luer

Luer var et svensk politisk parti under den såkalte «frihetstiden» (1720–1772). Navnet oppstod under riksdagen i 1738–1739, opprinnelig i formen nattmössor, som tilnavn på en gruppe adelsmenn og geistlige som støttet kansellipresidenten Arvid Horn.

Etter Horns avgang i 1738 mistet luene sin maktstilling i riksrådet, men også som opposisjonsparti hadde de en viss innflytelse. Deres politiske motstandere, «hattepartiet», førte en aggressiv utenrikspolitikk som etter hvert ble svært upopulær, og mot slutten av 1750-årene styrket luene sin stilling. Samtidig forandret partiet karakter ved at det fikk sterkere tilslutning fra borger- og bondestanden.

Under riksdagen i 1765 fikk luene flertall i alle fire stender og overtok makten i riksrådet. I næringspolitikken førte de den merkantilistiske linjen fra hattenes tid videre, men luenes forsøk på å få orden i pengevesenet ved å minske seddelomløpet førte til en alvorlig deflasjonskrise. Hattene utnyttet krisen til å gjenerobre makten i riksrådet, men luene kom inn igjen ved riksdagen i 1771–1772.

Utenrikspolitisk holdt luene en klart britisk-vennlig politikk; i de senere år var de også nært knyttet til Russland. Luene avskaffet pressesensuren i Sverige og utstedte i 1766 landets første trykkefrihetsforordning. Mange av luenes ideer kom til å danne grunnlaget for Gustav 3s reformpolitikk i 1770-årene.