtrønder, forteller, 2007, isbn 978-82-03-19075-9, Finn boken
- Hageberg, Otto: Forboden kjærleik: spenningsmønster i Olav Duuns dikting, 1996, isbn 82-521-4601-5, Finn boken
- Hageberg, Otto: Olav Duun : biografiske og litteraturhistoriske streiflys, 1996, isbn 82-521-4641-4, Finn boken
- Haukaas, Kaare: Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi, 1954, Finn boken
- Høystad, Ole Martin: Odin i Juvikfolke: O.D.s språk og menneskesyn, 1987, isbn 82-03-15643-6, Finn boken
- Johnson, Pål Espolin: Mennesket i motgang: en innfallsport til Olav Duuns diktning, 1973, isbn 82-02-02720-9, Finn boken
- Norsk biografisk leksikon 2. utg.
- Svensen, Åsfrid: Mellom Juvika og Øyvære: tre artikler om Olav Duuns romaner, 1978, isbn 82-7099-039-6, Finn boken
- Sæteren, Asbjørn: En dikter og hans stil, 1953, Finn boken
- Sæteren, Asbjørn: Mennesket og samfunnet: en motivundersøkelse innenfor O.D.s diktning, 1956, Finn boken
- Thesen, Rolv: Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending, rev. utg., 1945, Finn boken
- Tveterås, Alf m.fl.: Seks unge om Olav Duun, 1950, Finn boken
- Vannebo, Einar: "Duun-bibliografi" i Norskrift, nr. 63 (1990), 109–22
- Zumsteg, Hans Joerg: O.D.sMedmenneske-Trilogie, 1984, isbn 3-7190-0870-3, Finn boken
