NO128372B

NO128372B -

Info

Publication number: NO128372B
Application number: NO01766/70A
Authority: NO
Inventors: H Samuelson; S Noreus
Original assignee: Domsjoe Ab
Priority date: 1969-05-13
Filing date: 1970-05-09
Publication date: 1973-11-05
Also published as: US3652385A; DE2022866A1; AT295997B; FI45575B; DE2022866C3; FR2047420A5; DE2022866B2; SE335053B; FI45575C

Description

Fremgangsmåte til behandling

av celluloseholdig materiale.

Poreliggendé oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til be-

handling av celluloseholdig materiale med alkali under tilføring av oksygenholdig gass, f.eks. luft eller oksygengass. Oppfinnelsen angår spesielt slike prosesser hvor oksygen anvendes for ligninoksydasjon,

såkalt oksygengassbleking, eller for regulert utløsning av hemicellulose.

Det er tidligere kjent at magnesiumkarbonat har en beskytt-

ende virkning på nedbrytningen av cellulosen og hemicellulosen ved oksygengassbleking av en massesuspensjon. En alvorlig ulempe.med denne metode er imidlertid at en gjennomføring av den heterogene reak-

sjonen krever en spesielt komplisert apparatur for at prosessen skal kunne gjennomføres på rimelig tid. Foretatte forsøk viser at man opp-

når vesentlige fordeler hvis man istedenfor arbeider med et cellulose-

holdig materiale, som bringes'til å svelle i en alkalisk væske og, i det tilfelle, overskudd av alkalisk væske anvendes, fjerning av dette overskudd på i og for seg kjent måte. Følgende vesentlige fordeler kan hermed nevnes: 1. Jevn bleking kan oppnåes uten at det celluloseholdige materialet behøver å omrøres eller utsettes for mekanisk behandling annet enn i forbindelse med oppdeling og eventuelt ved innblanding av alkali. 2. Materialet kan underkastes bleking i en rasjonell kontinuerlig prosess. 3. Materialet kan lett transporteres, f.eks. ved hjelp av skrue-) skrape- eller blåsetransportører samt sluser og ventilanordninger uten å feste seg eller klebe seg fast i disse. 4. Væske eller væskedråper, som leder til ujevn bleking respektive forstoppelse av materialet i benyttet blekeapparatur unngåes. 5. Omkostningene for apparaturen blir vesentlig lavere enn når prosessen gjennomføres i en massesuspensjon.

6. Minsket varmeforbruk ved prosessen oppnåes.

7. Fremgangsmåten kan gjennomføres ved lavere oksygengasstrykk sammen-.lignet med samme reaksjonstid. 8. De benyttede blekekjemikaliene kan gjenvinnes' i høyere konsentrasjon og dermed mer økonomisk.

For at de ovenfor nevnte virkninger, spesielt ifølge punkt-ene 1 - 5j skal oppnåes har det vist seg at konsentrasjonen av celluloseholdig materiale ikke får underskride 30 % under behandlingen med oksygenholdig gass. Ved lavere konsentrasjon fester materialet seg lett i apparaturen hvorved en uttørking kan skje med den følge at blant annet risiko for eksplosjoner oppstår.- Foretatte forsøk har imidlertid vist at den beskyttende virkning av tilsatte magnesiumforbindelser er helt utilfredsstillende under disse arbeidsbetingelser. Man oppnår en kraftig viskositetssenkning og forringelse av styrke-egenskapene til papiret-fremstilt av massen. Det har nå imidlertid overraskende vist seg at den beskyttende virkning av tilsatte magnesiumforbindelser kan økes på en slik måte at prosessen blir gjennom-førbar i praksis ved høy massekonsentrasjon hvis det celluloseholdige materialet før behandlingen med den oksygenholdige gass underkastes en forbehandling ved hvilken metaller og/eller metallforbindelser som katalyserer angrepet på cellulosen respektive hemicellulosen fjernes eller berøves sin katalytiske aktivitet hvis dessuten tilsetning av alkali ikke foretas i en eneste omgang, men at en del av den totalt tilsatte alkalimengde tilføres etter at tidligere tilført alkali helt eller delvis er forbrukt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte til behandling av celluloseholdig materiale for fjerning av lignin og eventuelt hemicellulo.se med oksygenholdig gass i nærvær av alkalisk væske, kjennetegnet ved en kombinasjon av følgende trekk: det celluloseholdige materiale forbehandles med et surt materiale som mineralsyre, SO^ med videre, for å fjerne ikke ønskede katalytiske metallforbindelser.som kobber, kobolt, jern eller mangan, eller disse berøves sin katalytiske aktivitet ved behandling med kompleksdannere, det tilsettes komplekse magnesiumforbindelser eller magnesiumforbindelser og kompleksdannere som inhibitorer, massekonsentrasjonen holdes ved 30-60 % under oksygenbehandlingen, og alkalitilsetningen fordeles på flere trinn eller skjer kontinuerlig under oksydasjonen, idet ytterligere alkali utover den mengde som er tilstede ved oksygenbehandlingens begynnelse tilføres i minst et ytterligere trinn før oksygenbehandlingen er avsluttet.

Konsentrasjonen av celluloseholdig materiale beregnes her i prosent av vekten av det med den alkaliske-væsken impregnerte materiale. Den nedre kbnsentrasjonsgrense er kritisk, men i en viss grad avhengig av det celluloseholdige materialets natur og av den apparatur som benyttes. Vesentlig for resultatet og for prosessens kontinuer-lige gjennomføring, er at den alkaliske væsken helt er oppsuget av det celluloseholdige materialet og tilbakeholdes av fibrene og at det således ikke foreligger noen fri sammenhengende væskefase. Konsentrasjonen må være så høy at væskedråper ikke presses ut fra materialet mens dette befinner seg f.eks. i bleketårnet eller på andre steder i apparaturen der massen ikke bearbeides mekanisk, men derimot kan kom-primeres av sin egen tyngde. Foretatte forsøk har vist helt utilfredsstillende resultater såvel hva angår blekeresultatet som for materialets transport gjennom apparaturen hvis konsentrasjon underskrider 30 %. De beste resultatene er oppnådd ved en konsentrasjon på 32-40 %, f.eks. en begynnelseskonsentrasjon på 38 % og en sluttkonsentrasjon på 33 %. Man kan imidlertid med fordel arbeide innen konsentrasjons-intervallet 32-50 % eller hvis en betydelig viskositetssenkning ønskes, ved en så høy konsentrasjon som 60 %} dvs. innen intervallet 30-60 %. For apparatets drift og enkelhet er det spesielt hensiktsmessig at konsentrasjonen av celluloseholdig materiale under avslutnings trinnet når opp til minst 30 %. - -■ ifolge en utforelsesform som har vist seg å ha store praktiske fordeler, utfores behandlingen med oksygenholdig gass to eller flere trinn,' hvorved væske inneholdende alkali tilfores mellom og/ eller under behandlingstrinnene. Det er i mange tilfelle hensiktsmessig å tilfore alkalisk væske til det forbehandlede celluloseholdige materialet for behandlingen med oksygenholdig gass påbegynnes. Den alkaliske væsken kan hensiktsmessig tilfores i overskudd slik åt en jevn impregnering med væske 0'ppnåes. Overskudd av alkalisk væske fjernes deretter-på kjent'måte, f.eks. ved pressing slik at det oppnåes en konsentrasjon innen de tidligere angitte grenser, hvoretter massen oppdeles f.eks. i en river, slik at' en poros masse med stor overflate oppnåes. Ved dette okes tilgjengeligheten under oksygenbehandlingen. Behandling av oksygenholdig gass kan med fordel utfores under oppdelingen, men denne behandling kan også isteden påbegynnes forst etter at massen er oppdelt.

Ifolge en annen utforelsesform oppdeles det forbehandlede cellulosematerialet, som kan være torket eller inneholde vann, ved hjelp av mekanisk behandling, hvoretter alkalisk væske tilfores. F,n forutsetning for at en jevn impregnering skal oppnåes er at materialet befinner seg i bevegelse, f.eks.' under mekanisk behandling eller fritt fall eller i en strom av gass og/eller damp under tilforing av den alkaliske væsken.

Ifolge en ytterligere utforelsesform, som er foretrukket med hensyn til apparaturens enkelhet, tilfores alkalisk væske til det forbehandlede celluloseholdige materialet mens dette oppdeles ved mekanisk behandling. Denne kan foretas under eller uten samtidig behandling med oksygenholdig gass. Med hensyn til apparatomkostningene er det hensiktsmessig at en samtidig behandling med oksygen^ass skjer under den mekaniske behandlingen, som i dette tilfelle samtidig utgjor et forste trinn i oksygenbehandlingsprosessen.

For gjennomføring av oppfinnelsen er det.vesentlig at behandlingen med oksygenholdig gass foretas under og/eller etter at det celluloseholdige materialet oppdeles respektive er oppdelt ved mekanisk behandling.

I samtlige tilfelle der alkalisk væske tilfores til det celluloseholdige materialet mens dette befinner seg ved hoy massekonsentrasjon, er det hensiktsmessig at den alkaliske væsken tilfores i findelt form. Tilforselen kan foretas ved hjelp av i og for seg kjente anordninger, f.eks. faste eller roterende dyser eller munn-ten tilfores trinnvis i ett eller flere trinn eller kontinuerlig enten når oksygenbehandlingen pågår eller når massen passerer apparater hvori oksygengassbehandling ikke utfores.

Den oksygehholdige gassen kan utgjores av oksygen og/eller luft. For å oppnå en hurtig reaksjon mellom det celluloseholdige materialet og den "tilforte gassen, bor oksygenets partialtrykk være minst en atmosfære ved prosessens begynnelse. Som en praktisk ovre grense kan 20 atmosfærers' overtrykk angis for oksygenets partialtrykk.' Jo hdyere trykket er desto hurtigere skjer de kjemiske reaksjonene. Den hoye massekonsentrasjonen og oppdelingen påskynder oksygenets opplosning i de med alkalisk væske impregnerte cellulosefibrene, hvilket gjor at man kan arbeide ved lavere trykk enn når det gjelder behandling med lav massekonsentrasjon. Vanligvis er et oksygengasstrykk på 2-10 atmosfærer å foretrekke. Ofte er det også hensiktsmessig å tilfore ytterligere en mengde oksygengass eller luft under prosessens gang og å slippe ut med hensyn på inert gass anriket gassblanding under prosessens gang.

Ved lav temperatur, f.eks. 50°C, skjer reaksjonene lang-somt og av denne grunn kreves store reaksjonsbeholdere. For at kort-ere reaksjonstid skal kunne oppnåes utfores behandlingen normalt ved en temperatur på 80° til 130°C. I- de tilfelle hvor man onsker en betydelig viskositetssenkning for massen, kan en noe hoyere temperatur, f. eks, 14-0°C, dog anvendes. Med sulf atpapirmasser utfores behandlingen med fordel ved 90°-110oC. Med sulfittpapirmasser velges en lavere temperatur forsåvidt som man ikke onsker en betydelig minsking av hemicelluloseinnholdet. Man kan også endre temperaturen trinnvis eller kontinuerlig under prosessen. Det er herved hensiktsmessig å starte ved en lavere temperatur. Dette gjelder spesielt med masser inneholdende hemicellulose som i ikke-oksydert tilstand angripes av alkali, f.eks. sulfittmasser og halvkjemiske masser. Når man arbeider ved hoyt oksygengasstrykk og hoy temperatur, kan meget korte reaksjonstider, f.eks. 5 minutter, benyttes. Reguleringen av prosessen har vist seg å være enkel selv under disse betingelser ettersom reaksjonen praktisk talt stopper når alkaliet er oppbrukt. For å unngå arbeide ved hoyt trykk kan man isteden benytte f.eks. oksygengass med atmos-færetrykk hvorved behandlingstider på 10 timer og over dette kan benyttes. Som normale reaksjonstider kan 10 - 120 minutter angis.

Det har vist seg at en effektiv beskyttelse mot nedbrytning av cellulosen kan oppnåes hvis den alkaliske væsken inneholder komplekse, fortrinnsvis opploste magnesiumforbindelser. Slike oppnåes hensiktsmessig ved å tilfore et magnesiumsalt, f.eks. magnesiumsulfat, magnesiumklorid, magnesiumnitrat eller magnesiumacetat, til oppløs-ninger som er gjenvunnet ved hjelp av f.eks. pressing eller utvasking av væske fra alkalisk behandling av celluloseholdig materiale. I slike væsker foreligger kompleksdannere for magnesium slik som sakka-rinsyrer, deoksypentonsyrer, dihydroksysmorsyre, melkesyre og glykol-syre, som effektivt bidrar til å beskyttet cellulosematerialet under oksygengassbehandlingen. Man kan f.eks. benytte væske gjenvunnet etter varmalkaliforedling av sulfittcellulose, hvilken tilsettes med en eller annen magnesiumforbindelse, f.eks. magnesiumsulfat. En til-bakeføring, etter tilsetning av magnesiumforbindelse, av etter oksygengassbehandlingen ifolge oppfinnelsen gjenvunnet væske inneholdende alkalisk kompleksdanner, har også vist seg å gi gode resultater. For fremstilling av væsken inneholdende komplekse magnesiumforbindelser kan man også istedenfor opploselige magnesiumsalter, benytte slike som er tungt opploselige i vann, f.eks. MgCO^, MgO eller Mg(0H)2 hvorved disse bor få tilstrekkelig tid til å reagere med kompleksdanneren slik at en opplosning inneholdende magnesiumkomplekser oppnåes. Når man arbeider med komplekser av den angitte type, bor magnesiuminnholdet under oksygengassbehandlingen være opptil minst 0.01 %, fortrinnsvis 0.02 - 0.5 % beregnet som MgO på massens torrvekt. Det er også mulig å gjennomfore prosessen ifolge oppfinnelsen i nærvær av faste magne-siumf orbindelser , f..eks. magnesiumkarbonat, magnesiumoksyd og magnesi-umhydroksyd. Ved dette kreves imidlertid storre tilsetninger av mag-nesiumf orbindelser og fremgangsmåten blir okonomisk mindre tilfreds-stillende. Tilsetningen og fordelingen av faste forbindelser inne-bærer også tekniske komplikasjoner. Mengden av magnesiumforbindelser bor i dette tilfelle være opptil 0.5 - 2.0 % beregnet som MgO på massens torrvekt.

En ubetydelig beskyttende virkning utoves ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen av magnesiumsilikat tilfort i fast form. Derimot har det vist seg at alkalisilikat, f.eks. natriumsilikat eller andre forbindelser som bryter frie radikalreaksjoner, f.eks. aromatiske organiske forbindelser slik som benzen, med fordel kan tilsettes sam-men med magnesiumforbindelser, fortrinnsvis komplekse magnesiumforbindelser, og at den beskyttende virkning mot nedbrytning av cellulosen på denne måte ytterligere oker. Mengden av'tilsatt natriumsilikat eller benzen kan derved utgjore 0.05 - 3.0 % beregnet på det celluloseholdige materialets torrvekt, fortrinnsvis 0.1 - 1.0 %.

Forbehandlingen av massen kan med fordel foretas med en sur vannopplosning inneholdende syrer, f.eks. mineralsyrer slik som saltsyre og/eller SO^-vann. Anvendelsen av S02~vann er spesielt fordelaktig med masser inneholdende jernforbindelser, mens saltsyre er å foretrekke med masser inneholdende kobber og kobberforbindelser. Trinnvis behandling med flere sure vannopplosninger medforer en oket virkning, hvis f.eks. både jern- og kobberforbindelser er tilstede. Oppløsningen kan ha en pH-verdi på 1 eller over dette, f.eks. 1.5-4-0, fortrinnsvis 2.0-3.5- Blandinger av forskjellige mineralsyrer kan også benyttes, f.eks. blandinger inneholdende saltsyre, svovelsyre og organiske syrer. Ifolge en spesielt egnet utforelsesform, foretas forbehandlingen med i blekeprosessen benyttede sure blekevæsker respektive vaskevann fra sure bleketrinn. Ved de hittil nevnte forbe-handlingsmetoder er det hensiktsmessig å vaske massen med vann for den alkaliske væsken tilfores, hvorved det oppnåes en mer effektiv fjerning av de skadelige tungmetallforbindelsene som katalyserer cellulose-nedbrytningen enn hvis alkaliet tilfores direkte etter den sure behandlingen. Ifolge ytterligere en annen utforelsesform, som kan tillempes uten eller i kombinasjon med en forbehandling i surt medium, underkastes massen en forbehandling i nærvær av en kompleksdanner for katalytisk aktive tungmetallf orbindelser slik som de som inneholder kobber, kobolt, jern og mangan. Eksempler på slike kompleksdannere er etylen-diamintetraeddiksyre (EDTA), nitrilotrieddiksyre (NTA), dietylentri-aminpentaeddiksyre (DTPA), hydroksyetylimindieddiksyre, hydroksyetyl-etyiendiamintrieddiksyre (HEDTA), en polyfosforsyre respektive salter av disse syrer. Også aminer, f.eks. etylendiamin, har vist seg å gi godt resultat spesielt hvis kobolt er tilstede. Kompleksdannerne kan benyttes ved f. eks. pH /\.- 10, fortrinnsvis 5-8. Det har med visse masser vist seg hensiktsmessig å tilsette kompleksdannere ved lav pH, f.eks. 2-5j fortrinnsvis 3~4-> °g deretter forhoye pH-verdien f.eks. ved tilffiring av alkali. Også ved denne type forbehandling er det ofte hensiktsmessig å vaske massen for tilsetningen av det for oksygen-behandlingstrinnet nodvendige alkali.

Forbehandlingstrinnet kan utfores ved hvilken som helst massekonsentrasjon, f.eks. 1-20 %. Av praktiske grunner foretrekkes hensiktsmessig 5-10 %. Temperaturen kan være romtemperatur skjont en forhoyet temperatur f.eks. 40°-70OC gir hurtigere resultat. Behand-lingstiden kan ved tilstedeværelse av visse metallforbindelser være meget kort f.eks. 2 minutter. Dog foretrekkes ofte en lengre reaksjonstid f.eks. 10-60 minutter for at et fullgodt resultat skal kunne oppnåes. Hvis man benytter hoy temperatur og/eller lang reaksjonstid, bor man unngå ved forbehandlinger med sur opplosning å arbeide ved en pH-verdi under 1.5-

Fremgangsmåten kan tillempes på ubleket cellulosemasse, f.eks. sulfatmasse, sulfittmasse, halvkjemisk masse, termomekanisk masse eller mekanisk masse av forskjellig vedslag eller av andre lignocellulosematerialer slik som bambus, sukkerror, halm og siv, og har fordeler både i slike tilfeller hvor man vil unngå en nedbrytning av cellulosen,(hvilket gjelder de fleste typer av papirmasse) og når man onsker en jevn kontrollert nedbrytning, f.eks. ved fremstilling

av derivatmasse av onsket viskositet. Kombinasjonen av komplekse magnesiumsalter, forbehandling for uskadeliggjøring av katalytisk

virksomme tungmetaller og/eller tungmetallforbindelser samt sukses-siv tilsetning av alkali alt etter som alkali forbrukes, er en forutsetning for at man med papirmasser skal unngå en skadelig nedbrytning av massen når man arbeider med en massekonsentrasjon på over 30%. Med derivatmasser medforer kombinasjonen at en storre jevnhet i viskositeten kan oppnåes enn ifolge tidligere kjente metoder. En overraskende fordel med fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er dessuten at denne gir et meget lavt innhold av ekstraksjonsstoffer, "harpiks", slik som fett, steroler,- hydrokarboner, vokser og fett-alkoholer i det behandlede materialet også med cellulosematerialer hvorfra det er meget vanskelig å fjerne harpiks ifolge andre metoder. Eksempler på slike materialer er trecellulose fremstilt fra fersk ved . spesielt lovved slik som bjerk. For ytterligere å forbedre prosessen kan overflatespenningsnedsettende midler, f.eks. ikke-ionaktive eller anionaktive fuktemidler eller blandinger av slike, være tilstede under den alkaliske behandlingen med oksygenholdig gass. Fremgangsmåten kan også tillempes på materialer som tidligere er behandlet på i og for seg kjent måte med f.eks. klor, hypokloritt eller klordioksyd eller kombinasjoner av disse blekemidler. Spesielt fordelaktig er tillempningen med en svakt klorert masse.

Den massen som er behandlet ifolge foreliggende oppfinnelse kan viderebehandles ifolge kjente metoder, f.eks. blekes med klor, hypokloritt, klordioksyd, peroksyd eller kombinasjoner av disse blekemidler, samt eventuelt underkastes fortsatt foredling ifolge kjente metoder. Spesielt fordelaktig har det med sulfatmasse vist seg å være å behandle massen med en blanding av klor og klordioksyd fulgt av alkaliekstraksjon og ferdigbleking med klordioksyd.

Oppfinnelsen illustreres av folgende utforelseseksempel: Eksempel 1

Ubleket tallsulfatmasse ble benyttet ved forsoket. Massen hadde folgende analysedata:

Massen ble forbehandlet med sur avdragsvæske, som ble oppnådd fra et bleketrinn hvor en blanding av klor og klordioksyd ble benyttet ved bleking av en oksygen-alkalibéhandlet masse med kappatall 17. Betingelsene i dette bleketrinn var folgende:

Den ublekte massen ble behandlet med avdragsvæsken ved folgende betingelser:

Etter denne behandling ble avdragsvæsken avpresset, hvoretter massen ble vasket med vann. Masse og en. vannopplosning av NaOH og magnesiumkompleks, ble noye blandet ved 3 % massekonsentrasjon. Deretter ble massen avvannet slik at det ble oppnådd en massekonsentras jon på 34%. Massens innhold av NaOH var da 3-5% beregnet på massens torrvekt og innholdet av magnesiumkompleks 0. 2% beregnet som MgO. Magnesiumkomplekset ble fremstilt ved at magnesiumsulfat ble opplost

i en væske inneholdende kompleksdanner. I dette tilfelle ble det som kompleksdanner benyttet lut som var oppnådd fra masse som var oksygen-gassbehandlet. Massen som inneholdt NaOH og magnesiumkompleks ble deretter oppdelt i en pinneriver, hvoretter den ble innelukket i en trykkbeholder som ble oppvarmet med direkte damp til 100°C. Trykkbeholderen ble deretter tilsluttet til en oksygengass-stuss og trykket ble innstilt på 8 kg/cm . Etter 20 minutters reaksjonstid ble massen

vasket med vann. Massen hadde da folgende data:

Samme utgangsmasse som var'behandlet med sur avdragsvæske, ble blandet med NaOH og magnesiumkompleks på samme måte, men med oppdeling av alkalitilsetningen slik at bare 1.5 % beregnet på massens torrvekt, ble tilsatt ved 3 % massekonsentrasjon, hvoretter, etter 5 minutter's reaksjonstid ved 34 % massekonsentrasjon og 8 kg/ cm oksygentrykk, ytterligere 2.0 % NaOH uten Mg-kompleks ble tilsatt i findelt væskeform.

Reaksjonen fikk fortsette i ytterligere 15 minutter hvoretter massen ble vasket med vann. Den hadde da folgende analysedata:

Fra forsoket fremgår det at viskositeten blir meget lav hvis all alkali tilsettes samtidig ved oksygen-alkalibehandling ved hoy massekonsentras jon. F,n oppdeling av alkalitilsetningen gjor at begynnelseskonsentrasjonen av alkali kan reduseres og medforer en vesentlig forbedring av massens viskositet.

Eksempel 2

Massen ble behandlet under omroring med etylendiamin-tetraeddiksyreopplosning (EDTA) ved folgende betingelser:

Etter behandlingen ble massen vasket med vann hvoretter magnesiumkompleksholdig alkali ble tilsatt trinnvis og oksygengassbehandling foretatt slik som i eksempel 1.

Folgende analysedata ble oppnådd:

tilsetningen skjer etter at et oksygengasstrykk er koblet til trykkbeholderen.

Eksempel 4

Ubleket gransulfittmassé, som etter kokingen med en massekonsentras j on på 5 %, ble vasket med en vånnoppløsning inneholdende etylendiamin med pH 8.1, hvorved mengden etylendiamin nådde opp til 0.2 % beregnet på massens tørrvekt, ble benyttet ved forsøket. Massen hadde følgende analysedata:

Væske ble avpresset slik at det ble oppnådd et tørrinnhold på 50 %. Massen ble oppdelt i en pinneriver, hvoretter 2.0 % NaOH i findelt væskeform ble tilsatt til massen. Massen ble deretter innelukket i en trykkbeholder som ble oppvarmet til 90°C med direkte damp, hvoretter trykkbeholderen ble tilkoblet til en oksygengass-stuss. Trykket ble innstilt på 4 kg/cm . Etter 5 minutters reaksjonstid ble det tilsatt ytterligere 3.0 % NaOH i findelt form til massen etter at oksygengassovertrykket var opphevet. Oksygengasstrykket ble igjen innstilt til 4 kg/cm 2 hvoretter reaksjonen fikk fortsette i ytterligere 20 minutter, hvoretter massen ble vasket med vann. Massen hadde da følgende data:

Forsøket viser at en høy massekonsentrasjon kan benyttes ved avlignifisering av viskosemasse ifølge oppfinnelsen samt at man kan oppnå en kontrollert viskositetsnedbrytning, hvilket er meget ønskelig ved viskosemassetilvirkning.

Claims

1. Fremgangsmåte, til behandling av celluloseholdig materiale for fjerning av lignin og eventuelt hemicellulose med oksygenholdig gass i nærvær av alkalisk væske, karakterisert ved en kombinasjon av følgende trekk: a) det celluloseholdige materiale forbehandles med et surt materiale som mineralsyre, SO^ med videre, for å fjerne ikke ønskede katalytiske metallforbindelser som kobber, kobolt, jern eller mangan, eller disse berøves sin katalytiske aktivitet ved behandling med kompleksdannere, b) det tilsettes komplekse magnesiumforbindelser eller magne-siumf orbindelser og kompleksdannere som inhibitorer, c) massekonsentrasjonen holdes ved 30 - 60 % under oksygenbehandlingen, og d) alkalitilsetningen fordeles på flere trinn eller skjer kontinuerlig, under oksydasjonen, idet ytterligere alkali utover den mengde som er tilstede ved oksygenbehandlingens begynnelse tilføres i minst ett ytterligere trinn før oksygenbehandlingen er avsluttet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det forbehandlede celluloseholdige materialet oppdeles ved mekanisk behandling hvoretter alkalisk væske tilføres.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v e d • at tilsetningen av alkalisk væske før og/eller under behandlingen med oksygenholdig gass foretas ved at væsken i findelt form tilføres til det celluloseholdige materialet mens dette eventuelt utsettes for mekanisk behandling.

4. Fremgangsmåte ifølge krav l-3j karakterisert ved at behandlingen med oksygenholdig gass foretas som i og for seg kjent i nærvær av en forbindelse som bryter frie -radikal-reak-sjoner, f.eks. silikat, fortrinnsvis alkalisilikat.