nicolprisme

Nicolprisme er et prisme som brukes til å fremstille polarisert lys, oppfunnet i 1828 av William Nicol (ca. 1768–1851), lærer i fysikk i Edinburgh. På et naturlig romboeder av kalsitt (kalkspat) (se figur) slipes de to flatene AD og BC slik at vinklene D og B blir 68°. Krystallen deles langs AC, de nye flatene poleres, og stykkene kittes sammen igjen med kanadabalsam, som har brytningsindeks mellom brytningsindeksen for den ordinære og den ekstraordinære strålen i kalsitt. En innfallende lysstråle S spaltes i prismet i en ordinær og en ekstraordinær stråle. Disse er polarisert i hver sin retning. Den ordinære strålen GK som har størst brytningsindeks, reflekteres totalt (se totalrefleksjon) ved kittflaten, mens den ekstraordinære går gjennom prismet langs HLM.

I stedet for nicolprismer bruker man nå som regel polaroidplater som polarisator.