NO160246B - Fremgangsmaate og apparat til bruk ved vannstoeping. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår vannstøping (direct chili casting) av metaller, såsom aluminium.

Ved metallstøping ifølge denne metode innføres en masse av det smeltete metall i toppen av et formrom med åpen bunn i hvilken en støtte er innskjøvet, smeltemetallmassen avkjøles,

og formen og støtten beveges frem og tilbake i forhold til hverandre i formrommets aksialretning for å forme støpemassen til et langstrakt metall-legeme. Normalt innføres smeltemetallet i toppen av formrommet gjennom en åpning som har mindre diameter en formrommets omkretsvegg, og smeltemetallet brer seg utover til det danner en metallmasse, hvis menisk søker å kontakte formrommets omkretsvegg i det plan der metallet har maksimal divergens. Dessuten antar metallmassen normalt en divergerende-konvergerende tversnittskontur hvis mellomliggende kontinuum, mellom planene der den har maksimum divergens og minimum konvergens, har en omkretskontur som generelt svarer til formrommets omkretskontur ved dettes vegg. Imidlertid dannes der en lomme med forholdsvis metallfritt rom mellom metallmenisken og formrommets topphjørne ved dettes utkraging rundt åpningen.

Ifølge US patent 4 157 728 leveres en trykkluftstrøm til toppen av denne lomme, for å sette den under trykk, og form-operatøren har instruksjoner om å bruke trykket i selve lommen, innvendig i formrommet, som et middel for dannelse av et ringformet gass-sjikt, som under visse idealiserte forhold i lommen, vil søke å strømme nedad rundt metallmassen ved formrommets omkrets.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å gjøre det mulig for forme-konstruktøren å bygge inn betingelsene for å danne og opprettholde gassringsjiktet slik at disse ikke lenger må overlates til form-operatørens dyktighet. Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte og et apparat som angitt i de etterfølgende, selvstendige hhv. krav 1 og 11. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende uselvstendige krav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Figur 1 er et vertikalt snitt gjennom et støpested når støpeoperasjonen utføres med en gass-ugjennomtrengelig ring av grafitt eller liknende på toppen av formrommet, Figur 2 er et tverrsnitt sett opadd langs linjen 2-2 på figur 3,

Figur 3 er et snitt langs linjen 3-3 på figur 2,

Figur 4 viser et snitt gjennom støpestedet med delene delvis skilt fra hverandre, Figur 5 er et snitt i større målestokk langs linjen 5-5 på figur 2, Figur 6 viser i enda større målestokk et snitt gjennom støpestedet ved dettes gassugjennomtrengelige ring, Figur 7 er et liknende snitt gjennom en alternativ utførelse av ringen, Figur 8 er et annet slikt snitt gjennom enda en annen utførelse av ringen,

Figur 9 er en fjerde versjon av ringen,

Figur 10 er en femte versjon av samme,

Figur 11 er et perspektivriss av et utsnitt av den femte versjon, Figur 12 er et perspektivriss sett ovenfra av støtten eller bunnplaten som brukes ved støpestedet, vist med delene skilt fra hverandre, Figur 13 er et perspektivriss av bunnplatens overdel sett nedenfra, Figur 14 er et vertikalsnitt av bunnplaten i overdelens låste tilstand, Figur 15 er et liknende riss av bunnplaten etter at overdelen er frigjort, og Figur 16 er et tredje slikt riss av bunnplaten etter at overdelen er fjernet.

Av tegningene fremgår det at emnestøpeapparatet omfatter en med flere støpesteder utstyrt støpeanordning 2 av kjølekasse-typen, en synkeboks 4 for mating av anordningens respektive støpesteder 6 og en rekke forskyvbare bunnplater 8 for under-støtting av de langstrakte emner 10 som gradvis dannes ved støpestedene. Støpeanordningen omfatter en stordimensjo-nert kasse 12 med et tilsvarende dimensjonert, innvendig kam-mer 14 for sirkulering av en kjølevaeske såsom vann til de respektive støpesteder. Kassen 12 har også like store åpninger 16 i bunnen 18 svarende til støpestedene med hensyn til antall og beliggenhet, og i sitt topp-parti 22 like store åpninger 20 som er anordnet vertikalt i flukt med, men er mindre enn kassens bunnåpninger 16 ved de respektive støpesteder. Hver av toppåpningene 20 har en ringformet utsparing 40 (fig. 3) rundt sin indre omkretskant, hvis vertikale vegg i sin tur er utspart ved bunnen for å danne en ringformet ansats eller et trinn 42. Hver av bunnåpningene 16 har et gjengehull 24 (fig.

4) anordnet med innbyrdes avstand rundt åpningenes omkrets med

sikte på en befestigelse som skal forklares, og et ytterligere sett gjengehull 26 (fig. 5) med større radiell avstand fra åpningene, som anvendes for tilkobling av luft- og smøreoljeled-ninger til støpestedet, slik det også skal forklares.

Synkeboksen 4 innbefatter en smeltemetall-fordelingsplate 32 utformet med et sett hull 34 som er innrettet til å oppta et likt antall isolerende, ildfaste avløp 28 ved de respektive støpesteder. Hullene flukter med kassens motsvarende toppåpninger 20, men har mindre diameter enn disse, og er slik dimensjonert at de forskyvbart kan oppta avløpene. Hvert avløp har en avsmalnende boring 36 og en sylindrisk ytre utforming forsynt med flens ved et midtre nivå. Flensene 38 har en stør-relse som passer inn i kasseåpningene 20. Når platen 32 er på plass, monteres avløpene i denne ved at de innføres oppad gjennom de respektive bunnåpninger 16 i kassen og deretter inn i dens motsvarende toppåpninger 20. Idet de passerer gjennom åpningene 20, griper de inn i platehullene 34. Samtidig skyves flensene 38 på avløpenes utside inn i åpningene, slik at bare avløpenes bunnpartier 28' rager ned i kammeret.

I tillegg til kassen omfatter støpeanordningen også et sett ringformede endestøpeformer 30 som likeledes er montert ved de respektive støpesteder ved at de innføres oppad gjennom kassens bunnåpninger 16. I dette tilfelle ligger imidlertid formene an mot kassens topp-parti 22 og i inngrep mellom avløp-enes nedadragende partier 28' og utsparingene 40,42 rundt kasseåpningene 20. I denne inngrepsstilling tetter de mot kassens topp-parti, slik. det skal forklares, og fastholder avløpenes flenser 38 i kasseåpningene 20. De griper også inn i kassens bunn, og tetter også mot denne, slik det skal forklares. Ende-lig anvendes hodeskruer 44 til å feste formene på plass, ved bruk av gjengehullene 24 rundt de respektive åpninger 16.

Hver émnestøpeform 30 (figur 4) omfatter en dyp, med sylindrisk innside utformet metallstøpering 46, en grunnere, men likeledes innvendig sylindrisk utformet grafitt-matering 48 med noe mindre innvendig diameter, en forholdsvis flat, av isolerende ildfast materiale bestående toppring 50, som har sylindrisk innerflate med liten diameter, en holder-ring 52 for bruk mellom ringene 46 og 50, og en med bred flens utformet feste-ring 54 som samvirkende passer inn i støperingen 46 for å danne en mellomliggende kjølemiddel-strømningskanal 56 (figur 3), slik det skal forklares. Støperingen har en vid, dypt forsenket, innvendig rundtløpende utsparing 58 ved sitt topp-parti, og bunnen av samme har en smal og grunnere utsparing 60 ved sin innvendig rundtløpende kant. Den videre utsparing 58 er gjenget ved toppen, og etter at materingen 48 og toppringen 50 er plassert i sine respektive utsparinger 60,58 i nevnte rekke-følge, innskrues holderringen 52 i en utvendig rundtløpende utsparing 6 2 i toppringens 50 overside, for fastspenning av en-heten på plass. Dessuten er der en smalere utvendig rundtløp-ende utsparing 64 ved toppen av støperingen, et ringformet spor 66 som i spiss vinkel trenger inn i hjørnet av utsparingen, samt et ringformet spor 68 med svalehale-tverrsnitt i toppen av ringen like innenfor utsparingen 64. Et par O-elastomerringer 6 9 og 70 er plassert i de respektive spor, for å danne en tet-ning mellom toppen av støperingen og den tilstøtende flate i utsparingen 40 i toppen av kassen, på den ene side, og hjørnet i ringens 46 utsparing 64 og avsatsen eller trinnet 42 i kassen på den annen side. Samtidig er toppringen 50 med mindre diameter i forskyvbart inngrep med avløpet og danner sammen med avløpets bunn en vid utkraging 71 direkte over materingen. Toppringen og holderringen ligger imidlertid normalt ikke an mot kassens topp-parti.

Ved bunnen har støperingen 46 en høy, innvendig rundtløp-ende utsparing 72 hvis vertikale vegg 74 er noe radielt utvidet ved nivåer over det som motsvarer bunnen av kammeret 14 når formen er innsatt i dette. Dessuten er utsparingstrinnets 74 topp-parti utformet rundt ringen i et nivå tilpasset for ut-sprøyting av et slør av kjølevæske på emnene som kommer ut fra kammeret. Topp-partiet har også en bueformet uthulning 76 som ender like innenfor ringens innvendige omkrets. Ved bunnen har trinnet en grunn rundtløpende utsparing 78 som i sin utvendige omkretsvegg er utformet med et antall hull eller kanaler 80 som munner ut i ringens utvendige omkretsflate.

Festeringen 54 har større diameter enn kasseåpningen 16, men har en dypt forsenket, utvendig rundtløpende utsparing 82

i sitt topp-parti, slik at topp-partiet kan skyves inn i støpe-ringtrinnet 74 med festeringens utenforliggende flens 84 i an-legg mot kassebunnen. Hodeskruer 90 kan innføres i fluktende hull 86 og 88 i henholdsvis flensen og bunnen av støperingen, for sammenføyning av ringene når disse er sammenstilt og ligger an mot hverandre innenfor flensen, som vist i figur 3. Dessuten er der i festeringens flens, med radien til spalten mellom støperingen og kasseåpningen 16, utformet et ringformet svale-halespor 92 innrettet til å oppta en 0-ring 94 for avtetting av spalten .

Festeringens 54 flens 84 har også ytterligere hull 108

som er symmetrisk fordelt rundt flensens ytre parti, slik at de flukter med gjengehullene 24 i bunnen av kassen. Når formen 30 er innskjøvet i kassen, innføres hodéskruene 44 gjennom hullene 108 og innskrues i hullene 24 for å feste delen til kassen.

Festeringens 54 topp-parti er avrundet til en semitoroide-form som svarer til formen av utsparingen 76 ved trinnet i ringen 46, men har mindre radius enn utsparingen slik at en buet forlengelse 56' av ringkanalen 56 dannes mellom de to ringer ved deres respektive utsparinger 82,72. Festeringen er og-så avtrappet ved sin indre omkrets for å danne en svakt konisk utsparing 96 rundt sitt øvre endeparti som strekker seg nedad til en utsparing 98 med større diameter rundt ringens bunnparti. Utsparingen 96 har større innvendig diameter enn ringens av-rundede topp-parti, slik at når kjølemiddel unnslipper gjennom den innadgående kanal, 56,56', strømmer den fritt ut på emnet mellom den øvrige leppe 100 og tå 102 på henholdsvis ringene 46,54 . Utsparingen 98 har et antall symmetrisk vinkelmessig fordelte, avfasede bunnribber 104 som virker som føringer for overdelen 106 på cfen tilhørende bunnplate 8, slik det skal forklares.

Det er også fire symmetrisk vinkelmessig forskjøvne

par samvirkende fluid-strømningskanaler 110 og 112 (figur 5)

i henholdsvis ringene 54 og 46, som er individuelt forbundet med hverandre fra den ene ring til den andre for tilførsel av henholdsvis luft og smøreolje, til et par rundtløpende spor 114 og 116 i den vertikale vegg til ringens utsparing 60. De respektive kanalpar får tilførsel fra et tilsvarende antall radielt utadvendte hull 118 i boksåpningens 16 munning, som i sin tur får tilførsel gjennom gjengehullene 26 i bunnen av kassen. Hver kanal 110 i ringen 54 innbefatter et radielt innadvendt hull 120 i flensens 84 ytre omkretskant, som ved sin indre ende står i forbindelse med et vertikalt hull 122 i flensens motstøtende flate. Hver kanal 112 i ringen 46 innbefatter et vertikalt oppadvendt hull 124 i bunnen av ringen, som står i forbindelse med et skrått innadvendt hull 126 elller 126' i den ytre omkretsflate på samme. Hvert annet skråttløp-ehde hull 126 ender i sporet 114, mens de øvrige hull 126<* >ender i sporet 116. Forøvrig er de respektive kanalpar 110, 112 like idet hullene 118 og 120 i kassen og ringens 54 flens er innbyrdes forbundet via fluktende vertikale hull 128 og 130 i henholdsvis kassens bunn og flensens motstøtende flate, og hullene 122 og 124. i flensen og ringen 46 flukter med hverandre over flensflaten. Dessuten er hullene 118,120,126 og 126' plugget ved sine utmunnende ender. Når formen 30 er innskjøvet i kassen, vil følgelig fluid som mates til de respektive hull 26 i kassen finne veien gjennom de respektive kanalpar 110,112 til sporet 114 eller sporet 116, avhengig av hvilket som utgjør enden av kanalen 112 i ringen 46.

En tilførselslange 134 som er koplet til en gjenget nip-pel 136 ved hver av hullene 26 leverer det respektive fluid. Dessuten er hullene 130 og 122 forsenket ved flensens 84 overflate for å oppta et par 0-ringer 132 som er plassert i samme for avtetting av spaltene mellom hullparene 128,130 og 122,124.

Som det fremgår særlig av figurene 1, 5 og 6, vil smeltemetallet 138, når det,kommer ut fra avløpet 28, bre seg ut over til det danner en metallmasse hvis menisk 140 søker å kontakte omkretsveggen 142 i formrommet 143 til formen 30 i planet der metallet.divergerer maksimalt. Dessuten har metallmassen en divergerende-konvergerende tverrsnittskontur mellom formrommets topp og bunn, hvis mellomliggende kontinuum 144 mellom planene for maksimum divergens og minimum konvergens har en omkretskontur som stort sett svarer til formrommets omkretskontur ved dets omkretsvegg 142. Samtidig dannes en lomme 146 av forholdsvis metallfritt rom mellom metallmenisken 140 og formrommets topphjørne 71,14 2 ved åpningens 20 utkraging 71. I henhold til tidligere kjent teknikk ble en trykkluftstrøm levert til toppen av denne lomme, cg trykket i selve lommen, innvendig i hulrommet, ble benyttet som et middel til å skape et ringformet gass-sjikt 148 som ville søke å strømme ned rundt metallmassen ved formrommets omkrets, under visse idealiserte forhold i lommen. Ifølge oppfinnelsen blir imidlertid en strøm av trykkgass, såsom luft, innpumpet i sporet 114, på formrommets utside, og midler såsom grafitten i ringen 48 innskytes mellom sporet og formrommets omkrets for å omdanne strømmen til et ringformet fluidsjikt 148 ved ringens indre omkrets 142 idet ringen slipper gassen inn i formrommet. Grafitten er et luft-ugjennomtrengelig f6ringsmedium som effektivt sprer og trykkav-laster gassen slik at den kan strømme inn i formrommet nær planet for maksimal divergens som vist. Gassen kan således strøm-me inn i formrommet rett overfor det sted der selve det mellomliggende kontinuum 44 befinner seg, som vist, slik at det ringformede fluidsjikt dannes direkte ved det sted der det trengs, uavhengig av forholdene mellom lommen.

Samtidig pumpes smøreolje til det øvre spor 116 og leveres til lommen 146 gjennom ringens øvre endeparti.

Sporene 114 og 116 er vanligvis anordnet i vertikal symmetrisk avstand fra hverandre og fra bunnene i ringens 4 6 utsparinger 58 og 60. Videre blir de respektive fluider, olje og luft, vanligvis pumpet til sporene ved ca. 1,5-2 kp/cm^. Grafitten er vanligvis en støpt, meget finkornet, vesentlig feil-fri grafitt med stor fasthet, såsom ATJ-grafitten som selges av Carbon Products Division of Union Carbide Corporation, Chicago, Illinois. Den er fortrinnsvis også maskinert til en fin over-flatebeskaffenhet og har stor varmeledningsevne.

I figurene 1-6 leveres luften og oljen til punkter 114,116 ved den ytre omkretsflate på grafitt-ffiringsmediet 48. I

figur 7 har grafittmediet 151 tilførselshull 150 og 152 i sin ytre omkretsflate, som munner ut i de respektive spor 114 og 116 og strekker seg radielt innad fra disse, men ender like

utenfor ringens innvendige omkretsflate 142. På denne måte leveres de respektive fluider til punkter i grafittmediet der de kan spres gjennom mediets overflate over en bue med kortere radius.

Om ønskelig, kan de respektive sett av tilførselshull skråne bort fra horisontalretningen, såsom hullene 154 og 156

i figur 8, som skråner oppad fra sporene 114,116, men igjen ender like utenfor ringens 157 innvendige omkretsflate 142. Videre, avhengig av det sted der metallets mellomliggende kontinuum befinner seg, trenger ikke olje og luft å leveres til sporene henholdsvis over og under hverandre. I figur 9 leveres oljen til bunnsporet 114, og skarpt oppadskrånende hull 158 i grafittmediets 159 ytre omkretsflate benyttes til å levere oljen til et nivå som befinner seg over hullene 160 for luft og svarer til nivået til lommen i formrommet. Samtidig leveres luften til det øvre spor 116, som igjen leverer luften til fremre ender av hullene 160 for samme.

I figurene 10 og 11 leveres luften til et ringformet spor

162 i den ytre omkretsflate på selve grafittringen 164, og oljen leveres til et høyere spor 166 med en slireformet forlengelse som strekker seg radielt innad og noe nedad i ringen. Dessuten har toppringens 50' bunn en ringformet utsparing 170 rundt sin ytre omkretskant, og grafittringen er hevet inn i hjørnet av denne utsparing, og har selv en utsparing som danner et ringformet innvendig omkretstrinn 172 rundt dens bunn, idet trinnets topp-parti er stort sett i samme plan som toppringens

bunn 71. Trinnets topp-parti har imidlertid en forsenkning 174 som ligger noe foran fremre ende av sporets 166 forlengelse 168. I denne utføringsform ledes således olje inn i toppen av lommen 14 6 ved selve utkragingen, såvel som i lommens side på samme måte som ved de tidligere utføringsformer. En forsenket til-førselsflate 174 for oljen bidrar også til å inneslutte mer oljedamp ved toppen av lommen for øket kjøleeffekt ved dette punkt.

I en alternativ .utførelse av oppfinnelsen blir ricinus-oljen, peanøttolje eller annen smøreolje som leveres til ett av sporene 116 og 117, suspendert i en meget fordampbar bærevæske, såsom alkohol, og varmen som utvikles i grafittringen under stø-peoperasjonen, benyttes til å fordampe bærevæsken idet den strømmer inn ved ringens innvendige omkretsflate. Dampen fra bærevæsken utgjør da en del av ringsjiktet rundt metallmassen, og kan helt ut erstatte det gassmedium som normalt tilføres sporene 114 og 162, og derved eliminere behovet for gasstil-førsel til samme. Alternativt eller i tillegg kan bærevæske-dampen anvendes til å modifisere ringsjiktets gassaktige/damp-aktige karakter, og/eller til å øke avkjølingen ved toppen av metallmassen.

Som det fremgår av figur 12-16 hviler bunnplatens overdel 106 på en sokkelliknende underdel 176 og danner inngrep med underdelens topp-parti 178 slik at den innen visse grenser kan forskyves på tvers av underdelen når bunnplaten er innskjøvet i anordningens motsvarende form 30. Underdelens topp-parti er hult <p>g har et avsmalnende skjørt 180 rundt bunnen. Topp-partiet har også en ringformet utsparing 18 2 rundt sin toppfla-te 184 og et nøkkelhullformet hull 186 er utformet i overflaten som munner ut i topp-partiets hule boring 188 ved dens omkrets. Hullet 186 har en sirkulær hovedseksjon 190 ved boringens omkrets, og en tilgrensende, delvis sirkulær sideseksjon 192 radielt innenfor denne, hvis senter er beliggende på underdelens vertikale akse.

Overdelens topparti 193 er sylindrisk og innrettet til å innskyves i boringen i støperingen 46. Overdelens bunnparti 194 er imidlertid mer utvidet slik at det bare lar seg skyve inn i sirkelen av ribber 104 på festeringen 54, og der er en ansats 196 mellom de to partier av overdelen som avsmalner radielt utad og nedad med samme vinkel som ribbenes bunnpartier 104<1>. Ansatsen 196 er også beliggende ved en slik høyde på overdelen at den vil ligge an mot ribbenes bunnpartier 104' før overdelens topp-parti går inn i støperingen, hvorved det sikres at overdelen er innrettet på linje med ringen før den skyves inn i samme.

Overdelen har også et bredt ringformet spor 198 i sin bunnflate 200 som er innrettet til å ligge rett overfor utsparingen 182 på underdelens 176 topp-parti 178 når de to deler er koaksiale. Dessuten er der i senter av flaten 200 et med flens utformet gripeorgan 202 hvis flens har en slik størrelse at den kan innføres gjennom hovedseksjonen 190 av hullet 186 i underdelen. Flensen er også anordnet i tilstrekkelig avstand under overdelens bunnflate til at den kan skyves til inngrep med undersiden 208 av underdelens topp-parti 178 når flatene 200,184 på overdelen og underdelen er i inngrep med hverandre og overdelen skyves sideveis innad i forhold til underdelen for å låse delene mot relativ aksiell forskyvning, slik det skal forklares. Gripeorganets stamme 206 har på den annen side en slik størrelse at den passer inn i hullets sideseksjon 192, når overdelen er slik forskjøvet.

I tillegg til overdelen 106 og overdelen 176 omfatter bunnplaten 8 også en ring 210 som forskyvbart passer rundt underdelens topp-parti i dettes utsparing 18 2. Når ringen er i denne posisjon har den dessuten en slik størrelse at den rager godt over underdelens overflate 184 og passer inn i overdelens spor 198 når overdelen hviler på underdelens overflate 184, koaksialt med denne. Ringen 210 er også dimensjonert til å heves inn i sporet, i plan med underdelens overflate 200, slik det skal forklares. Sporet 198 er på den annen side sterkt overdi-mensjonert i bredden i forhold til ringen, slik at når overdelen hviler på underdelen og ringen er opptatt i sporet, kan overdelen forskyves sideveis i ringen slik at overdelen kan rette seg inn koaksialt med støperingen i anordningen som nevnt. Der er imidlertid et punkt der overdelen og ringen vil støte mot hverandre, og dette punkt ligger foran det punkt der gripeorganet forskyves vertikalt på linje med hovedseksjonen 192 til hullet 186 i underdelens topp-parti.

Bunnplaten 8 sammenstilles ved å løfte ringen 210 inn i sporet 198 i overdelen, innføre gripeorganet 202 i hullet 186

i underdelen, og deretter forskyve overdelen, mens den hviler på underdelens topp-parti, sideveis til inngrep med gripeorganets stamme 206 i hullets sideseksjon 192. Ringen frigjøres så for inngrep med trinnet 212 i utsparingen 182, som vist i figur 14. I denne tilstand er overdelen og underdelen låst mot relativ aksialbevegelse, men overdelen kan forskyves sideveis i forhold til underdelen på sistnevntes overflate 184, innenfor de grenser som fremkommer ved det løse inngrep mellom ringen 210 og sporet 198.

Når det er ønskelig å fjerne overdelen og skifte den ut, f.eks. med en overdel med en annen størrelse, heves ringen 210 inn i sporet 198 og overdelen skyves på linje med hullets 186 hovedseksjon 190 slik at den kan løftes bort fra underdelen, som i figurene 15 og 16.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte ved vannstøping av et metall i et med åpen ende utformet formrom (143) med en støtte (8) teleskopisk innskjøvet i dets utløpsende og en åpning (36) ved dets andre ende hvis diameter er mindre enn formrommets omkretsvegg (42), slik at den andre endeåpnings (36) indre omkretskant danner en utkraging (71) relativt over veggen, karakterisert ved følgende trinn: kontinuerlig fylling av formrommets andre endeåpning (36) med smeltet metall (138) slik at smeltemetallmassen brer seg utover rundt den andre endeåpnings (36) indre omkretskant og danner et legeme av smeltet metall (138) i formrommet hvis tverrsnitt har en divergerende/konvergerende kontur mellom sine ender, idet det mellomliggende kontinuum (144) som, mellom planene med maksimum divergens og minimum konvergens har en omkretskontur som generelt tilsvarer formrommets kontur ved dets omkretsvegg (142) , plassering av grafitt-ener grafittliknende veggdannende organ (48) rundt det smeltete metallegeme (138) i formrommets omkretsvegg (142) ved et nivå under utkragingen (71) slik innrettet at det mellomliggende kontinuum omgis av en fast, men fluid-gjennomtrengelig veggseksjon (48) av nevnte organ, samtidig tvingning av en smøreolje og et ytterligere fluidmedium som er valgt fra gruppen bestående av et sterkt varmefordampbart væskemedium og et gassmedium, gjennom den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48), slik at oljen og det ytterligere fluidmedium strømmer inn i formrommet (143) ved punkter på den indre omkretsflate (142) til veggseksjonen (48) motsatt det mellomliggende kontinuum, og samtidig avkjøling av det smeltede metallegeme fra punkter under det mellomliggende kontinuum (144) og bevegelse av formen (30) og støtten (8) frem og tilbake i forhold til hverandre i formrommets lengderetning for å forlenge legemet, idet formrommets vegg (142) sammen med utkragingen (71) ender ved ovennevnte andre ende av formrommet, slik at den del av det smeltete metallegeme som ligger direkte inntil utkragingen er omgitt av et lukket hjørne (146) av formrommet, og fluidet som således strømmer ut rundt det mellomliggende kontinuum (144) danner en fluidring (148) som søker å strømme relativt bort fra formrommets lukkete hjørne (146) mot dets utløpsende. i

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en fluidstrøm bringes til å støte på det smeltete metallegeme ved et nivå under planet med minimum konvergens, for å avkjøle legemet, og at en seksjon av veggen som er ugjennomtrengelig for fluidet bringes til å omgi den del av legemet som er anordnet mellom påstøtingsnivået og ovennevnte fluid-gjennomtrengelige veggseksjon (142).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oljen og det ytterligere fluidmedium tvinges inn i den fluidgjennomtrengelige veggseksjon gjennom dens ytre omkretsparti (114, 116).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det ytterligere fluidmedium er en gass, og at oljen og gassen tvinges inn i den fluidgjennom-trengelige veggseksjon ved nivåer (114 og 116) som er beliggende i avstand fra hverandre i formrommets lengderetning.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at oljen og gassen tvinges inn i den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48) gjennom et par i avstand fra hverandre beliggende, omkretsspor (114 og 116) som strekker seg rundt veggseksjonen ved dennes ytre omkrets.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det anvendes spor som har sett av hull (150 - 158) som strekker seg omkretsmessig innad derfra, men ender i veggseksjonen nær inntil dens indre omkretsflate (142).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dé grafitt- eller grafittliknende veggdannende organer (48) er anordnet rundt det smeltete metallegeme (138) ved et nivå som er slik innrettet at den del av legemet som ligger direkte inntil utkragingen (78) også er omgitt av den fluidgjennomtrengelige veggseksjon, og oljen og gassen tvinges inn i veggseksjonen ved nivåer nær henholdsvis utkragingen og planet med minimum konvergens.

8. Fremgangsmåte ifelge krav 1, karakterisert ved at den fluidgjennomtrengelige veggseksjon strekker seg utenfor utkragingen i formrommets lengderetning, og har et trinn som er rettet omkretsmessig innenfor veggen for å danne et parti av utkragingen, og at oljen tvinges inn i veggseksjonen ved et nivå nær trinnet (figur 10 og 11).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et hjørne (174) som er buet rett overfor menisken (140) for å styre størrelsen av den mellomliggende omsluttete utstrømning.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et formrom som er slik anordnet at dets endeåpninger er sentrert på en vertikal linje.

11. Apparat for vannstøping av et metall, karakterisert ved at det omfatter organer som danner et med åpne ender utformet formrom (143) som har en utløpsende innrettet til teleskopisk å oppta en støtte (8), og som ved sin motsatte ende har en åpning (36) hvis diameter er mindre enn formrommets omkretsvegg (142) slik at nevnte motsatte endeåpnings (36) indre omkretskant danner en utkraging (71) relativt over omkretsveggen, slik at når formrommets motsatte endeåpning kontinuerlig fylles med smeltemetall (138) vil den smeltete metallmasse bre seg utover rundt den motsatte endeåpnings (36) omkretskant og danne et legeme av smeltet metall i formrommet hvis tverrsnitt har en divergerende/konvergerende kontur mellom dets ender, idet det mellomliggende kontinuum (144) , som mellom planene med maksimum divergens og minimum konvergens, har en omkretskontur som generelt svarer til formrommets kontur ved dets omkretsvegg (142), organer (56, 56') for avkjøling av det smeltéte metallegeme fra punkter under det mellomliggende kontinuum, grafitt- eller grafittlik nende veggdannende organ (48) anordnet i formrommets omkretsvegg (142) ved et nivå under utkragingen (71) for å omgi smelte-metallegemets (138) mellomliggende kontinuum (144) ved hjelp av en fast, men;fluidgjennomtrengelig veggseksjon (48), og fluid tilførselsorganer (114, 116) for samtidig å tvinge en smøreolje og et ytterligere fluidmedium som er valgt fra gruppen som består av et sterkt varmefordampbart væskemedium og et gassformig medium gjennom den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48) slik at oljen og det ytterligere fluidmedium strømmer ut i formrommet (143) ved punkter på den indre omkretsflate (142) av veggseksjonen motsatt det mellomliggende kontinuum, mens det smeltete metallegeme avkjøles og formen (30) og støtten (8) beveges frem og tilbake i forhold til hverandre i formrommets lengderetning for å forlenge legemet, idet formrommets vegg (142) sammen med utkragingen (71) ender ved ovennevnte motsatte ende av formrommet slik at den del av det smeltete metallegeme som ligger direkte inntil utkragingen omgis av et lukket hjørne (146) av formrommet, og idet fluidet som således strømmer ut rundt det mellomliggende kontinuum danner en fluidring (148) som søker å strømme relativt bort fra formrommets lukkete hjørne (146) mot dets utløpsende.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at fluidtilførselsorganene (114, 116) kan påvirkes til å tvinge oljen og ytterligere fluidmedium inn i den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48) gjennom dens ytre omkretsparti.

13. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at fluidtilførselsorganene kan påvirkes til å tvinge olje og gass inn i den fluidgjennomtrengelige veggseksjon ved nivået (114, 116) beliggende i avstand fra hveranadre i formrommets lengderetning.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at der er etjpar innbyrdes adskilte omkretsspor (114, 116) som strekker seg rundt veggseksjonen (48) ved dets ytre omkrets, og at fluidtilførselsorganene kan påvirkes til å tvinge oljen og gassen inn i veggseksjonen gjennom sporene.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at sporene (114, 116) har sett av hull (150 - 158) som strekker seg omkretsmessig innad fra disse, men ender i veggseksjonen like ved dens indre omkretsflate (142).

16. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at de grafitt- eller grafittliknende veggdannende organ (48) er anordnet i formrommets vegg ved et nivå som er slik innrettet at den del av legemet (138) som ligger direkte inntil utkragingen (71) også er omgitt av den fluidgjennomtrengelige veggseksjon, og at fluidtilførselsorganene kan påvirkes til å tvinge oljen og gassen inn i veggseksjonen ved nivået nær henholdsvis utkragingen og planet med minimum konvergens.

17. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48) strekker seg utenfor utkragingen (71) i formrommets lengderetning, og har et trinn som er rettet omkretsmessig innad av veggen for å danne et parti av utkragingen, og at fluidtilførselsorganene kan påvirkes til å tvinge oljen inn i veggseksjonen ved et nivå nær trinnet (se fig. 10 og 11).

18. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at hjørnet (174) er buet rett overfor menisken (140) for å styre størrelsen av den mellomliggende innesluttete utstrømning.

19. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at formrommmet er slik anordnet at dets endeåpninger er sentrert på en vertikal linje.

20. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at utkragingen (71) dannes av et isolerende ildfast element (50) og at elementet (50) og veggseksjonen (48) er slik anordnet at de ligger an mot hverandre ved utkragingen.

21. Apparat ifølge krav 20, karakterisert ved at formrommets motstående endeåpning (36) dannes av et antall isolerende ildfaste avløp (28) for en varm topp, og at avløpet er sentralt beliggende i det utkragingdannende element.

22. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at den fluidgjennomtrengelige veggseksjon (48) er ringformet og har en sylindrisk innvendig omkretsflate.

23. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at de grafitt- eller grafittliknende veggdannende organer (48) antar form av en omkretsmessig kontinuerlig ring (48) av grafitt.

24. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at organene for avkjøling av det smeltete metallegeme omfatter organer for å bringe fluidstrømmen til å støte mot legemet (138) ved et nivå under planet med minium konvergens, og at den del av legemet som er anordnet mellom påstøtingsnivået og ovennevnte fluidgjennomtrengelige veggseksjon (142) er omgitt av en seksjon av veggen som er ugjennomtrengelig for fluidet.

25. Apparat ifølge krav 24, karakterisert ved at diameteren til den fluidgjennomtrengelige veggseksjons indre omkretsflate (142) er mindre enn diameteren til den indre omkretsflate i veggens fluid-ugjennomtrengelige seksjon.