S/PDIF

Med introduksjonen av digitale audioformater for forbrukere i form av CD- og DAT-formatene var de digitale signalene noe som kun ble håndtert internt i utstyret, deretter konvertert til analogt signal (D/A-konvertering) og levert ut på analoge utganger for tilkopling til for eksempel en forsterker. Spillerne var da kun utstyrt med analoge utganger i form av telefon-/jackplugger (RCA-koblinger) eller såkalte DIN-kontakter.

Siden den gang har vi sette tre klare trender:

• å beholde audiosignalet på digitalt format så lenge som mulig fordi dette ofte anses for å høyne sluttkvaliteten på signalet
• å bruke separate D/A-konvertere i stedet for innebygde D/A-konvertere i CD-spillere og DAT-spillere og PC-er
• å bruke flere ulike kilder til digital musikk (audio) som for eksempel CD-spillere, PC-er med lydkort, egne harddisker for lagring av digital musikk og direkteavspilling via nettet (strømming)

Da er det klare fordeler med separate D/A-konvertere med flere innganger som kan brukes for flere av disse formatene.

Det ble dermed også nødvendig å definere et digitalt grensesnitt for sammenkobling av enheter på digitalt format, og for dette formål ble det laget en «forbrukervariant» av det profesjonelle digitale signalformatet AES/EBU. Dette ble lansert gjennom et samarbeid mellom Sony og Philips og fikk navnet Sony/Philips Digital Interconnect Format – S/PDIF.

S/PDIF kan enten overføre tokanals audio PCM-signal ukomprimert eller flerkanals audio-signal for for eksempel hjemmekinoanlegg i komprimert format.

S/PDIF er adoptert av IEC som en del av IEC-standard 60958-3. Det ble først, ut fra behovet den gang, definert tre ulike formater:

• 2,048 Mbit/s bitrate for 32 kHz samplingfrekvens, for bruk i satellittdistribusjon
• 2,8224 Mbit/s bitrate for 44,1 kHz samplingfrekvens, for bruk i CD-formatet
• 3,072 Mbit/s bitrate for 48 kHz samplingfrekvens, for bruk i DAT-formatet

Alle har opptil 24 bit/sample oppløsning.

I dag spesifiserer IEC-standarden opptil 768 kHz samplingfrekvens, opptil 24 bit/sample PCM-signal i tillegg til andre digitale audioformater. Dette dekker også formatene som ofte kalles «hi-res audio» (high resolution audio), slik som FLAC- og ALAC-formatene som har blitt vanlig i såkalte «audiofile» kretser.

Den fysiske delen av standarden har to valgmuligheter:

• elektrisk signal over standard 75 Ω koaksialkabel med phonokonnektorer (også kalt RCA-konnektorer).
• optisk signal (650 nm, rødt lys) over (vanligvis) 1 mm plastfiberkabel med TOSLINK-konnektorer.

Begge grensesnittene er laget for en maksimal rekkevidde på 5–10 meter. De er i dag vanlig på digitale signalkilder og D/A-konvertere.

• digital transmisjon