Alarik 1.

Alarik 1. var fra 395 til 410 konge over vestgoterne som hadde slått seg ned nord for Donau. I 410 erobret han Roma og lot seg utrope til romersk keiser.

Ved Romerrikets deling i 395 sluttet Alarik forbund med det østromerske rike og ble utnevnt til stattholder i Illyria. Det kom imidlertid til brudd, og Alarik sluttet i stedet forbund med det vestromerske rike, hvis riksforstander Flavius Stilicho ville sikre seg Alariks støtte i kampen mot det østromerske rike. Det antigermanske partiet tok ledelsen i Roma, og Alarik rykket inn i Italia, lot utrope en ny keiser, stormet og plyndret Roma i 410.

Alarik var i gang med forberedelser til et erobringstog til Afrika, da han plutselig døde. Sagnet forteller at han ble gravlagt på bunnen av elven Busento i Sør-Italia, som midlertidig ble ledet bort fra sitt leie.