NO116428B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til kontroll av livligheten av tvunnet syntetisk garn under dets avlevering til en strikkeoperasjon.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en garnbærer til kontroll av

livligheten av tvunnet syntetisk garn under dets avlevering til en strikkeoperasjon.

Oppfinnelsen utmerker seg hovedsakelig ved å vikle det tvunnede garn på en

garnbærer, å vikle garnet av denne og

over og rundt en kontaktflate atskilt sideveis fra det påviklede garn ved den ene

ende av garnbæreren slik at spenning eller

stramning tilføres garnet når det trekkes

kontinuerlig over den nevnte kontaktflate

for å regulere i det minste delvis dets livlige egenskaper og hindre at det bukter

eller floker seg under utleveringen.

Et videre trekk ved oppfinnelsen er at

garnmengden på bæreren på i og for seg

kjent måte mettes med en oljeaktig væske

for ytterligere, midlertidig undertrykkelse

av garnets livlige egenskaper for å mulig-gjøre jevn utlevering av garnet fra bæreren.

Garn som ifølge oppfinnelsen skal kontrolleres er av den type som er fritt for

spiraler, krympede partier eller andre slike

deformasjoner, men som har en glatt, kontinuerlig, praktisk talt rett form og frem-viser liten eller ingen elastisitet eller

strekkbarhet av selve garnet som sådant,

og er dessuten ikke avhengig av forlengel-sen av spiraler eller krympninger i garnet

for å skaffe en strekkbar egenskap ved

strømper eller annet strikket stoff som er

fremstilt av dette garn.

Den strekkbare egenskap i strømper

eller stoffer, som er strikket av dette garn,

fåes av den egenskap av livlighet eller villhet i garnet som kontrolleres temporært under strikkeoperasjonen, men som etter strikkingen bringer maskene i strømpen eller det strikkede stoff til å deformere eller orientere seg ut av deres normale stillinger, men allikevel ved strekning av stoffet tillater disse masker å orientere seg i deres normale stillinger.

Tvinning av garnet for å frembringe de livlige egenskaper som i overensstemmelse med oppfinnelsen skal kontrolleres omfatter hovedsakelig en første tvinning av en ende av nylongarnet, enkelt- eller flertrådet, i en retning, f. eks. mot høyre for å skaffe en «S»-tvinning, derpå opp-hete det til en temperatur tilstrekkelig til å «herdne» garnet og hvilken temperatur må være høyere enn alle etterfølgende fo-rekommende temperaturer under behandlingen av garnet eller det av samme frem-stilte produkt, fulgt av tvinning av garnet i den motsatte retning, dvs. mot venstre, for å skaffe det en «Z»-tvinning. Denne omvendte eller tilbaketvinningsoperasjon vil hovedsakelig bestemme garnets livlighet eller villhet og tvinningsgraden avhen-ger derfor av den ønskede grad av denne egenskap ved garnet.

Den første tvinning som tilføres garnet som nettopp beskrevet kan variere vesentlig i utstrekning, eller antall tilførte tvinninger, og et typisk område er 20—50 om-dreiningers tvinning. Ved slutten av denne første tvinneoperasjon, spesielt hvis det tilføres så mange omdreininger som 40—50 eller flere, vil det tvunnede garn besitte en vesentlig livlighet eller villhet tilstrekkelig til å danne et strekkbart stoff når det strikkes eller veves. Etterfølgende behandlinger under høy temperatur av det tvunnede garn eller stoff fremstilt av samme, som normalt forekommer ved fabrikasjon av fullfasongerte trikotasjevarer, vil imidlertid i vesentlig grad fjerne den livlige egenskap og strekkbarhet av garnet eller stoffet på grunn av at garnet på dette trinn, umiddelbart etter den første tvinning, ikke er blitt varmeherdnet. Det er således viktig ved fremgangsmåtens utfø-relse å innbefatte i denne en varmeherdning av nylongarnet på et riktig punkt og å utføre denne varmeherdningsoperasjon ved en temperatur som er merkbart høyere enn en hvilken som helst senere forekom-mende temperatur.

Som foran angitt er det viktig, og fak-tisk en betingelse, å varmeherdne garnet i riktig tid og ved en passende temperatur for å unngå tap av den livlige virkning som er innført i garnet ved tvinneoperasjonen når strømpene som er strikket av samme utsettes for etterfølgende behandlinger ved en høyere temperatur. Denne varmeherd-ningsbehandling kan utføres etter den før-ste tvinneoperasjon og før den annen eller tilbaketvinningsoperasjonen og dette er i virkeligheten den nu foretrukne fremgangsmåte. Verdifulle fordeler kan imidlertid oppnåes ved metoden når den utføres som foran beskrevet unntatt forandring av tiden eller punktet i prosessen for varme-herdningsoperasjonen. Det har som eksempel vært fremstilt garn med vesentlig strekkbarhet og fullfasongerte dame-strømper av dette, hvori varmebehand-lingsoperasjonen ble tilført garnet før tvinningen. Ved denne endring er en annen eller omvendt tvinning av garnet ikke nød-vendig, bare den begynnende varmebe-handling fulgt av tvinning det ønskede antall omdreininger, for eksempel omkring 10 til 50 omdreininger.

Ved fabrikasjon av fullfasongert trikotasje av nylon, varmeherdnes det tvunnede garn vanligvis ved en temperatur på ca. 132° C i tilstrekkelig lang tid, f. eks. en halv time, for å bevirke den ønskede varmeherdning. Denne temperatur kan være høyere hvis så ønskes, men det vik-tige punkt er bruken av en temperatur som er tilstrekkelig høyere enn de etterfølgende behandlingstemperaturer for å unngå ska-delige virkninger av sistnevnte. Ved fabrikasjon av fullfasongert trikotasje er de etterfølgende behandlingstemperaturer som møtes i fargnings- og sluttbehand-lingsoperasj onene av størrelsen 121° C eller ca. 11° C lavere enn den forannevnte var-meherdningstemperatur på 132° C hvilket er funnet å være en sikker margin. Hvis den etterfølgende temperatur er lik eller overstiger den tidligere varmeherdnings-temperatur vil tvinnevirkningen i garnet praktisk talt gå fullstendig tapt.

Et annet viktig trekk ved tvinne- og varmeherdningsoperasj onene er det som følger av tvinningen i garnet i passende tilslutning til de første tvinnings- og varmeherdningsoperasj oner, på grunn av at varmeherdningsoperasj onen praktisk talt fjerner eller nøytraliserer livligheten som ble meddelt garnet ved den første tvinneoperasjon. Når dette er tilfelle må garnet, etter varmeherdning, tvinnes ytterligere for å frembringe den ønskede livlighet. Graden av tvinning som benyttes etter varmeherdning vil avhenge av den ønskede grad av livlighet eller strekkbarhet av garnet eller stoffet som er fremstilt av samme. Denne tvinning etter varmeherdning kan variere vesentlig med hensyn til an-tallet av tvinninger og kan være av samme størrelsesorden som den første tvinneoperasjon som er beskrevet ovenfor og som skjer før vermeherdningen eller den kan være større eller mindre enn den første tvinneoperasjon, f. eks. 20—60 omdreinin-gers tvinning. Gode resultater er oppnådd ved en første tvinning på 30 omdreininger fulgt av varmeherdning og derpå en tilbaketvinning på 23 omdreininger.

Det er vanligvis også fordelaktig å be-nytte ved denne annen tvinneoperasjon, en tvinning som har motsatt retning i forhold til den opprinnelige tvinning, dvs. en «Z»-tvinning for den annen tvinneoperasjon hvor en «S»-tvinning har vært benyttet for den opprinnelige tvinneoperasjon. En omvendt eller tilbaketvinning av denne type, etter varmeherdning, vil i øns-ket grad øke garnets livlighet sammenlik-net med en fortsatt tvinning i samme retning som den opprinnelige tvinning. Dessuten vil styrken og andre fysiske egenskaper hos garnet vedlikeholdes bedre ved bruk av en motsatt eller tilbaketvinning for den annen tvinneoperasjon.

Når det brukes flertrådet garn i disse tvinneoperasjoner er det ønskelig å utvide

den omvendte eller tilbaketvinningen i det minste noen få omdreininger mere eller mindre enn tvinningen i den opprinnelige tvinneoperasjon, slik at de forskjellige trå-der, som danner garnet, vil integrere mere

■ fullstendig ved de ekstra tvinneomdreinin-

ger enn tilfelle ville være hvis tilbaketvinningen var lik den fremadgående tvinning og etterlot trådene praktisk talt utvinnet eller i parallell stilling. Et eksempel på tvinninger benyttet ved flertrådet garn er 30 omdreininger for den fremovergående tvinning og 37 eller 23 omdreininger for tilbaketvinningen.

Videre, spesielle men ikke begrensende eksempler på de foran generelt beskrevne tvinne- og varmeherdningsoperasj oner som har vært tilfredsstillende benyttet ved fremstilling av garn til strikking av strekkbare, klare damestrømper av nylon, er føl-gende: En ende av flertrådet nylongarn tvinnes 30 omdreininger pr. 2,5 cm i en «Z» eller venstretvinningsretning. En annen ende av samme nylongarn tvinnes 30 omdreininger pr. 2,5 cm i en «S» eller høyregå-ende tvinneretning. Disse to særskilte tvunnede nylongarn utsettes for behandling med livlig damp i passende apparatur, f. eks. i en trykk- eller vakuumretorte og ved en temperatur på tilnærmet 129° C i et tilstrekkelig tidsrom til å bevirke riktig gjennomtrengning. Etter denne behandling med livlig damp overføres garnet til tvinnespoler og tvinnes 23 omdreininger i den motsatte retning av den opprinnelige tvinning.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det oppdaget en fremgangsmåte og an-ordning til å regulere den livlige egenskap hos det tvunnede garn under dettes avlevering fra garnbæreren til strikkemaskinen. Denne nye og forbedrede metode omfatter det i og for seg kjente trekk å levere eller vinne av det tvunnede garn, fra dets bærer, i en retning som er motsatt retnin-gen av den tvinning som tidligere er tilført garnet. Garnutleveringsarrangementet omfatter også trekning av garnenden over og rundt et fremspring på garnspolen eller bæreren hvilket søker å holde garnet i rett ordning, mellom spolen og strikkemaskinen.

Videre detaljer av oppfinnelsen vil forståes av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen hvor fig. 1 er et sideriss av en garnbærer i form av en dob-beltflenset spole, hvorpå er viklet et for-råd av garn som tidligere er tvunnet i en mot venstre eller mot urviseren gående retning og som er anordnet til å levere garnet fra samme i en mot høyre eller med urviseren gående retning, fig. 2 viser bæreren i fig. 1 sett fra undersiden, fig. 3 er et sideriss av en garnbærer av samme type som i fig. 1 og med et på samme viklet for-råd av garn som tidligere er tvunnet i en mot høyre eller med urviseren gående retning og som er anordnet til å levere garnet fra samme i en mot venstre eller mot urviseren gående retning, fig. 4 viser bæreren i fig. 3 sett fra undersiden, fig. 5 er et perspektivriss av en trekkappe avpasset til å bli montert på den nedre ende av garnbæreren som vist i fig. 1 og 3, og fig.

6 viser adskilt en henger og nøkkel til bruk

ved montering av garnbæreren som vist i fig. 1 og 3.

Av tegningen vil det sees at de to garn-spoler 10 og 11, som er vist i fig. 1 og 3, er motpartier til hverandre og er forenet i et tvinnearrangement til levering av de motsatte tvunnede garn fra hver av disse spo-ler til en under samme anordnet strikke-maskin (ikke vist). Disse motsatte tvunnede garn, når de brukes til strikking av fullfasongerte nylon damestrømper mates hver for seg til to førere på strikkemaskinen sånn at garnene kan strikkes i veks-lende rekker for å skaffe et avbalansert, strekkbart, strikket stoff.

Som angitt ved pilene i fig. 1 og 3 har garnet som er viklet på spolen i fig. 1 blitt tvunnet i en mot venstre eller mot urviseren gående retning, mens garnet som er viklet på spole 11 er blitt tvunnet i en mot høyre eller med urviseren gående retning. Det er funnet å være viktig ved utleveringen av disse garn til strikkemaskinen frie for floker eller knuter å levere eller avvikle garnene i den retning som er motsatt den hvori de tidligere er blitt tvunnet, og dette er angitt ved pilene som er vist i fig. 2 og 4. Hvis det gjøres forsøk på å vikle garnet av spolen i samme retning som den hvori det tidligere var tvunnet oppstår betydelig floking eller vridning av garnet hvorved strikkeoperasjonen gjø-res vanskelig og produserer mangler i det strikkede stoff. Disse vanskeligheter og mangler unngåes ved å vikle garnet av hver spole i en retning som er motsatt dets opprinnelige tvinning som foran beskrevet.

For videre å lette garnets levering fra spolene å hindre vridning eller brudd av garnet er den nedre eller avleveringsenden av hver spole belagt eller dekket med en

egnet trekkappe med glatt overflate som

ved 12 og 13 henholdsvis i fig. 2 og 4. Denne

trekkappe, som også er vist ved 14 i fig. 5, kan være gjort av et hvilket som helst passende materiale med glatt overflate og det er funnet at en hard, stiv, støpt trekkappe av harpiks vil skaffe en glatt, hindringsfri overflate for utlevering av garnet.

I tillegg til garnets avvikling i retnin-

gen motsatt den hvori det er blitt tvun-

net og tilveiebringelsen av en glatt kontaktflate ved den nedre ende av garnspo-

len, som beskrevet ovenfor, er det også fordelaktig å stramme garnet litt når det vikles av. Dette tilveiebringes iallfall del-

vis, ved å trekke garnendene 15 og 16 over og rundt henholdsvis trekkekappene 12 og 13, vist i fig. 1 og 3.

Monteringsanordningen for garnspo-

lene over strikkemaskinen, som vist i fig.

1 og 3, omfatter en vinkeljernshenger 17 og en kort aksel eller nøkkel 18 vist forbundet i fig. 1 og 3, og adskilt i fig. 6. Akslen 18 har et hode eller en utvidelse 19 ved den øvre ende til inngrep i slissen eller hakket 20 i bæredelen 17. Den annen ende av akslen 18 har en nøkkel 21 som er dreibart anord-

net ved punktet 22 sånn at den kan stilles på linje med akslen 18 ved å svinge den inn i slissen 23 og derved gjøre det mulig at akslen 18 kan føres inn i snellens boring 24. Etter innføringen i snellen, som vist i fig. 1 og 3 kan nøkkelen 21 igjen bli orien-

tert sånn at den står plasert i rett vinkel med akslen 18 og derved danner et opp-hengningspunkt for trekkappen 12 såvel-

som som for hele garnsnellen.

Som en videre hjelp ved behandlingen

av garnet under strikkeoperasjonen dvs.

for midlertidig å overvinne garnets villhet sånn at det ikke floker eller vrir seg under føringen fra garnspolen til strikkemaski-

nen er det funnet å behandle garnet på i og for seg kjent måte med en tynn olje eller oljeaktig væske. Denne behandling kan utføres ved å dyppe spolene med påviklet garn, som vist i fig. 1 og 3, sånn at den tynne oljeaktige væske vil trenge gjen-

nom garnmengden som er viklet på spo-

len. Etter en gjennomfuktning av spolene på denne måte fjernes de fra væskebadet og overskuddsvæske tillates å renne av.

Denne behandling av garnet med olje-

aktig væske har ingen ugunstig virkning på

den ønskede villhet eller livlighet av gar-

net og har derfor ingen permanent virk-

ning på garnet, men gjør ikke desto min-

dre garnet midlertidig slapt sånn at det lettere kan behandles under strikkeoperasjonen. Den for dette øyemed benyttede oljeaktige væske kan være en hvilken som helst egnet væske som vil trenge lett gjen-

nom garnet og ha en bløtgj ørende eller plastiserende virkning sånn at garnet kan behandles tilfredsstillende under strikkin-

gen. Et typisk eksempel på en tilfredsstil-

lende væske som med fordel har vært brukt er et lett petroleumdestillat fremstilt i

egenskap av desinfisert kerosin og inne-

holder en liten prosentdel voks eller de-

gras oppløst i væsken.

Det vil forståes at det foran beskrevne mekaniske arrangement og også væskebe-handlingen av garnet ikke er begrenset til noen spesiell type tvunnet garn og kan brukes generelt hvor en livlig eller vill egenskap hos garnet trenger å bli kontrol-

lert under strikkeoperasjonen. Det tvun-

nede garn kan som foran antydet brukes ved strikking av dametrikotasje enten fullfasongerte eller sømløse typer eller ved fremstilling av andre strikkede stoffer.

Mens nylongarn er den for tiden kommer-

sielt foretrukne garntype som passer best for dette øyemed kan på liknende måte andre typer av syntetisk garn, f. eks. «Da-

cron» og «Orlon», som er egnet til å behandles i overensstemmelse med oppfin-

nelsen brukes.

Tekniske kjennetegn for disse tre garn

er følgende:

Nylon — En gruppe lineære termoplastisk langkjedede superpolyamider.

Dacron — Et kondensasjonspolymer av te-reftalsyre og etylenglykol.

Orlon — Akrylnitrilpolymer vanligvis kom-

binert med andre stoffer.

Forskjellige endringer og forandringer

kan gjøres i den foran beskrevne fremgangsmåte, materialer og forhold uten å komme utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til kontroll av liv-

ligheten av tvunnet syntetisk garn under dets avlevering til en strikkeoperasjon,karakterisert ved å vikle det tvunnede garn på en garnbærer, å vikle garnet av denne over og rundt en kontaktflate atskilt sideveis fra det påviklede garn ved den ene ende av garnbæreren slik at spenning eller stramming tilføres garnet når det trekkes kontinuerlig over den nevnte kontaktflate for å regulere i det minste delvis dets livlige egenskaper og hindre at det bukter eller floker seg under utleveringen.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at garnmengden på bæreren på i og for seg kjent måte mettes med en oljeaktig væske for ytterligere, midlertidig undertrykkelse av garnets livlige egenskaper for å muliggjøre jevn utlevering av garnet fra bæreren.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1. karakterisert ved at garnet på i og for seg kjent måte trekkes av bæreren i en retning som er motsatt garnets tvinnings-retning.

4. Garnbærer for utførelse av frem-gangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved at en spole (10 resp. 11), hvorpå garnet er viklet er utstyrt, iallfall ved sin ene ende, med et hode eller en flens som stikker sideveis ut fra garnmengden som er viklet på spolen, og hvis omkrets danner kontaktflaten.

5. Garnbærer ifølge påstand 4, ka-rakterisertvedat flensen på omkret-sen er utstyrt med en trekkappe som til-veiebringer en glatt kontaktflate (12 resp. 13).

6. Garnbærer ifølge påstand 4, karakterisert ved at den bæres ved hjelp av en aksel (18) som strekker seg lengdeveis gjennom garnbæreren og er inn-rettet til å henges opp slik at dens ene ende danner en bæredel og dens annen ende er utstyrt med en dreibar del (21) som kan stilles på linje med akselen (18) for innføring gjennom garnbæreren og an-bringes på tvers av akslen etter innførin-gen gjennom bæreren for å ligge an mot bunnen av denne og holde den i opphengt stilling.