eklipsedrakt

Eklipsedrakt, eller overgangsdrakt, er en brunspraglet fjærdrakt som oppstår etter delvis fjærskifte av enkelte fuglearter, særlig hos ender.

Fugler har regelmessige fjærbytter, kalt myting. Det er fordi fjærene er bygget opp av proteinet keratin (det samme som bygger opp hår hos pattedyr), som gjør at fjærene slites.

Fjær, og særlig svingfjærene, er med på å gjøre at fuglen kan fly. De fleste fugler bytter fjærene i en rekkefølge som gjør at de beholder flyveevnen gjennom perioden de skifter fjær. Noen fugler myter imidlertid alle svingfjærene samtidig. Dette gjør at de kan miste eller ha redusert flyveferdigheter i perioden til fjærene er vokst ut igjen. Siden fargerike fugler i denne perioden blir lette byttedyr for predatorer, bytter de til eklipsedrakt, en brunspraglete og kamuflerende fjærdrakt som kan ligne drakten til hunnene. De har dermed hjelp av kamuflasjen til å overleve myteperioden.

I denne perioden, som oftest er like etter at ungene forlater redet, kan hannene ligne mye på hunnene. Dette har tidligere ført til misoppfattelser om at hannene hos enkelte arter dro vekk like etter hekkingen. Når hannene bytter tilbake fra eklipsedrakten, varierer mellom artene. Noen går direkte tilbake til sin originale drakt så snart svingfjærene har vokst ut, mens andre beholder denne anonyme drakten helt til neste hekkesesong. Hunnene bytter også alle svingfjærene samtidig, men de beholder oftest sin allerede kamuflerende drakt.

Eklipsedrakt er hovedsakelig påvist hos ender og gjess, men man finner den også hos jungelhøns, alvesmetter og noen øvrige arter.