Versj. 37
Denne versjonen ble publisert av Erik Bolstad 23. september 2019. Artikkelen endret 259 tegn fra forrige versjon.

Finnmark er det nordligste fylket i Norge, det største i utstrekning og det minste i folkemengde. Finnmark utgjør den nordvestligste delen av det europeiske fastlandet.

Finnmarks nordligste punkt er KnivskjelloddenMagerøya, Nordkapp kommune, 71° 11ʹ 8ʹʹ n.br. Det østligste punkt er Hornøya i Vardø kommune, 31° 10ʹ 4ʹʹ ø.l.

Finnmark grenser i nord mot Polhavet, i øst mot Barentshavet og Russland, i sør mot Finland og i vest mot Troms fylke. Riksgrensen følger elver på lange strekninger: Jakobselva og Pasvikelva mot Russland, Anárjohka og Deatnu (Tana) mot Finland.

Den nåværende riksgrensen i Finnmark vest for Golmmešoaivi i Øst-Finnmark stammer fra 1751, øst for dette fjellet fra 1826. Før den tid var store deler av Finnmark fellesdistrikt for norske, svenske og russiske samer. Mellom 1920 og 1944 var den del av daværende Sovjetunionen som nå grenser til Finnmark, finsk territorium. Fylkesgrensen mot Troms stammer fra 1866, da Troms (Tromsø amt) ble skilt ut fra daværende Finmarkens amt. 95 prosent av arealet i Finnmark eies av Finnmarkseiendommen.

Stortinget vedtok i juni 2017 at Finnmark skal slås sammen med Troms i forbindelse med regjeringen Solbergs region- og kommunereform. Etter en folkeavstemning nektet fylkestinget å samarbeide om sammenslåing og krevde i stedet å stå alene. Stortinget behandlet spørsmålet på nytt høsten 2018, og sammenslåingen ble endelig vedtatt. Det nye fylket vil fra 1. januar 2020 hete Troms og Finnmark.

I Finnmark ligger 95 prosent av landarealet under 600 meter over havet og kan deles i fire naturområder: Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Finnmarksvidda og kystområdene.

Langs kysten har landskapet et arktisk preg med kystklima. Halvøyene i øst, og særlig Varangerhalvøya, har steinørken, mens i vest er landskapet alpint med tinder, botner og enkelte breer. Finnmarksvidda består av tørre, bølgende åslandskap med innlandsklima. Se også artikkelen Finnmark – klima.

Finnmarksvidda har på vinteren ofte laveste temperatur i Europa. Den 9. april 2013 var laveste måling for april i Norge minus 32,8 °C på Suolovuopmi.

Finnmarks viktigste veiforbindelse, og den eneste veiforbindelsen med resten av landet, er Europavei 6 som fra fylkesgrensen til Troms går via Alta, Lakselv, Karasjok tettsted og Deanušaldi/Tana bru til Kirkenes. Andre viktige veier fører fra denne nordover til de største tettstedene langs kysten og sørover til Finland og østover til Russland. Regnet fra vest er de viktigste kystforbindelsene riksvei 882 til Øksfjord og Hasvik, riksvei 94 fra Skaidi til Hammerfest, riksvei 889 til Havøysund, Europavei 69 til Honningsvåg og Nordkapp, riksvei 888 til Nordkinnhalvøya (Mehamn med forbindelse også til Gamvik og Kjøllefjord), riksvei 890 til Berlevåg, riksvei 890/891 til Båtsfjord og Europavei 75 fra Varangerbotn til Vadsø og Vardø. De viktigste veiforbindelsene til Finland er riksvei 93 AltaKautokeino–Kivilompolo og riksvei 92 Karasjok–Karigasniemi. Europavei 105 fra Bjørkheim fører over Storskog sørover til Russland mens riksvei 886 fortsetter østover mot Grense-Jakobselv.

Samelandsbrua (finsk Saamen Silta, samisk Sami Šaldi), som knytter Europavei 6 sammen med Utsjoki i Finland, åpnet i 1993. Finnmarks første toplanskryss, på riksvei 93 ved Bossekop i Alta, åpnet i 1994. Fastlandsforbindelsen til Magerøya, Fatima (Europavei 69), mellom Kåfjord og Magerøya, åpnet i 1999.

Store deler av Finnmark vil alltid være bundet til og avhengig av transport sjøveien, og her er Hurtigruten BergenKirkenes livsnerven for mange av de stedene som anløpes. I tillegg er det flere fergestrekninger og lokalbåtruter med forbindelse til mindre steder langs kysten, for en stor del moderne hurtigbåter. På grunn av de store avstandene innen fylket og herfra til øvrige deler av landet, har flytransporten stor betydning. Sammenlignet med landet for øvrig reiser finnmarkingene hyppig med fly. Alta, Lakselv og Kirkenes er knyttet til stamrutenettet, mens Vadsø, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Vardø, Båtsfjord og Hasvik er tilknyttet kortbanenettet. Banak flyplass i Lakselv er også militær flyplass.

Nordkapp er et populært turistmål. Påskefestivalene er samiske musikk- og filmfestivaler i Kautokeino og Karasjok. På Hornøya og i Kiberg finnes rester etter tyske bygningsanlegg fra andre verdenskrig.

Finnmarksløpet er arrangert årlig siden 1981.

Kommune Areal (km²) Innbyggere (2019)
Vardø 600 2 081
Vadsø 1 258 5 894
Hammerfest 849 10 536
Guovdageaidnu/Kautokeino 9 708 2 924
Alta 3 849 20 665
Loppa 687 917
Hasvik 556 1 045
Kvalsund 1 844 988
Måsøy 1 134 1 235
Nordkapp 925 3 218
Porsanger/Porsaŋgu/Porsanki 4 874 3 944
Kárášjohka/Karasjok 5 453 2 673
Lebesby 3 458 1 328
Gamvik 1 415 1 169
Berlevåg 1 120 981
Deatnu/Tana 4 049 2 900
Unjárga/Nesseby 1 436 941
Båtsfjord 1 433 2 270
Sør-Varanger 3 968 10 156
I alt 48 616 75 865
Tettsted Innbyggere (2017)
Alta 15 094
Hammerfest 10 527
Vadsø 5 064
Kirkenes 3 566
Honningsvåg 2 484
Bjørnevatn 2 579
Båtsfjord 2 212
Lakselv 2 283
Vardø 1 875
Karasjok (Kárášjohka) 1 844
Rypefjord 1 838
Hesseng 1 733
Kautokeino (Guovdageaidnu) 1 445
Havøysund 976
Berlevåg 948
Kjøllefjord 945
Tana 728

Navnet kommer av Finnmǫrk, første ledd fra finner, ‘samer’, andre ledd mark. Finnmǫrk ble i gammelnorsk tid brukt uten fast geografisk avgrensing om et større område. Finnmǫrk hadde da trolig en mer allmenn betydning som ‘ubebygde fjell- og skogstrekninger der samer holder til’.

Fylkesvåpenet (godkjent i 1967) har en gullfarget borg mot svart bakgrunn, som illustrerer Vardøhus festning og grensevernet mot øst.