Kokepunktsbestemmelse er en enkel analytisk metode for å bidra til å bestemme identiteten til et flytende stoff. Stoffet varmes opp til det koker, og temperaturen avleses med et nøyaktig termometer, tilsvarende smeltepunktsbestemmelse for faste stoffer.
Kokepunktet avhenger delvis av stoffets molekylmasse, delvis av hvilke tiltrekningskrefter (London-bindinger, dipol-dipolbindinger og hydrogenbindinger) som finnes mellom molekylene, og delvis molekylets fasong.
Det siste omtales enkelte ganger som spagettieffekten, da kokt pasta er en god sammenligning med hvor godt molekyler henger sammen etter hva slags fasong de har. Kokte pastaskjell, makaroni eller pastaskruer er lett å plukke opp enkeltvis, mens kokt spagetti er innfiltra i hverandre og vanskeligere å skille fra hverandre. Dette er lett å overføre på ulike kjemiske stoffers kokepunkt, da kuleformede molekyler fordamper lettere enn lange, tynne molekyler med større overflate i forhold til masse, om de ellers har identiske egenskaper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.