NO300383B1 - Softergentblanding - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår tøymyknende "softergent"-blandinger for påføring på vask under vasking og/eller skylling for på tekstilfibrene å påføre vasketøymyknende mengder av tøymyknende komponenter i blandingene. Oppfinnelsen angår mer spesielt slike blandinger som innbefatter høyere fettsyreestere av pentaerythritol, av pentaerythritololigomerer eller av ethoxylerte derivater derav som tøymyknende komponenter, idet samtlige av disse kan betegnes som PEF (for pentaerythritolforbindelse), sammen med et dispergeringsmiddel for en PEF, som en leire eller en emulgator, og som ikke inneholder kvartære ammoniumsalter, og ett eller flere anioniske og/eller ikke-ioniske tensider.

Tøymyknende blandinger og gjenstander har lenge vært anvendt for å gjøre vaskede tøygjenstander mykere å berøre og mer komfortable for brukeren. Slike blandinger innbefatter oppløsninger, emulsjoner og partikkelformige og pulverformige produkter, og slike gjenstander innbefatter papirstrimler som er blitt impregnert med tøymyknere. Tøymyknerne som velges for de fleste kommersielle produkter, har som regel vært kvartære ammoniumsalter, som dimethylditalgylammoniumklorid, og emulsjoner av slike myknere er blitt tilsatt til skyllevannet i vaskemaskinen for effektivt å mykne vask. Alternativt kan slike emulsjoner eller pulverprodukter innbefattende slike tøymyknere, tilsettes til vaskevannet sammen med en vaskemiddelblanding eller vaskemiddelblandingen kan innbefatte en tøy-myknende komponent for å danne en såkalt "softergent". Gjenstander som inneholder en tøymyknende komponent, som et kvartært ammoniumsalt, kan tilsettes til den automatiske tørker for vask i hvilken tøymykneren mens vasken omtumles i en oppvarmet omgivelse, påføres på vasken med gjentatt kontakt og mykner denne.

Selv om forskjellige tøymyknende (og antistatiske) blandinger, innbefattende softergent, er blitt markedsført i flere år, med varierende grad av kommersiell suksess, og selv om forskjellige tøymyknende forbindelser er blitt innbefattet i disse, har de mest suksessrike av slike forbindelser vært de vartære ammoniumsalter. Slike forbindelser har ofte formelen hvori R, R', R'' og R''' alle er alkylgrupper, idet minst én av disse alkylgrupper er en høyere alkylgruppe og de andre er en lavere alkylgruppe eller -grupper med 1 eller 2 carbonatomer, og idet X" er et saltdannende anion. Et slikt kvartært ammoniumsalt er fortrinnsvis et di-lavere alkyl-di-høyere-alkylammoniumhalogenid, men mono-lavere-alkyl-tri-høyere-alkylammoniumhalogenider er også i enkelte tilfeller blitt anvendt.

Selv om slike kvartære ammoniumsalter har vært effektive tøymyknere ved de beskrevne anvendelser, er de også kjennetegnet ved ulemper som har ført til forsøk på å finne erstatninger for disse. Da de for eksempel er kationiske, er de tilbøyelige til å reagere med anioniske materialer, som anionisk syntetisk organisk tensid og byggere for syntetiske tensider, av og til med beskadigelse av deres beregnede tøy-myknende funksjon. De er dessuten ikke så biologisk nedbrytbare som ønskelig er, og de har vist seg å være giftige overfor marine organismer, hvilket vil kunne føre til skadelige virkninger på vannlivet i innsjøer, elver og andre vassdrag i hvilke avvann som fører slike forbindelser vil kunne bli ut-tømt.

I forsøk på å finne erstatninger for kvartære ammoniumsalter som tøymyknere er neoalkanamider, glycerylestere, glycolestere, siliconer, kationiske-anioniske komplekser, bentonitt og forskjellige smøremidler blitt foreslått for anvendelse alene eller sammen med reduserte mengder av de kvartære ammoniumsalter, men mykningsvirkningene av disse var ofte utilstrekkelig eller erstatningsmyknerne oppviste andre kjen-netegn som gjorde at de var mindre ønskelige enn de kvartære ammoniumsalter til tross for ulempene ved disse. Det er imidlertid nå blitt oppdaget at de her beskrevne PEF, innbefattende oligomerene ot lavere alkoxylerte derivater, på tilfredsstillende måte kan mykne vask i det vesentlige i samme grad som de kvartære; ammoniumsalter, og de oppviser ikke de uheldige virkninger til kvartære ammoniumsalter på organismer i vann. Dette er eh spesielt viktig oppdagelse på dette tids-punkt når alvoret ved problemet er blitt erkjent og når flere land vedtar lover og fremsetter forskrifter som forbyr innar-beidelse av kvartære ammoniumforbindelse (heretter betegnet som "kvats") i produkter som kan bli uttømt i kloakk- og av-vannssystemer.

Den foreliggende oppfinnelse angår en softergentblanding som er kjennetegnet ved at den omfatter en syntetisk vaskemiddelblanding som omfatter syntetisk organisk tensid av den anioniske og/eller ikke-ioniske type, en pentaerythritolforbindelse (PEF) som er valgt fra gruppen bestående av en høyere alifatisk syreester av pentaerythritol, av en oligomer av pentaerythritol, av et lavere alkylenoksyd-derivat av pentaerythritol eller av et lavere alkylenoksyd-derivat av en oligomer av pentaerythritol, eller en blanding derav, og et dispergeringsmiddel for pentaerythritolesteren.

Blant PEF (pentaerythritolforbindelser) er pentaerythritoldistearater og dipentaerythritoldilaurater de foretrukne, og blant dispergeringsmidlene er ethoxylerte aminer eller alkanolaminer som er positivt ladet ved sure pH-verdier, som 2,5-4, eller montmorillonitter, som natrium-, kalsium- eller kaliumbentonitter, foretrukne. I den parallelle patentsøknad nr. 921036 som angår lignende softergentblandinger som dem ifølge dem ifølge den foreliggende oppfinnelse, er tilstedeværelsen av en montmorillonittleire, fortrinnsvis bentonitt, krevet som spesifikk bestanddel av

softergentblandingene.

En undersøkelse innen teknikkens stand som er rele-vant overfor den foreliggende oppfinnelse, førte til at de følgende publikasjoner ble funnet: US patenter nr. 3928212, nr. 4126562, nr. 4142978. nr. 4162984 og nr. 4214038,

europeisk patentsøknad nr. 276999-A,

tysk patentsøknad nr. 3612479-A og

japansk patent nr. 9047370.

US patent nr. 3928212 beskriver forskjellige myknere som er polyhydroxyalkoholestere, men ingen av disse er en pentaerythritolester eller en ester av en oligomer eller av et ethoxylert derivat av pentaerythritol. US patent nr. 4126562 nevner erythritol og pentaerythritol i en liste over alkoholer som kan reageres med høyere fettsyrer for fremstilling av tøymykningsmidler, men ingen slik forbindelse er i virkeligheten beskrevet, og ingen er vist i en tøymyknende blanding eller gjenstand. Også US patent nr. 4126562 gjelder en kombinasjon av et kvartært ammoniumsalt som tøymykner og en ikke-ionisk ester av en alkohol med en høyere fettsyre, og det fremsettes ingen veiledning om at esteren ville være nyttig alene som tøymykner. US patent nr. 4142978 beskriver sor-bitanestere med fasemodifiserende komponenter, som alkylsul-fater, på et tørkeark for mykning av vask mens denne tumles tørr i en automatisk tøyvasktørker. Patentet nevner ikke noen pentaerythritolestere. US patent nr. 4162984 angår en tekstil-behandlingsemulsjon av vannuoppløselig kationisk tøymykner, som fortrinnsvis er et kvartært ammoniumsalt eller et alkyl-imidazoliniumsalt, sammen med en vannuoppløselig ikke-ionisk tøymykner som fortrinnsvis er en fettsyreester av en mono-eller polyhydroxyalkohol eller et anhydrid derav og en aromatisk mono- eller dicarboxylsyre. Blant polyhydroxyalkoholene som kan forestres i henhold til patentet, er pentaerythritol, men ingen pentaerythritolester er spesifikt beskrevet og heller ikke er noen oligomer av pentaerythritol foreslått, og ingen er vist å være anvendbare som tøymykningsmiddel i fravær av kvartært ammoniumsalt og aromatisk carboxylsyre. Det er klart at patentinnehaverne ikke kjente til den foreliggende oppfinnelse fordi patentinnehaverne var klar over ulempene ved den kvartære ammoniumsaltkomponent (reaksjon med anionisk tensid fra vaskesyklusen) og fant at innholdet av denne kunne reduseres dersom pentaerythritolester og aromatisk carboxylsyre var tilstede, men patentinnehaverne erkjente aldri og tilsynelatende lagde heller aldri en tøymyknende blanding som ikke inneholdt kvartært ammoniumhalogenid eller en ekvivalent kationisk tøymykner. US patent nr. 4214038 angår polyglycerolestere som mykningsmidler egnede for avsetning på tørkende vask fra papirsubstrater innført i tøyvaskeapparatet sammen med tøyet som tørkes. Selv om polyglycerol er en polyhydroxyalkohol, på samme måte som pentaerythritol, er den ikke den samme som pentaerythritol, og i patentet foreslås det ikke anvendelse av pentaerythritolestere som tøymyknere. Europeisk patent nr. 276999-A nevner tøykondisjonerende blandinger som inneholder en ikke-kationisk tøymykner og en ikke-ionisk cel-luloseether. Selv om estere av treverdige alkoholer nevnes som egnede kondisjoneringsmidler, er pentaerythritolestere ikke beskrevet. Tysk patent nr. 3612479-A beskriver tekstilmyknende blandinger som inneholder kvartære ammoniumforbindelser sammen med carboxylsyreestere, og blant carboxylsyreesterne nevnes estere av forskjellige alkoholer og polyoler, innbefattende pentaerythritol. Imidlertid er ingen slik spesifikk ester beskrevet eller endog nevnt, og ingen mykningsblanding som ikke inneholder kvartær ammoniumforbindelse som tøymykner er beskrevet. Japansk patent nr. 9047370 beskriver tøymyknende blandinger som er basert på kvartære ammoniumsalter, men som kan inneholde høyere fettsyreestere av pentaerythritol. Ingen slik spesifikk ester er beskrevet i sammendraget.

I ingen av de redegjørelser som er nevnt ovenfor fremsettes det noen lære om at en pentaerythritolester vil kunne anvendes sammen med et egnet dispergeringsmiddel som tøymykner istedenfor en kvartær ammoniumforbindelse eller "kvat"-mykner og ville ha i det vesentlige en like god mykningsvirkning, og i ingen av redegjørelsene nevnes noen spesifikk pentaerythritolester og heller ikke nevnes noen ester av en oligomer av pentaerythritol, av lavere alkoxylert pentaerythritol eller av en oligomer derav som et tøymyknings-middel i en tøymyknende blanding. Ingen av de nevnte publikasjoner, hverken alene eller i kombinasjon med noen av de andre, foregriper således den foreliggende oppfinnelse eller gjør denne nærliggende.

En hovedkomponent i blandingene ifølge oppfinnelsen, hvilken er vanligvis den eneste tøymyknende forbindelse i slike produkter, er en høyere fettsyreester av en pentaerythritol forbindelse, idet denne forbindelse anvendes her for å beskrive høyere fettsyreestere av pentaerythritiol, høy-ere fettsyreestere av pentaerythritololigomerer, høyere fettsyreestere av lavere alkylenoxydderivater av pentaerythritol og høyere fettsyreestere av lavere alkylenoxydderivater av pentaerythritololigomerer. Pentaerythritolforbindelse kan her forkortes som PEF idet denne beskrivelse og forkortelse kan gjelde en hvilken som helst eller samtlige av pentaerythritol, oligomerer derav og alkoxylerte derivater derav, som sådanne eller som esterne, hvilket vil fremgå av den her tekstlige sammenheng.

Oligomerene av pentaerythritol er fortrinnsvis slike med to til fem pentaerythritoldeler, mer fortrinnsvis 2 eller 3, idet slike deler er forbundet med hverandre via enkle etherbindinger. De lavere alkylenoxydderivater derav er fortrinnsvis av ethylenoxyd- eller propylenoxydmonomerer, - dimerer eller -polymerer, som ende i hydroxylgrupper og er forbundet med pentaerythritolen eller oligomeren av pentaerythritol via etherbindinger. Det vil fortrinnsvis være fra én til ti alkylenoxyddeler i hver slik alkylenoxydkjede, mer foretrukket 2 til 6, og det vil være én til ti slike grupper på en PEF, avhengig av oligomeren. Minst én av PEF OH grup-pene, fortrinnsvis minst to av disse, vil være forestret med en høyere fettsyre eller annen høyere alifatisk syre som kan ha et odde antall carbonatomer.

De høyere fettsyreestere av pentaerythritolforbindel-sene er fortrinnsvis delestere, og det vil mer foretrukket være minst to frie hydroxylgrupper på disse etter forestring (på pentaerythritol-, oligomer- eller alkoxyalkangruppene). Som regel vil antallet av slike frie hydroxylgrupper være to eller ca. to, men av og til kan det være én, som f.eks. i pentaerythritol tristearat, eller så mange som åtte, som f.eks. i pentåpentaerythri toltetrapalmitat.

De høyere alifatiske syrer eller fettsyrer som kan anvendes som forestringssyrer, er slike med carboninnhold innen området 8-24, fortrinnsvis 12-22, og mer foretrukket 12-18, f.eks. laurin-, myristin-, palmitin-, olje-, stearin- og behensyrer. Disse kan være blandinger av slike fettsyrer, er-holdt fra naturlige kilder, som kokosfettsyre, kommersiell stearinsyre, talgsyre eller hydrogenert talgsyre. Syntetiske mellomsyrer med ulike eller like antall carbonatomer kan også anvendes. Fettsyrene laurin- og stearinsyre er ofte foretrukne, av og til avhengig av den forestrede pentaerythritoldel.

Eksempler på enkelte estere som faller innenfor den foreliggende oppfinnelses omfang, er som følger:

Selv om det i de her gitte formler er illustrert en del foretrukne pentaerythritolforbindelser som er anvendbare ved praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse, vil det forstås at forskjellige andre slike pentaerythritolforbindelser innenfor rammen av den her gitte beskrivelse også kan anvendes, innbefattende slike som pentaerythritol-di-hydrogenert-talgat, pentaerythritolditalgat, pentaerythritoldipal-mitat og dipentaerythritoltetratalgat. Når dessuten i den foreliggende beskrivelse henvisning gjøres til en forbindelse av en gruppe, skal det anses at anvendelsen av blandinger av forbindelser innen en slik gruppe er ment å være innbefattet (kommersielle forbindelser er ofte blandinger), med mindre annet er angitt i beskrivelsen.

De for praktiseringen av den foreliggende oppfinnelse anvendte PEF'er har en del tøymyknende virkninger, men slike aktiviteter blir merkbart øket når et egnet dispergeringsmiddel for den anvendte PEF er tilstede sammen med denne. I fravær av et slikt middel kan den anvendte PEF være i det vesentlige uoppløselig og udispergert i vaskevann eller i skyllevann i hvilket det, dersom det hadde vært dispergert, bekvemt kunne ha vært påført på tøy som skal myknes. Når den er udispergert, vil den anvendte PEF kunne foreligge som fast agglomerat i kald form eller i smeltet form når den er varm, og i ingen av disse tilstander virker forbindelsen effektivt for mykning av "tøy, og i begge disse tilfeller kan den føre til uønsket avsetning på behandlede materialer slik at det fås fettaktige flekker på disse).

Egnede dispergeringsmidler innbefatter emulgatorer, som regel anvendt for å "oppløseliggjøre" eller dispergere den anvendte PEF i vandige flytende blandinger som er beregnet å skulle anvendes som myknere i vaskevannet, og faste stoffer med små (ofte mikrometerstørrelse) partikkelstørrelser, såsom leirer, som kan være tilstede i partikkelformige og andre faste produkter, og også i flytende produkter.

Emulsjonene (idet denne betegnelse her er ment å re-ferere til dispersjoner og suspensjoner i flytende media såvel som til mikroemulsjoner [og av og til kan oppløsninger også være tilstede i hvilke løsningsmidler er "dispergeringsmidlene"]) ifølge den foreliggende oppfinnelse vil normalt være vandige emulsjoner i hvilke den vandige fase er den kontinuerlige fase og pentaerythritolforbindelsen er den dispergerte fase. Løsningsmidler og samtidig virkende løsningsmidler, såsom ethanol, isopropanol, propylenglycol og forskjellige mono- og di-lavere-alkylestere av diethylenglycol (Carbitol<®>) kan imidlertid også være tilstede i slike emulsjoner og mikroemulsjoner for å befordre dannelse av stabile produkter, og de kan også foreligge i de kontinuerlige media eller oppløs-ninger .

Forskjellige emulgatorer kan anvendes, og mange emulgatorer er beskrevet i de forskjellige Detergents and Emulsifiers publikasjoner fra John W. McCutcheon, som utgis årlig, spesielt de fra 1969, 1973, 1980 og 1981. Foretrukne slike emulgatorer er de som er alkylestere eller aminer som også inneholder én eller flere hydroxyalkylsubstituenter. Blant disse er de mer foretrukne alkyldialkanolaminene eller alkyltrialkanolpropylendiaminene hvori alkanoldelene har 2-4 carbonatomer, fortrinnsvis 2 eller 3, og mer foretrukket 2, og hvor alkylpolyethylenoxydetherne har 2-24, fortrinnsvis 8-12, ethylenoxydenheter, og hvor alkylgruppen har 8-24, fortrinnsvis 12-18, carbonatomer i emulgatorene. Mer foretrukne blant slike emulgatorer er stearyldiethanolamin som er tilgjengelig fra Hoechst A.G. som Genamin<®> S-020, talgtriethanolpropylen-diamin som er tilgjengelig fra CECA, S.A. som Dinoramox<®> S3, og R-O-(CH2CH2O)10H, hvori R er en blanding av C12.15-alkylgrupper, tilgjengelig fra Hoechst A.G. som Genapol<®> OH-100.

Når det er ønsket at blandingene ifølge oppfinnelsen skal foreligge i partikkelform eller pulverform istedenfor i emulsjonsform, kan dispergeringsmidlet for den aktive myknende pentaerythritolforbindelse være et hvilket som helst egnet slikt partikkelformig eller pulverformig materiale som er for-enlig med det nevnte mykningsmiddel, men det kan ofte være å foretrekke å anvende et slikt materiale som kan bidra til en viss tøymyknende virkning for blandingen. Et slikt materiale er tøymyknende leirer og leirelignende materialer. Dessuten kan andre ikke-funksjonelle, i det vesentlige vannuoppløselige dispergeringsmidler anvendes, og disse, som kalsiumcarbonat og silica, kan være bærere for den anvendte PEF. Selv vann-oppløselige bærere, som natriumsulfat og andre "fyllstoff-salter", kan anvendes, i det minste delvis, sammen med dispergeringsmidlet og kan oså av og til virke som dispergeringsmidler. Den anvendte bentonitt bør fortrinnsvis være av en type som er geldannende i vann og istand til å mykne fiberholdige materialer, og den bør ha en fin partikkelstørrelse innen mikrometerområdet selv om den kan være agglomerert til større størrelser, som regel innen området fra 0,105 til 2,38 mm. Om ønsket kan en emulgator anvendes i de partikkelformige eller faste blandinger, og en dispergerende leire kan være tilstede i emulsjonene eller dispersjonene, eller andre svellende leirer kan anvendes.

Normalt vil PEF for de forskjellige anvendelser som er nevnt, bli anvendt uten nærvær av noe annet tøymyknende materiale, men det er mulig å anvende slike andre materialer sammen med denne dersom de i de anvendte forholdsmengder og kvantiteter ikke er økologisk uakseptable og dersom de ikke innvirker uheldig på den fibermyknende virkning til den anvendte PEF. Når antistatisk virkning er ønsket i produktet, kan i virkeligheten slike tilsetninger av og til være av viktighet fordi selv om PEF'er har en del antistatiske egenskaper, er disse av og til utilstrekkelige for de beregnede formål. Det er således mulig å fremstille tøymyknende blandinger og gjenstander i hvilke PEF er supplert av andre antistatiske midler og også av tøymyknere. Det fremste av slike antistatiske materialer er de kvartære ammoniumsalter, men når disse er tilstede, kan økologiske pro-blemer forekomme på grunn av deres giftighet overfor marine organismer. For eksempel er konsentrasjoner for 50% effekt mindre enn 1 mg/l ved standard giftighetstester mot dafnia for kvartære ammoniumforbindelser eller kvat, såsom ditalgalkyl-dimethylammoniumklorid, og dette er ofte miljømessig uaksep-tabelt. Andre antistatiske midler og tøymyknere innbefatter høyere alkylneoalkanamider, f.eks. N-stearylneodecanamid, iso-stearamider, aminer, f.eks. N,N-ditalgalkyl-N-methylamin, forestrede kvartære salter eller esterkvats, amidoaminer, amido-kvats, imidazoliner, imidazoliniumsalter, di-høyere-fettsyreestere av di-lavere-alkanolaminer, såsom dikokossyreestere av diethanolamin, siliconer, alkoxylerte siliconer og leirer, og representative eksempler på en del av slike grupper av slike forbindelser er gitt nedenfor.

Det bør erindres at når supplerende antistatiske midler og tøymyknere anvendes, bør disse ikke gjøre blandingene i hvilke de innarbeides, mer giftige overfor økologien enn hva loven tillater og hva forskrifter tillater innen området for den beregnede anvendelse. Kvartære ammoniumforbindelser vil således vanligvis bli unngått på samme måte som forbindelser som har lignende uheldige virkninger på marine organismer, eller mengden av disse som er tilstede, vil være begrenset for å unngå slike uønskede virkninger.

Andre materialer som kan innarbeides i blandingene ifølge oppfinnelsen, innbefatter de vanlige hjelpestoffer som normalt er tilstede i andre tøymyknende softergenter, såsom parfyme, fiksativer, løsningsmidler, samvirkende løsningsmidler, hydrotroper, antioxydasjonsmidler, stabilisatorer, pH-reguleringsmidler, buffere, biologisk nedbrytbare antimikrobielle midler, byggere, fyllstoffer, enzymer, fortykningsmidler og fluorescerende hvitemidler, som alle er kjente grupper av materialer innen området tøymyknende blandinger, idet eksempler på mange av disse er gitt i den her nevnte teknikkens stand som alle her er inkorporert ved henvisning.

En ytterligere komponent for de foreliggende blandinger og som er nødvendig i de vandige emulsjoner, er vann. Normalt kan ethvert rent vann anvendes, såsom et hvilket som helst vann som har en hårdhet innen området 0-500 ppm, beregnet som CaC03, men det foretrekkes å anvende vann med en hårdhet på ikke over 150 ppm, mer foretrukket mindre enn 50 ppm, og vannet skal mest foretrukket være avionisert vann som er blitt bestrålt.

Oppfinnelsen angår som nevnt tøymyknende vaskemiddelblandinger (softergenter) som inneholder de beskrevne PEF og egnet dispergeringsmiddel. Slike vaskemiddelblandinger vil inneholde minst ett syntetisk organisk tensid av den anioniske eller ikke-ioniske type (eller blanding derav), som kan virke som et dispergeringsmiddel for den anvendte PEF.

De anioniske tensider er normalt av den vannopp-løselige sulfaterte og/eller sulfonerte lipofile type, og disse kan betegnes som "sulf(on)aterte", og de kan innbefatte lipofile og sulf(on)atdeler, men analoge fosf(on)ater kan også anvendes. Blant de syntetiske anioniske organiske sulfonerte eller sulfaterte tensider er de høyere alkyl (fortrinnsvis lineære alkyl)-benzensulfonater, høyere fettalkoholsulfonater, høyere fettalkoholethoxylatsulfater, olefinsulfonater og para-finsulfonater de foretrukne. Vanligvis er slike forbindelser vannoppløselig alkalimetallsalter, såsom natriumsalter, og innbefatter høyere fettalkyl- eller andre alifatiske deler som tjener som lipofile deler og som øker rensekraften, spesielt overfor fettaktig smuss. Slike høyere alkyl- eller høyere alifatiske deler vil normalt ha 8-22, fortrinnsvis 10 eller 12-16 eller 18, carbonatomer, og mer foretrukket, spesielt for alkylsulfatene og alkylbenzensulfonatene, vil alkyldelene ha 12-14 carbonatomer. De høyere fettalkoholethoxylatsulfater som kan anvendes, vil normalt ha 1-20, fortrinnsvis 3-10 eller 15, f.eks. 3 eller 7, ethoxygrupper pr. molekyl. Som representative for slike tensider kan natrium-lineært-dodecylbenzen-sulfonat, natrium-lineært-tridecylbenzensulfonat, natrium-laurylalkoholsulfat, natrium-kokos-alkoholtriethoxylatsulfat, natrium-C16-parafinsulfonat og natriumolefinsulfonat avledet fra C14-olefin nevnes.

Blant de ikke-ioniske tensider er de mest foretrukne ethylenoxydkondensater med høyere fettalkoholer eller med alkylfenoler, som f.eks. kondensasjonsprodukter av 3-10, 5-15, 6-12 eller 7-11 mol ethylenoxyd med høyere fettalkoholer med 10 eller 12-18 eller 13-17 carbonatomer eller med alkylfenoler med 7-10 carbonatomer i alkylgruppene, f.eks. Dobanol<®> 25-7, Synperonic<®>A7, Neodol<®>25-3, Neodol 25-7, Neodol 45-11 og C13_17 alkoholer kondensert med 7 eller 11 mol ethylenoxyd pr. mol. Selv om den forbedrede mykning oppnådd når et dispergeringsmiddel, som bentonitt, anvendes sammen med en PEF, er merkbar i anioniske vaskemiddelblandinger, blir en slik mykningsvirkning øket enda mer når vaskemiddelblandingen inneholder et ikke-ionisk tensid sammen med det anioniske tensid eller som erstatning for dette, fordi det ikke-ioniske tensid/PEF er uaktivt.

I tillegg til de ovenstående eksempler på egnede anioniske og ikke-ioniske tensider kan omfattende opplysning av slike tensider som kan anvendes, finnes i standard lærebøker som angår syntetiske organiske tensider, såsom lærebøkene fra McCutcheon som tidligere er blitt nevnt.

Blant de vannoppløselige byggere for slike tensider foretrekkes det å anvende vannoppløselige salter, som natrium-eller kaliumsalter, mer foretrukket natriumsalter, og blant disse er carbonatene, silikatene, boratene, bicarbonatene og fosfatene, mer foretrukket polyfosfatene, foretrukket, som f.eks. natriumcarbonat, natriumbicarbonat, natriumsilikat med forhold Na20:Si02 innen området fra 1:1,6 til 1;3, fortrinnsvis fra 1:2 til 1:3, f.eks. ca..1:2, 1:2,35 eller 1:2,4, natrium-tripolyfosfat og tetranatriumpyrofosfat, men natriumseskvicar-bonat og natriumseskvisilikat kan også anvendes på samme måte som de tilsvarende kaliumsalter eller andre oppløselige salter når dette er egnet. Blant de vannuoppløselige byggere, idet disse byggere også har vannmyknende egenskaper, er zeolittene, spesielt de hydratiserte zeolitter, de mest foretrukne. Slike zeolitter innbefatter krystallinske, amorfe og blandede krystallinske og amorfe zeolitter med både syntetisk og naturlig opprinnelse og som har tilfredsstillende hurtige og tilstrek-kelige aktiviteter for å motvirke kalsiumhårdhetsioner i vaskevann. De anvendte zeolitter er fortrinnsvis kjennetegnet ved at de har høye byttekapasiteter overfor kalsiumioner, idet byttekapasiteten normalt er fra 200 til 400 milligram ekvivalenter kalsiumcarbonat pr. gram av zeolitten. Selv om andre ionebyttezeolitter også kan anvendes, vil zeolitten ofte ha formelen

hvori x er 1, y er fra 0,8 til 1,2, z er fra 1,3 til 3,5 og w er fra 0 til 9, fortrinnsvis 2,5-6. Blant de krystallinske zeolitter som kan anvendes, innbefatter de foretrukne zeolitter A, X og Y, idet A er den mest foretrukne og blant disse er Zeolitt 4A mest foretrukket. Disse zeolitter foreligger fortrinnsvis i findelt tilstand når de tilsettes til blande-apparatet sammen med det syntetiske tensid før tørking, og de har endelige partikkeldiametre innen mikrometerområdet, f.eks. 0,01-20 um, og virkelige partikkelstørrelser innen området 37-149 um, fortrinnsvis 44-105um. Andre byggere som kan anvendes,

innbefatter organiske forbindelser som ofte er sekvestrerings-midler for hårdhetsioner. Slike forbindelser innbefatter organiske syrer, spesielt hydroxysyrer og aminosyrer, såsom sitron- og gluconsyrer, som regel i form av deres vannoppløse-lige natriumsalter, og ethylendiamintetraeddiksyre (EDTA) og nitriltrieddiksyre (NTA) også som regel i form av deres van-noppløselige salter, f.eks. natriumsalter. Selv om natriumsalter er foretrukne, kan andre akseptable vannoppløselige salter av de organiske byggersyrer også anvendes. Ytterligere anvendbare byggere-er organo-fosforchelatdannerne, såsom Dequests<®>

f.eks., Deguest 2046, som produseres av Monsanto Co.

Forholdsmengdene av komponenter i blandingene ifølge oppfinnelsen vil være slike som fører til stabile og effektive produkter for tøymykningsanvendelser ved vasking og/eller skylling. For de anvendte PEF'er vil konsentrasjonen i slike softergentblandinger normalt ligge innen området 1-25%, fortrinnsvis 1-10%, mer foretrukket 10-8%, og mest foretrukket 3-7%, f.eks. ca. 5%, spesielt for skyllesyklusen og for vaskesyklustilsetningsemulsjoner, selv om prosenter innen området 10-20% ofte kan være foretrukket. For emulsjonene vil innholdet eller innholdene av emulgator eller emulgatorer normalt ligge innen området 0,2-10%, fortrinnsvis 0,4 eller 0,5-5%, og mer foretrukket 0,7 eller 1-3%, f.eks. ca. 1,25% eller 2%. Når emulgatoren er laget av et alkylalkanolamin og en alkylpolyethylenoxydether, vil forholdsmengden av alkanol-amidet gunstig være lik eller større enn forholdsmengden av alkylpolyethylenoxydetheren, og den er fortrinnsvis 2-5 ganger større, f.eks. ca. 4 ganger større. Slike prosenter kan således være 0,2-5% av aminforbindelsen og 0-5% av etherforbindelsen, fortrinnsvis 0,3-3% og 0,1-2%, og mer foretrukket 0,5-2% og 0,2-1%. For eksempel kan på samme måte som i blandingen ifølge arbeidseksemplet prosentene av slike emulgatorer være 1% av aminforbindelsen og 0,25% av etherforbindelsen. Det vandige medium eller vanninnholdet i slike blandinger vil vanligvis ligge innen området 65-98,8%, fortrinnsvis 85-98,5%, mer foretrukket 87-97,5%,og mest foretrukket 90-96%, f.eks. ca. 93%. Det skal forstås at nærværet av eventuelle hjelpestoffer eller supplerende komponenter for emulsjonene vil kompenseres ved en tilsvarende minskning av blandingenes vanninnhold. Det samlede innhold av hjelpestoffer vil som regel ikke være over 25%, fortrinnsvis ikke over 15%, og i flere tilfeller vil det bli holdt på en grenseverdi av 5%. Ingen av hjelpestoffene vil, i de anvendte mengder, være slike at de vil forårsake uakseptable nivåer av giftighet som uheldig vil kunne påvirke marine organismer, innbefattende fisk, som forekommer i innsjøer og elver i hvilke vaskemaskinavløp innføres som innbefatter de foreliggende blandinger. Blandingene ifølge oppfinnelsen kan således betraktes som bestående i det vesentlige av de angitte komponenter i form av softergentblandinger, idet bare omgivelsesmessig akseptable forholdsmengder av hjelpestoffer får lov til å være tilstede i disse. Som tidligere nevnt er de foreliggende blandinger fortrinnsvis i det vesentlige frie for kvartære ammoniumforbindelser. Det foretrekkes helst at 0% av slike er tilstede, men når de resulterende blandinger og gjenstander ikke er økologisk giftige, kan økende grenser på 0,1%, 0,3% og 0,5% tilgripes, hvilket er mer foretrukket, henholdsvis foretrukne og akseptable grenser, under slike omstendigheter, og slike blandinger kan ligge

innenfor oppfinnelsens omfang.

Et annet egnet hjelpestoff er et surgjøringsmiddel, f.eks. saltsyre, som er anvendbart for å regulere pH til emulsjonen eller en annen vandig blanding til 2,5 til 5,5, fortrinnsvis 2,5 til 4, f.eks. 3,5. For å gjøre dette vil prosen-ten av HC1 (på konsentrert basis) eller et annet ekvivalent surgjøringsmiddel som er tilstede, som regel ligge innen området 0,01-0,4%, fortrinnsvis 0,05-0,2%.

Når partikkelformige eller pulverformige softergentblandinger fremstilles, kan prosentene av PEF'er ligge innen de samme områder som er angitt i det ovenstående avsnitt, eller i det minste innen det videre av slike områder. Om ønsket kan en emulgator eller emulgatorer også være tilstede i slike blandinger, fortrinnsvis i omtrent de forholdsmengder som tidligere er blitt angitt for emulsjonene, og selvfølgelig kan egnede hjelpestoffer også være tilstede. De tøymyknende pulvere eller partikkelformige blandinger kan således omfatte 1-25% PEF og 75-99% bærerleire, og kan fortrinnsvis omfatte 1-10% PEF og 90-99% bærer, og mer foretrukket 3-7% PEF og 93-97% leire, f.eks. 5% tripentaerythritoltetralaurat og 95% leire, idet forholdsmengdene av vann og bærer reguleres respektivt for å kompensere for de tilstedeværende tensid (tensider), bygger (byggere) og hjelpestoff (hjelpestoffer). Normalt omfatter slike forholdsmengder 3-35% tensid, 10-80% bygger og 0,5-25% hjelpestoffer for de partikkelformige eller faste softergenter, fortrinnsvis henholdsvis 3-25%, 10-60% og 2-15%, og henholdsvis 2-20%, 0-35% og 0,2-20% for de flytende softergenter (idet resten utgjøres av vann eller for det meste av vann), fortrinnsvis henholdsvis 3-15%, 5-25% og 0,5-15%. Prosentene av PEF og dispergeringsmiddel ligger normalt innen områdene 1-25% og 0,2-90% og er fortrinnsvis henholdsvis 2-15%, 5-30% for de faste materialer og henholdsvis 3-15% og 3-30% for de flytende materialer.

Det er forholdsvis enkelt å fremstille softergentblandingene ifølge oppfinnelsen, men for å fremstille de ønskede stabile emulsjoner (og mikroemulsjoner) i henhold til oppfinnelsen er det gunstig at en spesiell fremgangsmåte følges. I slike tilfeller foretrekkes det at den anvendte PEF smeltes før tilsetning til det vandige medium og at den temperatur til hvilken den anvendte PEF heves, fortrinnsvis ligger innenfor 10°C av dens smeltepunkt. Det foretrekkes at PEF blandes med eventuell smeltbar emulgator, spesielt en av lipofil karakter (eller av mer lipofil karakter enn en annen emulgator som er tilstede), såsom aminet, når en blandet amin-monoether- eller -ethoxylert alkoholemulgator anvendes, og smeltes sammen med denne, men alternativt kan de to smeltbare materialer, dvs. PEF og amin, smeltes separat og tilsettes sammen eller samtidig til det vandige medium (som regel vann) som også bør ha omtrent den samme forhøyede temperatur, for eksempel ca. 60°C. Det anvendte vann blir ofte med hensikt surgjort, for eksempel ved tilsetning til dette av HC1 eller en annen egnet syre, for å få en sluttelig pH innen området 2,5-5,5, fortrinnsvis 2,5-4,0, f.eks. ca. 3,5. Etter emulgering kan den fremstilte emulsjon avkjøles til romtemperatur idet resten av emulgatoren (monoetheremulgatoren eller emulgatoren av ethoxylert alkohol, i flere tilfeller) tilsettes før eller etter en slik avkjøling, fortrinnsvis før. Resultatet er en stabil emulsjon som motstår separering under normale forhøyede temperaturbetingelser i perioder på 6 måneder eller lengre.

For fremstilling av det partikkelformige eller pulverformige produkt er det bare nødvendig at den anvendte PEF blandes med dispergeringsmaterialet. Den smeltede PEF vil fortrinnsvis, ved forhøyet temperatur, blir sprøytet på en tumlet masse av den partikkelformige agglomererte smektitt eller smektittpulveret eller et annet dis-pergeringsmiddel/bærer og vil derved bli jevnt fordelt gjennom hele denne. Av og til vil den anvendte blander innbefatte størrelsesreduksjonsmidler for å forsikre at den anvendte PEF foreligger i form av tilstrekkelig små partikler til å befordre jevn avsetning på vasken som behandles. Dspergeringspartiklene kan foreligge ved romtemperatur når PEF påføres på disse, og den anvendte PEF vil størkne i kontakt med den partikkelformige masse, som regel med liten stedfunden agglomerering, men ved å regulere PEF-påføringen, temperaturen og blandeapparatets hastighet kan om ønsket en del agglomerering være oppnåelig.

Softergentene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på de vanlige måter idet PEF og dispergeringsmiddel ettertilsettes eller tilsettes på et egnet stadium av fremstillingsprosessen under hensyntagen til at de ikke skal utsettes for destabiliserende eller ødeleggende temperaturer.

Under bruk blir de forskjellige softergentblandinger ifølge oppfinnelsen anvendt på samme måte som andre softergenter som påfører tøymyknere på vask, idet konsentrasjonene av PEF ligger innen området fra 0,01-0,05% av vaskevannet, men konsentrasjonene kan økes, ofte med 1 til 3 ganger. Softergentene kan tilsettes til vaskemaskinen som om de var tensider, idet de ønskede konsentrasjoner ligger innen området 0,1-1%, fortrinnsvis 0,1-0,5%, f.eks. ca. 0,15% i USA og ca. 0,5% i Europa, for å kompensere for forskjellige vaskebetingelser.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Dersom intet annet er angitt, er alle deler og prosenter i den foreliggende beskrivelse og i patentkravene basert på vekt, og alle temperaturer er i °C.

Fremstilling av tøymyknende emulsjon ( a)

En stabil emulsjon fremstilles med den ovenstående oppskrift ved å oppvarme pentaerythritoldistearatet sammen med Genamin S-020 til 60°C for deretter å blande en slk smeltet blanding med surgjort vann ved 60°C, hvoretter Genapol OX-100, også ved 60°C, blandes med vannemulsjonen av pentaerythritoldistearat og Genamin S-020. Den resulterende stabile sure emulsjon som har en pH av ca. 3,5, er en god tøymyknende blanding og har en bedre tøymyknende virkning enn en 5% vandig emulsjon eller suspensjon av distearyldimethylammoniumklorid (DSDMAC) når den testes mot en slik kvartære ammoniumforbindelse under anvendelse av herdet bomullsfrotterstoff som det prøvestoff som skal myknes. DSDMAC har lenge vært betraktet som én av de mest effektive tøymyknere i henhold til teknikkens stand.

Ved de beskrevne tester blir det anvendte frot-terstoff herdet ved seks behandlinger med en vandig herdeblan-ding som innbefatter natriumsilikat, natriumsulfat og natrium-tripolyfosfat.

Når to tøymyknende blandinger sammenlignes for å fastslå deres respektive mykningsvirkning, blir ni tester kjørt for hver slik blanding under anvendelse av 40 cm x 40 cm herdede frotterstoffstykker og vasking av hver av disse og skylling av disse i skyllevann som inneholder den ene eller den annen av tøymykningsblandingene. Bedømmelser av myknings-virkninger (eller av mykheten til de behandlede prøvestykker) foretas etter 1, 5 og 10 vaske/skyllesykluser av seks dommere ved blindsammenligningstester. De utførte vaskinger er normale vaskinger i vaskemaskin, og skyllingene foretas i skyllevann som inneholder 110 ml mykningsblanding pr. 25 liter vann (0,44 vekt%) som anvendes for å behandle 3 kg tøy eller vask inneholdende prøvestykkene. I enkelte tilfeller kan en minitest utføres under anvendelse av spesielt konstruerte vaske- og skylleapparater for redusert målestokk, og det har vist seg at slike testresultater overensstemmer med dem som fås ved full-skalatestene. Etter skylling blir prøvestykkene tørket i luft i et rom med regulert temperatur og fuktighet mens de holdes horisontale for å hindre tap av tøymykneren fra tøyet på grunn av avdrypping. Etter at prøvestykkene er blitt tørket, er de klare for mykhetsbedømmelse av jurien.

Dommerne gir prøvestykkene poeng for mykhet ved å sammenligne disse med en standard som i det foreliggende til-felle er et prøvestykke som ble behandlet med en mykningsblanding som inneholdt den samme mengde DSDMAC som mengden av pen-taery thritoldistearat i forsøksblandingen. Dommernes poengset-ting vurderes under anvendelse av statistiske metoder, og sluttresultater viser hvorvidt mykningsblandingene har lik mykningsvirkning eller om den ene eller den annen er betydelig bedre. Ved den beskrevne testing blir den her beskrevne forsøksblanding bedømt som bedre hva gjelder tøymyk-ningsvirkning enn en kontrollblanding som inneholdt den kvartære forbindelse (DSDMAC) uaktet om én, fem eller ti sykluser med vasking og skylling benyttes.

Ved lignende separate testinger under anvendelse av pentaerythritoldilaurat og pentaerythritoldibehenat viste det seg at selv om slike blandinger var anvendbare tøymyknere, var de ikke like effektive som pentaerythritoldistearat. Også pen-taerythritolmonostearat- og pentaerythritoltristearatblan-dinger var ikke like effektive i dette henseende som pen-taerythri toldistearatet selv om de også oppviste nyttige tøy-myknende egenskaper.

Ved de ovenstående forsøk kan istedenfor rent pen-taerythri toldistearat pentaerythritolesteren være ditalgatet eller det dihydrogenerte talgat, i hvilket forestringssyren er talgsyre eller talsyrer eller hydrogenert talgsyre eller talg-syrer, og de oppnådde resultater vil være lignende. Også når andre dispergeringsmidler, som de som er blitt beskrevet tidligere i den foreliggende beskrivelse, anvendes sammen med en hvilken som helst at de nevnte PEF'er, fås effektiv mykning. (b) Metoden ifølge (a) ovenfor følges, men med den unn-tagelse at i oppskriften i henhold til (a) erstattes pentaerythritoldistearatet med tripentaerythritoltetralaurat, og det viser seg at mykningsvirkningen til slike sure blandinger, som har pH-verdier innen området fra 2,5 til 5,5, er sammenlignbar med den til pentaerythritoldistearatblandingen ifølge (a). Tetralauratet gir overlegen mykningsvirkning i forhold til analoger av dette hvori esteren er tetra-stearatet og/eller tetrapalmitatet og/eller tetraoleatet, og det synes som om slike forskjeller er relatert til oppretthol-delsen av en mer ønsket hydrofil/lipofil balanse (HLB) for-såvidt som tripentaerythritoltetraesteren har færre frie hydroxylgrupper pr. carbonatom enn pentaerythritoldiesteren.

Istedenfor tripentaerythritoltetralauratet kan tri-pentaerythritoltetramyristat, tripenaerythritoltristearat, tripentaerythritoltritalgat, tripentaerythritol-trihydro-genert-tritalgat, dipentaerythritoltetrastearat, dipentaeryth-ritoltrilaurat, tetrapentaerythritoltetralaurat, pentapen-taerythritoltetrastearat og pentapentaerythritoltetratalgat og forskjellige andre av de her beskrevne pentaerythritolestere anvendes, og tøymykning lignende tøymykningen oppnådd med tripentaerythritoltetralauratet vil kunne fås uten at det er nød-vendig at en kvartær tøymykner er tilstede. I tillegg er de beskrevne emulsjoner stabile, tøymykningskomponenten er på tilfredsstillende måte gjenfuktbar og kan hjelpe til med at parfymen vil henge fast på det behandlede tøy, og nærværet av den dispergerte PEF i en softergentblanding ifølge oppfinnelsen i vaskevann hindrer for sterk skumning.

Fremstilling av pulverformig

tøymyknende blanding (c)

Et pulverformig produkt fremstilles ved å blande den angitte pentaerythritololigomerester og bentonitten med hverandre, og bentonitten kan være agglomerert til en partikkel-størrelse innen området 0,149-2,0 mm eller pulveret kan anvendes som det foreligger eller suspendert i vann, med eller uten nærvær av emulgator eller emulgatorer. Produktet anvendes i skyllevannet idet konsentrasjonen av den anvendte PEF er den samme som i eksemplene 1 og 2, og det viste seg at den beskrevne blanding har tøymyknende egenskaper som er lignende dem til DSMAC-blandinger som inneholder den samme mengde av kvartær forbindelse som innholdet av ester i den her foreliggende blanding. Lignende resultater oppnås når de andre estere som er angitt som tilfredsstillende, anvendes som erstatning for tripentaerythritoltetralauratet. I alle slike tilfeller forbedrer esteren bentonittens tøymykningsvirkning sterkt. I tillegg blir når en silicontøymykner, som f.eks. et di-methylpolysilicon eller et aminosilicon, også er tilstede, dens mykningsvirkning forbedret ved nærværet av pentaerythritolesteren og dispergeringsmiddel.

I henhold til en variant av denne oppskrift kan en dispersjon av tripentaerythritoltetralauratet i vann fremstilles ved å blande 20 deler leire, 2 deler av pentaerythritolesteren og 76 deler vann med hverandre og eventuelt (fortrinnsvis) med 2% innblandet emulgator (blandingen (a)).

Pulveret, agglomeratet eller emulsjonene fremstilt som beskrevet kan tilsettes til vaskevannet sammen med eller innarbeidet i en hvilken som helst partikkelformig vaskemiddelblanding som inneholder ett eller flere anioniske og/eller ikke-ioniske tensider for fremstilling av en softergent for anvendelse i vaskevannet, eller væsken kan blandes med en flytende vaskemiddelblanding for fremstilling av en flytende softergentblanding for anvendelse for vasking. Softergentblandingene kan også anvendes både for skylle- og vaskeoperasjonene, hvilket ofte er sterkt ønskelig.

Når andre monomere pentaerythritolestere av de typer som er beskrevet i den foreliggende beskrivelse anvendes i de beskrevne blandinger, vil disse også som regel mykne tøy, men det anses at pentaerythritoldistearatet og pentaerythritol-dipalmitatet er de PEF'er som best representerer de mest effektive lettest tilgjengelige og mest praktiske (fra et kom-mersielt synspunkt) blant disse tøymyknere i de beskrevne blandinger.

De beskrevne tøymykningsvirkninger kan også oppnås når de anvendte emulgatorer endres og når forholdsmengdene av tøymyknende forbindelse eller forbindelser og av emulgator eller emulgatorer endres, innenfor de områder som er nevnt i den foreliggende beskrivelse. Således kan forskjellige andre emulgatorer som her er nevnt og som er nevnt i publikasjonene fra McCutcheon, som det er vist til tidligere, erstatte dem ifølge de foreliggende eksempler, og de rapporterte gunstige resultater vil bli oppnådd. På lignende måte kan estetiske og funksjonelle hjelpestoffer være tilstede, som f.eks. parfymer, hvitestoffer og andre av de forskjellige hjelpestoffer som tidligere er blitt nevnt, og de ønskede mykningsresultater vil fremdeles bli oppnådd.

Det som er overraskende ved disse resultater, er at de foreliggende softergentblandinger som er frie for kvartær ammoniumforbindelse som tøymykner, idet en slik forbindelse er den anerkjente mest effektive tøymykner som for tiden er kjent og i bruk, er tøymyknende blandinger med i det vesentlige lik mykningseffektivitet (eller nesten lik effektivitet i enkelte tilfeller) og oppviser ikke de uønskede egenskaper til de kvartære forbindelser (spesielt vedvarende giftighet overfor marine organismer og en uønsket reaktivitet overfor anioniske forbindelser), slik at de kan anvendes når og der hvor kvartære forbindelser er uakseptable. Dette anses som en betydelig erkjennelse og representerer et vesentlig teknisk fremskritt. Når imidlertid ulempene ved de kvartære forbindelser ikke er avgjørende og når de kvartære forbindelser kan tolereres eller endog være ønskede som komponenter i tøymykningsblandingene, kan disse og andre tidligere nevnte kationiske og andre tøy-myknere, antistatiske midler og kondisjoneringsmidler være tilstede i de beskrevne blandinger i tolererbare (miljømessig akseptable) forholdsmengder, slik at deres gode virkninger kan oppnås i tillegg til dem som fås ved kombinasjonen av pentaerythritolester og dispergeringsmiddel.

Den beskrevne partikkelformige vaskemiddelblanding fremstilles ved valsetørking (selv om forstøvningstørking også kan anvendes) av en blandeapparat("crutcher")-blanding av forskjellige varmestabile komponenter, etterfulgt av blanding av det erholdte partikkelformige produkt som fås, med andre pulverformige eller partikkelformige materialer som kan være de som er mindre varmeresistente, hvoretter produktet tilsettes parfyme. For fremstilling av blandeapparatblandingen vil komponentene som regel blandes med vannet og med eventuelt natriumhydroxyd som kan være tilstede, hvoretter de andre komponenter vil bli tilblandet på kjent måte for å oppnå den beste blanding i overensstemmelse med kjente blandemetoder. Etter at blandeapparatblandingen er blitt tørket, blir base-perlene fremstilt ved tørkeprosessen derpå blandet med andre komponenter, som perborat, leire (montmorillonitt), fortrinnsvis bentonitt, som kan foreligge i kalsiumform, natriumfor-men eller i en annen svellbar form, enzym(er), hydroxylamin-sulfat, natriumalumosilikat og tetraacetylethylendiamin, hvor-på blandingen blir tilsatt parfyme.

Den ferdige partikkelformige softergent kan deretter emballeres og markedsføres. Når den prøves, oppviser den en overraskende forbedring sammenlignet med softergenter som er basert enten på leiretøymykner alene eller på PEF alene som den tøymyknende komponent i disse, og ved sammenlignings-mykningstester skårer blandingen ifølge oppfinnelsen høyere poeng enn den beste kommersielle softergent på markedet. Lignende ønskede forbedringer av tøymykningen noteres når tøy-fullvaskemiddelblandingen er basert på ikke-ioniske rensemid-deloppskrifter bygget med carbonat/zeolitt, og når flytende byggede tensider er de undersøkte.

Eksempel 2

I dette eksempel blir bomullsfrottéstykker vasket i en automatisk vaskemaskin i vaskevann med en temperatur på 60°C og inneholdende 0,5% av en softergentblanding med oppskriften ifølge eksempel 1, skylt og tørket. Andre slike prøvestykker blir vasket i vanlige vaskemiddelblandinger som kan ha den samme oppskrift, bortsett fra utelukkelsen av bentonitten og PEF som er erstattet av inert fyllstoff (natriumsulfat), og de blir deretter skylt (i den siste skylling) med skyllevann til hvilket en hvilken som helst tøymyk-nende kvartær ammonium- eller aminsaltskyllesyklusblanding er blitt tilsatt, såsom dimethyldistearylammoniumklorid, slik at skyllevannet inneholder ca. 0,05% (eller mer) av den tøymyk-nende kvartære forbindelse eller amin, og prøvestykkene tør-kes.

Strimler skjæres av fra prøvestykker som er blitt utsatt for disse forskjellige behandlinger, og de undersøkes for å fastslå vannabsorpsjon ved at de nedre ender av slike vertikale strimler dyppes ned i en vandig oppløsning av vannoppløselig fargestoff (rødt Iragon) og ved at de høyder til hvilke vannet stiger etter 30 sekunder, 1 minutt, 3 minutter og 5 minutter måles. Strimlene vasket med softergenten-blandingen ifølge oppfinnelsen absorberer vann opp til høyder som er tilnærmet to ganger høydene for strimlene fra prøvestykkene som vasket, som beskrevet, og deretter behandlet med skyllesyklusmykneren.

Softergentblandingene ifølge oppfinnelsen mykner bomullen (og andre tekstiler) tilnærmet like godt som de andre skyllesyklusmykningsblandinger, hvilket er et eksepsjonelt resultat.

Resultatene av disse tester og av lignende avbsorp-sjonstester på håndklestoff og tøy er av viktighet fordi de viser at tøy behandlet med de foreliggende blandinger istedenfor med kommersielle produkter basert på kvartære ammoniumforbindelser, er bedre egnede enn slike produkter hva gjelder å absorbere vann (hvilket er viktig for håndklær) og kropps-svette (hvilket er viktig for klesgjenstander, såsom undertøy, T-shirts og sportsklær).

Når PEF anvendes i softergentblandinger ifølge oppfinnelsen, har det vist seg at nærværet av et egnet dispergeringsmiddel sammen med denne er av stor viktighet og sterkt forbedrer den tøymyknende virkning til PEF. I enkelte tilfeller, som for blandinger som inneholder zeolitt, car-bonatbygget ikke-syntetisk organisk tensid, kan tøymykningen økes fra i det vesentlige null til utmerket når et slikt dispergeringsmiddel er tilstede sammen med den anvendte PEF. I andre tilfeller, som for de fosfatbyggede anioniske softergentblandinger, kan mykningsvirkningen økes fra rimelig til utmerket på grunn av nærværet av dispergeringsmidlet. En slik økning er betydelig mer enn enhver forventet økning ut fra en eventuell tøymyknende egenskap som dispergeringsmidlet måtte oppvise. Selv om PEF kan ha tøymyknende aktivitet uten nærvær av dispergeringsmidlet, blir en slik virkning betydelig og uventet øket på grunn av nærværet av et slikt dispergeringsmiddel, hvilket derved øker betydningen av den foreliggende oppfinnelse.

Claims (3)

1. Softergentblanding, karakterisert ved at den omfatter en syntetisk vaskemiddelblanding som omfatter syntetisk organisk tensid av den anioniske og/eller ikke-ioniske type, en pentaerythritolforbindelse (PEF) som er valgt fra gruppen bestående av en høyere alifatisk syreester av pentaerythritol, av en oligomer av pentaerythritol, av et lavere alkylenoksyd-derivat av pentaerythritol eller av et lavere alkylenoksyd-derivat av en oligomer av pentaerythritol, eller en blanding derav, og et dispergeringsmiddel for pentaerythritolesteren.

2. Softergentblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det syntetiske organiske tensid utgjør 3-35 % av blandingen, pentaerythritolesteren utgjør 1-25 % av blandingen, og dispergeringsmidlet utgjør 0,2-90 % av blandingen.

3. Softergentblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det syntetiske organiske tensid er en blanding av anioniske og ikke-ioniske tensider og at det er til stede i en mengde av 3-25 % av blandingen som dessuten er bygget med 10-60 % bygger, og at mengdene av pentaerythritolester og dispergeringsmiddel er henholdsvis 2-15 % og 5-30 % av hele blandingen.