NO162733B - Fremgangsmaate for fremstilling av kokevaeske for kraftmassekoking samt kokevaeske for dette. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kraftmassekoking og spesielt fremstilling av en kokevæske som sammenlignet med konvensjonell kraftmasse-kokevæske gir en økning av masseutbytte for en gitt delignifiseringsgrad. Videre angår oppfinnelsen en kokevæske for kraftmassekoking av treflis.

Ved den konvensjonelle kraftmasseprosessen behandles ligno-cellulosematerialet slik som treflis, i en koker med en fersk kokevæske (hvitlut) bestående av en vannoppløsning av natriumhydroksyd og natriumsulfid under visse bestemte betingelser hva angår temperatur, trykk og tid. Etter avsluttet koking vaskes den resulterende massen for fjerning av kjemikalier og oppløste tresubstanser. Den vaskede massen siles og/eller raffineres for fjerning eller disperge-ring av underkokt materiale. Massen lagres til den skal anvendes for direkte fremstilling av papirprodukter, eller den kan underkastes konvensjonell blekningsbehandling for fremstilling av blekede papirkvaliteter.

Avluten fra massekokingsprosessen kalles svak svartlut (tynnlut) og den inneholder nedbrutte og oppløste trebestand-deler og uorganiske salter. Denne lut inndampes til et faststoffinnhold på ca. 25%, og ved dette punkt utvinnes såpe, natriumsalter av harpiks og fettsyrer. Den konsentrerte, såpefrie svartluten inndampes ytterligere og forbrennes deretter i en sodahuspanne. Den resulterende smel-tede massen av natriumkarbonat og natriumsulfid oppløses i vann for dannelse av grønnlut som behandles med kalsiumhydroksyd for omdannelse av karbonatet til hydroksyd. Ved denne kaustiseringsprosess regenereres en hvitlut for fornyet anvendelse ved kokingen. En del av svartluten kan benyttes for å regulere kokevæskens volum og konsentrasjon.

Formålet med massekokingsprosessen er på kjemisk måte å ned-bryte og oppløse ligningrunnmassen ved bevaring av karbohydratfraksjonen. Lignin er en høymolekylær polymer som gir tre dets strukturelle stivhet ved å holde sarrmen cellulosefibrene. I løpet av delignifiseringen ved

kraftmassekoking oppløses andre komponenter av det fibrøse råmaterialet

i en grad sam bestemmes av prosessbetingelsene. Det ideelle er om masse-kokingen gjennomføres på en slik måte at ligninet oppløses selektivt uten noen o<p>pløsning eller nedbrytning av cellulose eller andre karbohydrat-materialer. Det finnes ingen prosess ved hvilken dette formål oppnås fullstendig.

Et antall kjemiske tilsetningsmidler og modifiseringer

av kokevæskens sammensetning har hittil blitt benyttet hvorved man i en viss grad har oppnådd en økning av masseutbyttet. Når det gjelder økning av masseutbyttet bør det noteres at formålet er å øke utbyttet av andre komponenter enn lignin. Det er fullstendig mulig å øke utbyttet ved å avbryte massekokingsreaksjonene på et tidligere trinn, og dette foretas også i praksis. Herved bibeholdes mer av ut-gangsmaterialet inklusive lignin. Forbedring av utbyttet ifølge denne metode innebefatter en avveiing mellom utbyttet og produktkvalitet. For hvert sluttprodukt finnes det i praksis et begrensende restinnhold lignin over hvilket produktkvaliteten blir uakseptabel.

Blant de tilsetningsmidler og modifiseringer som hittil har vært benyttet for oppnåelse av høyere utbytte ved samme lignininnhold, kan man nevne forbehandling med hydrogen-sulfid, antrakinon og andre beslektede kinonderivater, og polysulfid. Anvendelse av polysulfider i kraftmasseprosessen er velkjent. Flere publikasjoner angir at kraftmassekoking med natriumpolysulfid gir en betydligi økning av masseutbyttet for ett gitt lignininnhold. Polysulfidet katalyserer oksydasjonen av karbohydratenes aldehyd-endegrupper til dannelse av en rekke aldonsyrer som forsinker den "peeling"-reaksjon ved hvilken karbohydrater nedbrytes og oppløses. Kalsiumpolysulfidoppløsninger har vist seg å

være mer virksomme ved stabilisering av karbohydratene overfor alkalisk nedbrytning enn tilsvarende natriumpoly-sulf idoppløsninger på grunn av kalsiumioners evne til å katalysere dannelsen av mer alkalibestandige aldonsyrer.

Til tross for oppdagelsen av den utbytteøkende virkning

av polysulfider i kokevæsker for kraftmassekoking har anvendelse av polysulfider ved kraftmassekoking ikke fått noen stor anvendelse i industrien ettersom det poly-

sulfid som må tilsettes eller produseres in situ ved til-setting av elementært svovel, ikke kan gjenvinnes som så-dant i det konvensjonelle gjenvinningssystemet ved kraftmasseprosessen. Polysulfid omdannes til sin reduserte form som sulfid under kokingen, og muligheten for å regenerere polysulfid ved svoveltilsetning begrenses av de svoveltap som ville opptre i systemet. Nylig har stor interesse vært viet anvendelsen av forskjellige oksydasjonsmidler som muliggjør dannelse av polysulfid ved oksydasjon av natrium-sulf id i kraft-hvitlut. Blant de oksydasjonssystemer som er blitt utviklet, kan nevnes Meads væskeoksydasjonssystem der natriumsulfid oksyderes ved hjelp av molekylært oksygen i nærvær av en katalysator bestående av ett granulert aktivt kull behandlet med et middel for øking av fuktbarheten. Selv om denne prosess resulterer i dannelse av polysulfid og gjenvinning derav fra avluter fra kraftmasseprosessen,

har driftsomkostninger og kapitalomkostninger vært blant de faktorer som har begrenset prosessens anvendbarhet innen industrien.

Nedbrutte trekomponenter slik som i svartlut kan også være virksomme som oksydasjonskatalysatorer. Luftoksydasjon av blandinger av hvitlut og svartlut har vist seg å danne små mengder polysulfid. Direkte oksydasjon av kokevæsker bestående av blandinger av hvitlut og svartlut i kokeren i kontakt med treet kan lede til økede utbytter med anvendelse av middels svovelinnhold. De således oppnådde utbytte-økningene er imidlertid ganske små p.g.a. de lave innhold av dannet polysulfid.

CA-PS nr. 452.910 beskriver en soda- eller sulfatprosess for satsvis koking av sulfatprosess for satsvis koking av halm, hvor svak svartlut fra koking av tre kaustiseres med kalk, og deretter anvendes for koking av halmen. Interessen for kaustisering av svak svartlut har oppstått p.g.a. de kost-nader som er forbundet med den konvensjonelle-metoden for gjenvinning av kjemikalier fra meget fortynnede væsker.

Koking av voluminøst materiale slik som halm eller gress, krever meget mindre kjemikaliemengder enn koking av treflis,

og av den grunn blir de resulterende svartlutene meget fortynnede. Kaustisering av svartlut utgjør således et økonomisk tiltalende alternativ til den konvensjonelle metoden for gjenvinning av kjemikalier. Koking av treflis, omfattes ikke av nevnte kanadiske patent. I de angitte utføringseksemplene, spesielt eksempel 3, oppnås ingen forandring.av natrium-sulf idkonsentrasjonen som følge av kaustiseringen, og dette indikerer sterkt at polysulfid ikke dannes i systemet. I motsetning til dette angår foreliggende oppfinnelse kaustisering av svartluten under betingelser som omfatter luftoksydasjon av natriumsulfid av polysulfider. Ettersom tilstedeværelse av polysulfid kreves for øking av utbyttet, oppnås ingen utbytteøkning ved fremgangsmåten ifølge nevnte kanadiske patent.

AU-PS nr. 225.156 beskriver en kokevæske beregnet på anvendelse ved fremstilling av masse med utgangspunkt i gress ifølge sodaprosessen. Denne kokevæsken oppnås ved at avluten fra kokingen regenereres gjennom direkte tilsetning av kalk og deretter anvendes på nytt. Ettersom det er kjemisk umulig in situ å danne polysulfider i avlut fra sodapressen, kan det ikke oppnås noen utbytteøkning ved fremgangsmåten ifølge dette australske patent.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en forbedret fremgangsmåte for økning av masseutbytte ved kraftmassekoking. Denne forbedrede fremgangsmåten omfatter enten (1) kaustisering av en del av svartluten for blanding med konvensjonell kraft-hvitlut ved fremstilling av den sluttlige kokevæsken; eller (2) kaustisering av blandinger av svartlut og grønnlut for etterfølgende anvendelse som kokevæske. Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny kokevæske som innbefatter en blanding av

kaustiserte hvit- og svartluter.

Foreliggende oppfinnelse angår nærmere bestemt en modifi-sering av kokings- og gjenvinningssystemet ved kraftmassekoking, hvorved svartlut behandles separat eller i blanding med grønnlut med kalsiumoksyd for dannelse av en kokevæske som sammenlignet med kraft-hvitlut gir økede masseutbytter pr. gitt lignininnhold. De økede utbyttene som oppnås ved anvendelse av denne kokevæsken, er avhengig av nærværet av små, men betydningsfulle innhold av polysulfid som katalyserer stabilisering av karbohydratene overfor alkalisk nedbrytning, og nærværet av oppløseliggjort kalsium som synergistisk forsterker virkningen av polysulfidene ved denne stabilisering.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av en kokevæske for øking av masseutbytte ved kraftmassekoking av treflis i en koker, hvorved svartlut oppnådd fra vasking av kokt masse konsentreres og forbrennes, den resulterende smeiten oppløses i vann, og den resulterende grønnluten kaustiseres med et kalsiumsalt for dannelse av en hvitlut som benyttes ved kokingen, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at minst en del av svartluten behandles ved direkte tilsetning av et kalsiumsalt eller en kalsiumbase i nærvær av luft for dannelse av solubiliserte kalsiumioner og polysulfidioner i en mengde som er tilstrekkelig for øking av masseutbytte, hvoretter den behandlede svartluten tilbakeføres til kokeren.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en kokevæske for kraftmassekoking av treflis, kjennetegnet ved at den innbefatter en blanding av hvitlut og en svartlut behandlet ifølge den ovenfor angitte fremgangsmåte, for dannelse av polysulfidioner og kalsiumioner.

Oppfinnelsen beskrives nærmere nedenfor under henvisning til den medfølgende tegning hvor fig. 1 er et forenklet diagram som illustrerer den cykliske naturen hos det konvensjonelle gjenvinningssystemet ved kraftmasseprosessen; fig. 2 er et diagram som viser gjenvinningssystemet ved kraftmasseprosessen modifisert ifølge foreliggende oppfinnelse; fig. 3 er et diagram som viser forbindelsen mellom kapital og utbyttet ved kraftmasseprosessen, dels (a) ved kaustisering av en del av svartluten, dels (b) ved tilbakeføring av svartlut uten kaustisering av svartluten,

og dels (c) uten tilbakeføring og uten kaustisering av svartluten; og fig. 4 er et diagram som viser forbindelsen mellom kapital og utbytte ved tilsetning av kalsiumhydroksyd til kokeren ved kraftmasseprosessen i fravær av svartlut, kaustisert svartlut og polysulfider i kokeren.

Ved den konvensjonelle gjennomføringen av kraftmasseprosessen (se fig. 11) tilsettes treflis til en koker hvor flisen kokes under trykk med vanndamp i en vannholdig oppslutningsoppløsning av natriumhydroksyd og natriumsulfid, kjent under navnet kokevæske. Under kokingen oppløses lignin-bindemidlet som sammenholder cellulosefibrene i treet.

Den ved kokingen oppnådde avlut inneholdende det fra treet utløste lignin kalles svartlut. Etter hvert som den fortynnede svartluten (ca. 15% oppløste faste stoffer) kommer fra vaskeanlegget, konsentreres den i flertrinnsinndampere med anvendelse av vanndamp.

Den konsentrerte svartluten (tykkluten) ledes deretter til en blandetank hvor en saltkake (natriumsulfat) blandes med luten for kompansering av kjemikalietap i det cykliske systemet. Den konsentrerte svartluten med saltkake pumpes til en sodahuspanne der luten forbrennes.

I sodahuspannen oppnås varme fra forbrenningen av de organiske bestanddelene i luten (de fra treet utløste bestand-deler) , og like viktig er det at de uorganiske bestanddelene (natriumsalter) i luten gjenvinnes som en smeltet aske eller smelte. En annen viktig funksjon til sodahuspannen er reduksjon av natriumsulfatet i svartluten til natriumsulfid.

Smeiten som hovedsaklig består av natriumkarbonat, Na^O^/ og natriumsulfid, Na2S, avtappes fra sodahuspannen og opp-løses i vann i en smelteoppløsningsanordning for dannelse av grønnlut. Grønnluten underkastes deretter en kausti-seringsbehandling med kalk, CaO, for omdannelse av natrium-karbonatet til natriumhydroksyd. Ved dette trinn forblir natriumsulfidet uforandret. Luten som kalles hvitlut er deretter klar for gjenanvendelse som kokevæske i kokeren. Det kalsiumkarbonatslam som fraskilles fra hvitluten etter kaustiseringen, brennes i en mesaovn. Herved avgis CO^ under dannelse av kalsiumoksyd hvilket gjenanvendes ved kaustisering av grønnlut til hvitlut.

Den hvitlut som produseres i gjenvinningssystemet, blandes rr.ed en viss mengde svartlut (10-50%) før innføringen i kokeren. Denne svartlut kalles tilbakeført svartlut. Svartlut anvendes for at man skal oppnå det nødvendige forhold mellom kokevæske og tre uten tilsetning av ekstra vann.

Modifiseringen ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter avledning av en del av svartluten, når denne strømmer gjennom inndampningssystemet, for behandling med en sus-pensjon av kalsiumhydroksyd eller et likeverdig salt eller likeverdig base som avgir kalsium, hvoretter den behandlede svartluten anvendes som kokevæske.

De fleste inndampningsanlegg er nå for tiden konstruert

på en slik måte at svartlut avtappes fra det trinn der konsentrasjonen er slik at maksimal utvinning av såpe oppnås. Dette er vanlig ved et punkt i inndampningssystemet der luten har et totalt faststoffinnhold på

25-28% og har en temperatur på 71-82°C. Luten ledes til sedimenteringstanker der såpen avskummes og ledes til et talloljeanlegg. Den skummede varme luten tilbakeføres til inndampningssystemet. Ifølge oppfinnelsen avledes en

del av den skummede varme luten fra det konvensjonelle gjenvinningssystemet for kaustisering og etterfølgende anvendelse som kokevæske. Også dersom en svartlut med et totalt faststoffinnhold på 25% anvendes i det etterfølgende eksempel, ettersom man anvender den lut som oppnås etter avskumming av såpe, kan man ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også benytte en svakere eller sterkere lut.

Som det fremgår av figur 2 kan den avledede varme luten behandles enten (1) ved at den kaustiseres for blanding med konvensjonell kraft-hvitlut ved fremstilling av den sluttlige kokevæsken, eller (2) ved at blandinger av den avledede svartluten og grønnlut kaustiseres for etter-følgende anvendelse som kokevæske. Kaustiseringen gjennom-føres fortrinnsvis på en slik måte at kalk (CaO) tilsettes i en mengde tilsvarende et molforhold mellom kalk og natriumkarbonat på 1,5:1. For kaustisering av bare svartlut er dette forholdet ikke kritisk, og det kan variere fra 0,5

til 2 uten at sammensetningen til den resulterende lut forandres nevneverdig. For kaustisering av blandinger av svartlut og grønnlut der konsentrasjonen av natriumkarbonat er betydelig høyere, foretrekkes et forhold på 1,5-2 ettersom en høyeffektiv omdannelse av natriumkarbonat til natriumhydroksyd er nødvendig for fremstilling av en alkalisk kokevæske. Ved kaustisering av svartlut eller blandinger av svartlut og grønnlut med anvendelse av et molforhold mellom CaO og Na2C0^ på 1,5:1 produseres små, men betydningsfulle mengder polysulfidioner. Dannelse av polysulfid tilskrives en partiell luftoksydasjon av natriumsulfid som finner sted under betingelser som er typiske for de betingelser som eksisterer under kaustisering. Den dannede mengden av polysulfid både av konsentrasjonen til tilstedeværende natriumsulfid og av graden av luftoksydasjon. For-uten den katalytiske rolle som de organiske stoffene i svartluten spiller ved oksydasjonen av sulfid til polysulfid, kan disse organiske stoffene også oppløseliggjøre kalsiumioner gjennom dannelse av kalsium-organokompleks.

De mengder av polysulfidioner og kalsiumioner som således innføres i kokevæsken ved at deler av kaustisert svartlut blandes med kraft-hvitlut, eller ved at blandinger av svartlut og grønnlut kaustiseres, er tilstrekkelig for å

øke masseutbyttet med flere prosent. De mengder svartlut som skal avledes fra det konvensjonelle gjenvinningssystemet og kaustiseres separat eller i blanding med grønnlut, er ikke strengt kritiske og kan gå opp til mellom 5 og 50% av kokevæskens totale volum. Det finnes ingen øvre eller nedre grense for den mengde kaustisert svartlut som skal anvendes, mén i praksis blir effekten dårligere når de angitte grensene overskrides. Hva angår den nedre grensen, så bør mengdene av polysulfidioner og kalsiumioner være tilstrekkelig for å øke utbyttet tilstrekkelig for å rett-ferdiggjøre prosessmodifikasjonen ifølge oppfinnelsen.

Når mengden av kaustisert svartlut utgjør 5-50% av kokevæskens totale volum, kan de tilgjengelige mengdene av polysulfidioner og kalsiumioner i den sluttlige kokevæsken nå opp til 0,1-1,0% respektive 0,05-1,0%, beregnet på ovnstørket tre. Disse nedre grenser bør være passende for å forbedre masseutbyttet. Driftproblemer og mekaniske problemer slik som skumdannelse kan sette en praktisk øvre grense.

Den utbytteøkende virkning som er forbundet med den nye kokevæsken tilskrives det kombinerte nærvær av polysulfidioner og kalsiumioner. Polysulfid katalyserer oksydasjonen av karbohydratenes reduserende endegrupper under dannelse av en rekke aldonsyrer som stabiliserer karbohydratene overfor alkalisk nedbrytning. Disse aldonsyrer kan variere i alkalibestandighet, og noen av dem kan nedbrytes under kokingen hvorved de reduserende endegruppene igjen ekspo-neres for alkalisk nedbrytning. Tilstedeværelsen av kalsiumioner i en polysulfidprosess katalyserer dannelse av mer alkalibestandige aldonsyrer.Litteraturopplysninger angir glukosen som anses for å være et mellomprodukt ved poly-sulf oksydas jon av glukose, ved behandling med kalsiumhydroksyd hovedsakelig omdannes til manonsyre mens behandling med natriumhydroksyd hovedsakelig gir arabinonsyre og erytritonsyre. Denne evne hos kalsium til å fremme dannelsen av aldonsyrer med bedre alkalibestandighet antas således å være ansvarlig for den ytterligere utbytteøkningen ettersom stabiliseringen av karbohydratene med polysulfid forsterkes. Til tross for de lave innhold av tilstedeværende polysulfid muliggjør således nærværet av oppløseliggjorte kalsiumioner utbytteøkninger på flere prosent ved at poly-sulf idets virkning forsterkes synergistisk.

Oppfinnelsen illustreres ved følgende spesifikke utførelses-eksempel.

Eksempel

En svartlut som var befridd for såpe ved skumming og hadde et faststoffinnhold på 25%, ble oppnådd fra en kraftmasseprosess når man kokte treflis av "Southern pine".

170 liter svartlut ble kaustisert i en beholder med volum 208 liter under anvendelse av 3570 g kalk. Den benyttede kalkmengden utgjorde et 50%-ig overskudd i forhold til den mengde som teoretisk er nødvendig for kaustisering (like store molare mengder av CaO og ^200^) .

Kalk ble tilsatt til svartluten under oppvarming av denne til en temperatur på 99°C. Temperaturen ble holdt ved 99°C i 2$ time under kraftig omrøring med adgang til omgivende luft. Den kaustiserte svartlut fikk deretter sedimentere natten over (ca. 18 timer) hvoretter den ble fraskilt fra slammet og lagret under nitrogenatmosfære til den ble benyttet for koking. En nyfremstilt prøve hadde følgende sammensetning:

<*> TOC-innhold er vanligvis høyere enn i den opprinnelige svartluten på grunn av fordampningstap.

Flis av "Southern pine" ble siktet og blandet. Flis som var større enn 28,6 mm og mindre enn 4,8 mm ble kassert.

I en roterende koker med volum 7 0 dm"^ ble det innført 17000 g fuktig flis med et fuktighetsinnhold på 48,62%.

I kokeren ble dessuten innført 22,5 liter kaustisert svartlut og 14,2 liter hvitlut med et innhold av aktiv alkali på 60 g/l og en sulfiditet på 29%. Under hensyn tatt til treflisens fuktighetsinnhold var det totale væske-volumet 45 liter hvilket tilsvarer et forhold mellom væske og tre på 5,2:1. Kaustisert svartlut utgjorde således 5 0 volum-% av. kokevæskens totale volum. Nedenfor angis kokevæskens sammensetning og innholdene av de forskjellige bestanddelene, beregnet på treet.

Kokeren ble oppvarmet til en temperatur på 173°C i løpet

av 6 0 minutter og deretter holdt ved denne temperatur i en forutbestemt tidsperiode. Man varierte tiden ved ■

denne temperatur i det tiden berodde på det ønskede kappatall. Etter avsluttet koking ble den mykgjorte flisen blåst fra

kokeren til en blåsetank hvoretter massen ble vasket grundig.

I dette tilfellet ble det oppnådd en økning av masseutbyttet med 1-3% innen et kappatallintervall på 50-100 sammenlignet med en kontrollkoking hvor ingen kaustisert svartlut ble benyttet. Kokebetingelsene og de oppnådde masseutbyttene er angitt i nedenstående tabell 1. Den økning av masseutbyttet som oppnås som resultat av den illustrerte modifiseringen av gassmasseprosessen ifølge foreliggende eksempel, er vist på figur 3. En sammenligning mellom kurven for kaustisert svartlut og kurven for samme mengde ikke-kaustisert svartlut tilbakeført til kokeren visér at anvendelsen av kaustisert svartlut gir en kraftig forbedring av det prosentuelle utbyttet, nemlig en utbytteøkning med ca. 2,5%. Ved en sammenlignbar kraftmassekoking uten til-bakeført svartlut og uten kaustisert svartlut oppnås ett utbytte som er 3% lavere enn ved anvendelse av kaustisert svartlut.

Figur 4 illustrerer innvirkningen av tilsetning av kalsiumhydroksyd i en kraftmasseprosess i fravær av svartlut, kaustisert svartlut og polysulfider. Ingen innvirkning på masseutbyttene pr. gitt lignininnhold ble observert.

Dette resultat viser i kombinasjon med de veldokumenterte effektene av polysulfid (i prosent beregnet på ovnstørket tre) på masseutbyttene, at kalsium synergistisk forsterker den utbytteøkende virkning av polysulfid. (II) Massekokingsbetinqelser og resultater

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en kokevæske for øking av masseutbytte ved kraftmassekoking av treflis i en koker, hvorved svartlut oppnådd fra vasking av kokt masse konsentreres og forbrennes, den resulterende smeiten oppløses i vann, og den resulterende grønnluten kaustiseres med et kalsiumsalt for dannelse av en hvitlut som benyttes ved kokingen, karakterisert ved at minst en del av svartluten behandles ved direkte tilsetning av et kalsiumsalt eller en kalsiumbase i nærvær av luft for dannelse av solubiliserte kalsiumioner og polysulfidioner i en mengde som er tilstrekkelig for øking av masseutbytte, hvoretter den behandlede svartluten tilbakeføres til kokeren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dessuten en annen del av svartluten tilbakeføres til kokeren for regulering av kokevæskens volum og konsentrasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at regenereringen av svartluten omfatter blanding av minst en del av svartluten med grønnluten, hvoretter den resulterende blanding behandles ved direkte tilsetning av et kalsiumsalt eller en kalsiumbase i nærvær av luft for dannelse av solubiliserte kalsiumioner og polysulfidioner i en mengde som er tilstrekkelig for øking av masseutbytte .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den behandlede svartlut utgjør 5-50% av kokevæskens totale volum.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den behandlede svartlut har et faststoffinnhold på -5-30%.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kalsiumsaltet er kalsiumoksyd.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at mengden kalsiumoksyd tilsvarer et molforhold mellom kalsiumoksyd og natriumkarbonat på 0,5-2:1.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at kalsiumsaltet er kalsiumoksyd, og at mengden kalsiumoksyd tilsvarer et molforhold mellom kalsiumoksyd og natriumkarbonat på 1,5-2:1.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at mengden kalsiumoksyd tilsvarer et molforhold mellom kalsiumoksyd og natriumkarbonat på 1,5:1.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kokevæsken omfatter en blanding av hvitlut og behandlet svartlut.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den mengde solubiliserte kalsiumioner som tilsettes, er tilstrekkelig til å gi kokevæsken i kokeren et kalsiumioninnhold på minst 0,05%, beregnet på ovnstørket tre.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den mengde solubiliserte kalsiumioner som tilsettes, er tilstrekkelig til å gi kokevæsken i kokeren et kalsiuminnhold på 0,005-1,0%, beregnet på ovnstørket tre.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at mengdene av polysulfidioner og solubiliserte kalsiumioner er 0,1-1,0% respektivt 0,05-1,0%, beregnet på ovnstørket tre.

14. Kokevæske for kraftmassekoking av treflis, karakterisert ved at den innbefatter en blanding av hvitlut og en svartlut behandlet ifølge fremgangsmåten ifølge krav 1, for dannelse av polysulfidioner og kalsiumioner.

15. Kokevæske ifølge krav 14, karakterisert ved at svartluten er en kaustisert svartlut.

16. Kokevæske ifølge krav 15, karakterisert ved at svartluten har et faststoffinnhold på 5-30%.

17. Kokevæske ifølge krav 14, karakterisert ved at den inneholder polysulfidioner i en mengde på 0,1-1,0%, beregnet på ovnstørket tre, og solubiliserte kalsiumioner i en mengde på minst 0,05%, beregnet på ovns-tørket tre.