Veiing er en form for måling der hensikten er å finne massen til et objekt (legeme) ved hjelp av en vekt.

Metoden går ut på å bestemme kraften K som påvirker legemet i Jordens gravitasjonsfelt i henhold til uttrykket K = m · g, der m er massen og g er tyngdeakselerasjonen. I de fleste tilfeller sammenlignes denne kraften med kraften som påvirker en annen, og omtrent like stor, masse med kjent verdi, i det samme gravitasjonsfeltet. Alternativt kan kraften registreres ved dens deformasjon av et elastisk legeme.

Dersom objektet befinner seg i en beholder hvor massen ikke skal være med, må man tarere vekten, det vil si nullstille vekten med beholder, men uten objekt.

Ved nøyaktig veiing må man i noen tilfeller ta hensyn til oppdrift og andre eksterne forhold som påvirker resultatet. Man refererer ofte massen for et objekt til «konvensjonell masse», det vil si masse korrigert for oppdrift i luft ved standardbetingelser: luft med densitet 1,20 kg/m 3, lodd med densitet 8 000 kg/m3.

Les mer i Store norske leksikon