NO773821L - Fotofoelsomme elementer samt disses anvendelse ved reproduksjon og trykking - Google Patents

Abstract

Lysbmfintlige elementer og deres anvendelse for reprodusering og trykking.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer lysbmfintlige elementer og likeledes en fremgangsmåte for reprodusering og varmtrykking ved tdrrkopiering.

Man kjenner flere fremgangsmåter for reprodusering

som anvender lysbmfintlige elementer for å fremstille trykkplater med relief, men ingen som gjor det mulig ved en foto-grafisk fremgangsmåte å tilveiebringe trykkplater hvor reliefet kan reproduseres ved torr varmtrykking, dvs. ved hjelp av en enkel oppvarming uten at bakgrunnen blir tilsmusset.

Fremgangsmåten ifblge den foreliggende oppfinnelsen gjor det mulig å tilveiebringe trykkplater som kan anvendes tort, dvs. uten at det er nbdvendig med tilføring av trykk-farge, og disse plater tillater videre å variere mengden fargestoff som overfores som en funksjon av underlaget som skal påtrykkes.

Videre fjerner oppfinnelsen ulemper ved kjente fremgangsmåter. Spesielt forandrer ikke den foreliggende fremgangsmåte originalen og gjor det mulig å få reproduksjoner som bare består av fargestoffet uten overhodet å forandre egenskapene på overflaten av underlaget.

Foreliggende oppfinnelse har til formål, å tilveiebringe et lysomfintlig element som omfatter på en plate som ikke er påvirkelig av vann og hvor tykkelsen varierer fra 100 mikron til 1 mm et lysomfintlig belegg av et fast og kontinuerlig stoff hvor tykkelsen tilsvarer eller er mindre enn 30 mikron og som f.eks. er mellom 1 og 15 og fortrinnsvis mellom 2,5 og 10 mikron, og som består av en homogen blanding av minst ett fargestoff som er sublimerbart eller som kan fordampe og et lysomfintlig stoff.som etter å ha vært utsatt for be stråling som kan fremkalle kjemiske forandringer underkastes en forandring med hensyn på opploselighet i vandig miljo slik at det blir uopplbselig hvis det har vært oppløselig eller blir opploselig hvis det har vært uopplbselig og som i uopplbselig tilstand frigjbr damper av fargestoffene når det oppvarmes til en temperatur hvor fargestoffene fordamper eller sublimerer og hvor fargestoffet er tilstede i et forhold på

mer enn 10 vektprosent i det lysbmfintlige belegg.

Oppfinnelsen har likeledes til formål å tilveiebringe en fremgangsmåte for reprodusering hvor man belyses vanligvis gjennom en original transparent som inneholder motiv<1>et man skal reprodusere, ved hjelp av stråler som har en kjemisk virkning, et lysomfintlig element som omfatter en tynn plate som er upåvirkelig av vann, fortrinnsvis en metallplate, som er belagt med et lysomfintlig belegg som er fast og kontinuerlig og som består av en homogen blanding av minst ett sublimerbart eller fordampbart fargestoff og et lysomfintlig produkt som når det utsettes for bestrålingen undergår en forandring med hensyn på opploselighet i vann slik at det blir uopplbselig hvis det var i opploselig tilstand eller blir opploselig hvis det var uopplbselig og som i uopplbselig tilstand frigjbr damp av fargestoffene når platen oppvarmes til en temperatur hvor fargestoffene fordamper eller sublimerer og hvor man fjerner de gjenværende deler som er blitt oppløse-lige i nærvær av vann og varmer den tilveiebragte plate i kontakt med en mottakeroverflate.

De tilveiebragte kopier av orginalen ifblge oppfinnelsen er rene, med en god definering og de har ingen uren-heter i bunnen. Siden fargestoffene er uoppløselige i vann,

får man ingen tilskitning av bunnen på grunn av bortvaskingen. Man kan påtrykke forskjellige underlag såsom anodisert aluminium, plater, film, syntetiske belegg eller filmer, tekstil-materialer av alle tykkelser som eventuelt allerede kan være trykket, lær, tre og glass som har et passende belegg.

Den tynne platen som har det lysbmfintlige belegg

må være stabil overfor varme og fortrinnsvis minst opptil 250°C, og fortrinnsvis opptil 300°C, og uopplbselig i vandig miljb.

Den kan være en metallplate, en messingplate eller' en aluminiums plate, en sinkplate, eller en plate av aluminiumslegering, likeledes en plate av syntetisk papir eller et annet papir-surrogat, en syntetisk film, f.eks. en plate av polyester (polyetylentereftalat), polyolefin, celluloseester (acetat, propionat eller butyrat), eller en glassplate. Det kan spesielt dreie seg om papir eller plastplater som på samme tid er ugjennomtrengelige og som mottar vann, f.eks. et papir belagt med et passende polymerbelegg. Det bor samtidig være så glatt at det tillater det lysbmfintlige produkt å danne en jevn film og samtidig tilstrekkelig ujevnt til å få en god "forankring" av det sistnevnte. Det lysbmfintlige belegg bor kunne motstå gnidning og vasking. (Reliefet som består av de uoppløselige deler eller de deler som er gjort uoppløselige i

vandig miljb etter belysning bor ikke bli beskadiget under denne operasjonen). Videre bor den ikke være altfor ujevn siden produktet som er opploselig i vandig miljb vil kunne bli igjen på tross av vaskingen i visse hulrom og vil fblgelig da kunne skitne til bakgrunnen.

Det er en fordel å anvende en bøyelig plate og/eller en gjennomsiktig plate. Ved å anvende en gjennomsiktig plate, er det mulig å få en belysning av det lysbmfintlige element gjennom denne og få istand et relief etter orginalens positiv* eller negativ symmetrisk med denne. Ved overforing får man således et rett bilde av originalen, positvt eller negativt, mens man med en ugjennomsiktig plate får et speilbilde eller et inverst bilde av originalen. ;Men en gjennomsiktig plate er ikke nødvendig for å få rette bilder; man kan få den samme virkning ved hjelp av et passende optisk system eller ved dobbel overforing eller man vender foran belysningen den gjennomsiktige klisje av originalen som man vil kopiere. ;Man anvender med fordel en tynn metallplate på minst 5/10 mm (500 mikron) f.eks. en plate av sink, aluminium (anodisert eller ikke), en aluminiumslegering osv. Skal man anvende en anodisert aluminiumsplate ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen, får man de beste resultater når man anvender en plate ;med en tykkelse på mellom 190 og 350/1000 mm (190 - 350 mikron) som har et lysomfintlig belegg på mer enn 1/1000 mm (1 mikron) ;f.eks. et belegg på 1 - 15 mikron og fortrinnsvis på 2,5 - 10 mikron. ;Forskjellige lysbmfintlige produkter som fortrinnsvis er upåvirkelige av oksygen kan anvendes på den tynne platen som danner basis for de lysbmfintlige elementer'ifblge oppfinnelsen. Det kan dreie seg om lysbmfintlige produkter og spesielt harpikser som inneholder diazoforbindelser av typen naftokinon-diazid-5-sulfo-estere, f.eks. eller lysbmfintlige preparater som er tilveiebragt ved utgangspunkt i novolakk-harpikser og estere av naftokinon-diazidsyrer ved kondensasjon av et polyamin og et syrehalogenid som inneholder o-kinon-diazidgrupper. Disse produkter anvendes i stor utstrekning i fotokjemisk reprodusering; de har den egenskap at de omdan-nes under påvirkning av lys til det produkt som f.eks. er lett opploselig i en alkalisk opplbsning, mens produktet når det ikke utsettes for lys, er uopplbselig. ;Det kan likeledes dreie seg om produkter som tver imot blir uopplbselige når de utsettes for bestråling og spesielt ved ultrafiolett bestråling såsom lysherdende preparater eller lysfornettende preparater eller produkter som er lyspolymeriserbare. I prinsippet består derfor det lysbmfintlige belegg av mono- eller polymere og lysinitiatorer, eventuelt fordelt i et bindemiddel hvor det sublimerbare fargestoff er dispergert. Disse monomere er derivater med dobbeltbindinger (di- eller trifunksjonelle) som har grupper med formelen CHQ=C-R hvor R er en aromatisk ring, en nitrilrest eller -C=0. Polymerisasjonen av disse produkter frembringes av bestråling på karbonylderivater (benzoiner) eller azoforbindelser eller organometalliske fargestoffer som er tilstede i det lysbmfintlige belegg. ;Det lysbmfintlige belegg kan samtidig eller i stedet for lyspolymeriserbare monomere inneholde lysfornettbare forbindelser, dvs. forbindelser som ved fotodimerisering frembrin-ger dannelsen av broer mellom makromolekylkjeder som forer til en bkning av molekylvekten og til at det dannes et tredimen-sjonalt uopplbselig nett. Polymerkjeder som har substituenter av typen cinnamoyl eller cinnamyliden er lett lysdimeriserbare og utgjor meget effektive lysfornettbare polymere. ;Man får likeledes en brodannelse mellom kjeder med akrylazidgrupper som lyset dekomponerer til meget reaktive nitrengrupper. ;Endelig kan lysfornetning tilveiebringes i et belegg av en ikke lysbmfintlige polymere hvor man har tilfort mole-kyler som er lysbmfintlige av typen diazo for er fornetnings-midler f.eks. enkelt kaliumdikromat. ;Man kan anvende spesielt og som lysomfintlig produkt proteiner, polysakkarider og andre kolloidale stoffer av animalsk eller vegetabilsk utgangspunkt; stivelse, gelatin, pullulan (polymer med maltotriosedeler, cellulose og det deri-* vater, såsom hydroksypropylcellulose som f.eks. inneholder en ikke mettet etylenmonomer og en lysinitiator. Man kan likeledes anvende hydrofile syntetiske polymere som spesielt inneholder karboksylgrupper, f.eks. av typen akryl- eller metakryl-addisjonspolymere, eventuelt kopolymerisert med etylenmonomere. Man kan'likeledes nevne succinatcinnamater eller polyvinyl-ftalater, kopolymere av lineære polyamider med difunksjonelle monomere såsom diakrylater eller dimetakrylat av glycerol eller polymere tilveiebragt ved polymerisering av piperidin i piperinsyre eller oksyderbare stilbenderivater. Man kan likeledes nevne produkter av typen polyvinylalkohol, hydrolysert f.eks. mellom 78 og 90%, som inneholder et vannopplbselig produkt såsom et kondensatsalt av diazonium/formaldehyd hvor produktet av lysdekomponeringen sammen med polyvinylalkohol danner et produkt som er uopplbselig i vann. Opplbselighetsegenskap-ene i vann av andre kolloider kan likeledes forandres av lys-dekomponerbare produkter som utover en herdende virkning som hos kolloider av animalsk eller vegetabilsk karakter eller hvor det dreier seg om syntetiske produkter med tilsvarende struktur. De bor spesielt inneholde hydroksyl- eller amino-grupper.

Man kan likeledes ta.utgangspunkt i et opploselig lyspolymeriserbart preparat og få et relief som er opploselig i vann som faller sammen med de deler av elementet som ikke er eksponert. F.eks. er det tilstrekkelig å tilsette et blok-keringsmiddel for de fri radikaler som fremstilles av lysini-tiatoren, f.eks. et N-nitrosopreparat under en fbrste eksponer ing. Det er deretter tilstrekkelig å deaktivere dette prepa-ratet i de deler som er blitt maskert og å eksponere de sistnevnte .

Det lysbmfintlige preparat som tilfores grunnlaget

i et element ifolge oppfinnelsen kan likeledes bestå av hetero-gene blandinger såsom en dispersjon av en lyspolymeriserbar monomer og en lysinitiator i en kolloid eller en organisk polymer eller kopolymer som eventuelt kan være esbar, hydrofil, filmogen, ufolsom overfor lys, men som eventuelt kan være kjemisk herdet og tilsatt en herder. Disse blandinger bor spesielt være lite fblsomme overfor oksygen, idet det er kjent at oksygen hemmer lyspolymerisering.

I tillegg til en lyspolymeriserbar monomer og en lysinitiator kan det lysbmfintlige preparat likeledes inneholde et organisk kopolymeriserbart preparat som eventuelt kan spille rollen som opplbsningsmiddel.

Lysbmfintlige preparater kan likeledes bestå av en lysherdbar blanding som inneholder en polymer, et fornetningsmiddel eller en fornetningsmonomer og likeledes et middel som oker lysbmfintligheten eller en lysherdbar harpiks som anvendes uten fornettende monomer, men blandet med en lysherdende kata-lysator som visse herdende harpikser som herdes ved lysbestrål-ing også i nærvær av oksygen.

Det kan likeledes anvendes en blanding med andre harpikser som reagerer ved fornetning under påvirkning av spesielt ultrafiolett lys.

Det kan likeledes dreie seg om polymere som har et ammoniumsalt hvor ammoniumionet er koplet til anionet på en lyspolymeriserbar monomer og en lysinitiator.

De lyspolymeriserbare monomere og de lysfornettbare harpikser som anvendes i oppfinnelsen er kjent. De kan spesielt, som allerede er nevnt, polymeriseres eller fornettes ved lysaddisjon gjennom oksydasjon (lysoksydasjon). De kan likeledes anvendes i blandinger eller med andre polymeriser-bare monomere ved tilsats og opplbsning i vann og i blandinger av vann og alkohol.

De lysbmfintlige preparater kan i tillegg til monomer eller lysomfintlig polymer inneholde minst et fordampbart eller sublimerbart fargestoff og fortrinnsvis et bindemiddel og en lysinitiator eller et stoff som oker lysbmfintligheten (eller et stoff som katalyserer eller fremmer lyspolymeriseringen,

en akselerator eller et fornetningsmiddel) og kan eventuelt bestå av et system av flere preparater. Stoffer som oker lys-omf intligheten kan være forbundet med reduserende midler. Det lysbmfintlige preparat kan likeledes inneholde et overflate-aktivt middel (for å gjore det lettere å blande de forskjellige bestanddeler), et stabiliserende middel (f.eks. for å hindre en termisk polymerisering eller geldannelse), midler som gjor det mulig å kontrollere belegningsegenskapene på grunnlaget i det lysbmfintlige element, f.eks. et mykgjbrings-middel eller et middel som oker tilknytningen mellom den lysbmfintlige masse og den tynne platen som utgjor grunnlaget i elementet som anvendes ifblge oppfinnelsen.

Som lysinitiator anvender man fortrinnsvis polymeri-sasjonsiniatorer som frigjbr frie radikaler under påvirkning av bestråling og som inneholder lysaktiverbare frie radikaler,

men som er ufblsomme overfor varme opptil temperaturer i stør-relsesorden 85 og like opp til 185°C

De må være istand til å opptre sammen med det lysbmfintlige produkt i lang tid uten å frembringe en kjemisk reaksjon. De kan likeledes anvendes i blanding med Michler-ketoner eller benzo- eller acetofenoner, eller med lysreduser-ende produkter,f.eks. fargestoffer som inneholder cyaniner, merocyaniner eller karbocyaniner eller andre reduserende midler som N-alkyl- eller N-cykloalkyl-morfolin.

Som eksempler på slike lysiniatorer kan man nevne spesielt polycykliske kinonderivater som eventuelt kan være substituerte, f.eks. antrakinoner eller naftokinoner som gene-relt er substituert med metyl, etyl, ter-butyl, fenyl, -SO^H-grupper eller halogenatomer, fenantrakinoner, benzantrakinoner, naftacenkinoner, likledes forbindelser av typen pivaloin eller benzoin, deres etere eller deres metyl-, allyl- eller fenyl-derivater, benzoinacetaler og monoacetaler av aromatiske diketoner, benzoyl-fenyldioksolaner; bis-azider eller preparater som inneholder systemet eventuelt kvaternisert eller preparater av typen dimere av 2,4,5-trifenylimidazolyl eller organiske preparater med frie radikaler som er elektrondonnatorer, såsom aminer, merkaptaner eller triarylmetaner; leukoderivater av fargestoffer og deres salter, spesielt de som har minst én dialkoylaminogruppe; komplekse salter, f.eks. et komplekst salt av aromatisk jodonium med et komplekst ion som inneholder halogen; benzoylderivater av difenylsvovel anvendt med en organisk aminforbindelse som har minst én -CH-gruppe på den aminogene nitrogruppe. Det kan eventuelt dreie seg om en forbindelse som sammen med lysomfintlig monomer og bindemiddel danner et lysredokssystem etc.

Som lysbmfintliggjbrende preparater som akselererer herdingshastigheten eller lyspolymerisasjonshastigheten kan man anvende halogenerte benzantroner, benzofenon og acetofenon og deres derivater, eventuelt sammen med hydrokinon, organiske peroksyder (anvendt som kokatalysatorer med jern-dodekarbonyl) og endelig diazoniumsalter, diazoketoner og andre diazoforbindelser (eventuelt tilsatt metallioner for å redusere belysningstidene) og likeledes kombinasjoner av riboflavin eller metylenblått og et organisk peroksyd.

Alle fordampbare og sublimerende fargestoffer som er uoppløselige i vann kan anvendes ifblge oppfinnelsen. De kan velges i klassen av dispergerbare fargestoffer som pigmenter eller i klassen av opplbselige fargestoffer i organiske opp-lbsningsmidler som er klassifisert under overskriften "Solvent Dyes" i Color Index, utgitt av Society of Dyers and Colourists, Dean House, Piccadilly, Bradford., Yorkshire, England. Av åpen-bare grunner foretrekker man her de som fordamper under 300°C eller ennå bedre de som fordamper under 250 eller 220°C ved atmosfæretrykk.

Det kan likeledes dreie seg om azofargestoffer som antrakinoner, derivater av kinoftalon, styrylderivater, metiner og azometiner, etc.

De mest interessante inneholder hydroksyl eller minst to forskjellige substituenter. Man kan f.eks. nevne: 1,4-di-metylamijioantrakinon, 1,4- eller 1,5-diisopropylaminoantrakinon, 1- amino-2-m'etylantrakinon, l-amino-2-metoksy-4-hydroksy-antrakinon, l-amino-2-klor- eller l-amino-2-brom-4-hydroksy-antrakinon, l-amino-2-(3-hydroksyetyloksy)-4-hydroksy-antrakinon, 1,5-dihydroksy-4,8-diaminoantrakinon som er bromert eller klorert, 1,4-diamino-2,3-diklorantrakinon, l-amino-4-hydroksy-antrakinon, l-amino-4-hydroksy-2-fenoksyantrakinon, 1,4-diamino-2- metoksyantrakinon, metyl-, etyl-, butyl- eller propylester av 1,4-diamino-antrakinon-2-karboksylsyre, l-amino-4-isopropyl-amino- eller 4-anilido-antrakinon, l-amino-2-cyano-4-anilido-eller -4-etylamino-antrakinon, l-hydroksy-2-(p-acetaminofenyl-azo)-4-klor- eller -4-metylbenzen, 3-metyl-4-(nitrofenylazo)-pyrazolon, a-(nitro-fenylazo)-acetoacetylanilid og 3'-hydrok-sykinoftalon.

For å fremstille det lysbmfintlige belegg blander

man de sublimerbare fargestoffer med de lysomfintlige produkter, ved en passende innretning, man blander godt for å få en jevn fordeling. Man får spesielt interessante blandinger (hvor man kan lage flere overforingskopier ved den samme trykkformen) med utgangspunkt i et innhold av fargestoff på mer enn 10% og fortrinnsvis mer enn 20%, beregnet på grunnlag av vekten av tort stoff i det lysbmfintlige belegg.

Bindemidlene som kan være tilstede i det lysbmfintlige preparat som påfbres elementene ifblge oppfinnelsen er fortrinnsvis filmdannende produkter, hydrofile eller oppløse-lige i det vandige miljb som anvendes for å fremkalle de lysbmfintlige elementer ifblge oppfinnelsen (vann eller alkaliske, sure, alkoholholdige vandige opplbsninger som inneholder vann-stoffperoksyd, ammoniumpersulfat, natriumkarbonat eller -fos-fat). Man velger fortrinnsvis blant de som er stabile ved overfbringstemperaturer på 220 og opp til 250°C. De bor være istand til å frembringe en film som helst ikke er klebrig som holder på fargetstoffet eller fargestoffene og eventuelt den lyspolymeriserbare monomer på grunnlaget i det lysbmfintlige element, men som er gjennomtrengelig overfor damper av fargestoffene. Man kan anvende eventuelt i blanding naturlige eller syntetiske kolloider som gelatin, dekstrin, polyvinyl alkohol, polyvinylpyrrolidon, hydroksyetylecellulose, hydroksypropylcellulose osv.

Tilsatsen av et bindemiddel er ikke nødvendig idet det lysomfintlige produkt kan tjene som bindemiddel, f.eks. hvis man anvender en lysomfintlig harpiks eller harpiks som kan gjores lysomfintlig eller en lysomfintlig kolloid som kan bli opploselig eller uopplbselig ved bestråling, såsom visse vegetabilske eller animalske proteiner, visse polysakkarider såsom stivelse, polyvinylalkohol og syntetiske produkter med tilsvarende struktur som spesielt inneholder amino-eller hydroksylgrupper.

For å forbedre viskositeten (eller flyteevnen) i

den lysomfintlige masse som tilfores grunnlaget for å fremstille elementet som anvendes ifblge oppfinnelsen er det mulig å tilsette i tillegg til de forannevnte bindemidler polyetylen-glykoler, glycerol, erytritol, pentitol osv. Disse produkter gjor det mulig å oke jevnheten i tykkelsen i belegget og grad-en av tbrking. De virker dessuten til å forsterke en even-tuell fornetning og spiller i en viss utstrekning rollen som et middel som gjor stoffet mer fblsomt.

Påfbringen av grunnlaget av et tynt lag av et lysomfintlig produkt kan utfores ved alle kjente fremgangsmåter, f.eks. ved å anvende valser, pensler, ved neddykn-ing, ved forstbvning og påtrykking, ved å anvende en skrape osv.

Denne påfbring og likeledes den etterfølgende tbrking utfores vanligvis lysfritt og støvfritt. Temperaturen og varig-heten av tbrkningen velges som en funksjon av det lysbmfintlige produkt, men også etter fordampnings- eller sublimerings-temperaturen på det fargestoff som er tilstede i den lysbmfintlige masse. Mengden av fblsomt produkt etter at det er tilfort elementet avhenger av typen av det lysbmfintlige produkt, men også i stor utstrekning av typen grunnlag i elementet som kan være mer eller mindre ujevnt. Men det kan være nød-vendig å legge på en ferniss som dekker eventuelle fremspring-ende korn. En tykkelse på fernissen som er mer enn 1 mikron er vanligvis tilstrekkelig. Man oppnår utmerkede resultater med lysomfintlig belegg som har en tykkelse på mellom 1 og 30 mikron, f.eks. 1 - 15 og fortrinnsvis mellom 2,5 og 10 mikron.

Det lysomfintlige element ifblge den foreliggende oppfinnelse utsettes for bestråling gjennom et negativ eller positiv av en transparent original eller som overforer lyset. Eksponeringen kan f.eks. utfores med et diapositiv i strek eller med raster.

Dersom grunnlaget i elementet er transparent, kan man likeledes eksponere ved refleksjon, noe som gjor det mulig å anvende en ugjennomskinnelig original som overforer meget lite lys og man får etter overforing en kopi som er en direkte gjengivelse av originalen.

Eksponeringen kan utfores med alle kjente lyskilder og fortrinnsvis de som er rike på ultrafiolette stråler, mens originalen er i direkte kontakt med det lysbmfintlige element. Som lyskilder kan man nevne karbonlamper eller kvikksblvdamplamper, fluorescerende lamper, xenon- eller argon-glbdelamper, elektronblitz, eller fotografiske lamper som betegnes "flom-lys".

Man kan i visse tilfeller unngå at det dannes strip-er og forbedre fornetningen i dybden ved å foreta en suksessiv bestråling med to forskjellige bølgelengder.

Tykkelsen og arten av det lysbmfintlige belegg på-virker belysningsintensiteten (som reduseres når den går gjennom det lysbmfintlige belegg)som ikke bor være mindre enn 1/10 av den innfallende bestråling når den har gått gjennom belegget. Absorbsjonskoeffisienten i belegget tilsvarer noe nær summen av absorbsjonskoeffisientene i fargestoffet og i det anvendte fblsomhetsgjbrende middel og der er et forhold mellom tykkelsen s i belegget og bestrålingsintensiteten som er gitt av ligningen

er forholdet mellom strålingsintensiteten som ikke absorberes I og intensiteten i de innfallende stråler I , a er absorbsjonskoeffisienten og s er tykkelsen i belegget. Dvs. at tykkelsen i belegget i centimeter bor være mindre eller til-svare og for absorbsjonskoeffisienter som varierer fra 750 - 2300 cm" ligger fortrinnsvis tykkelsen på belegget mellom 30,6 og 10 mikron. For å kunne få en lyspolymerisering eller en lysfornetning med de lamper som er kommersielt tilgjengelige, til-satte man en mengde lysbmfintliggjbrende middel, f.eks. ca. 5 vektprosent (i forhold til det produkt som skal polymeriseres eller fornettes). For å oppnå dette kan man anvende kromater eller bikromater (som er fblsomme overfor bølgelengder mellom 300 og 550 nanometer) og likeledes lysbmfintliggjbrende stoffer av typen diazoforbindelse, som vanligvis er fblsomme i området for bølgelengder mellom 320 og 450 nanometer med et maksimum henimot 375 nonometer. Av denne grunn anvender man fortrinnsvis en kvikksblvlampe med lavt trykk, en fluoriscer-ende lampe eller en halogenlampe for å belyse det lysbmfintlige belegg. Andre kilder for intenst lys (xenonbuer, blitz-lampe, laser) kan også anvendes for å redusere belysningstidene dersom man anvender plater med meget tykke belegg.

Man kan således anvende kvikksblvlamper som vanligvis har en intens utstråling ved 365 nanometer for å få en reaksjon ifblge oppfinnelsen, f.eks. Philips-lamper av typen "HPR" (125W) og"HPT" (2000W). Med to lamper av typen "HPR" fra Philips plasert 40 cm fra en plate med format A4

med et lysomfintlig belegg ifblge oppfinnelsen på en tykkelse på 5 mikron vil belysningstidene være ca. 2 minutter, men den vil bli redusert til 30 sekunder med et batteri av fem lysror (type "TL" fra Philips) på 15 W med en avstand på 1 cm mellom rorene og plasert ca. 5 cm fra platen med det lysbmfintlige belegg som er lysbmfintliggjort med diazoforbindelse og som har en tykkelse på ca. 5 mikron. Med kvikksblvdamplamper som inneholder metalliske halogenider som oker lysutbyttet i det bnskede spektralområde kan man redusere de nbdvendige tid-er for lysfornetning ytterligere. Med et system på fem Philips-lamper av typen "HP/AB" 400 W med en avsband på 20 cm fra et lysfornettbart belegg på 5 mikron er 10 sekunder tilstrekkelig for å. herde det lysbmfintlige belegg.

Fremkallingen av det bestrålte belegg utfores ved hjelp av vann eller en vandig opplbsning som opploser full-stendig de soner som er blitt opploselige eller som er for-blitt oppløselige etter bestrålingen.

Fremkallingen kan utfores ved hjelp av nedsenkning, skylling eller vasking med en svamp som er tilsatt fremkallings-væsken. Fremgangsmåten velges spesielt som en funksjon av mot-standen i grunnlaget i elementet mot vandig behandling.

Etter eksponering og fremkalling kan man bringe den frembragte trykkplate i kontakt med en stotte for kopien og man varmer det hele til en temperatur hvor fargestoffet eller fargestoffene i reliefet fordamper eller sublimerer og overfores til kopimottakeren. Denne temperaturen kan variere fra 120 - 220°C og helt til 250°C. Hvis man anvender et metallisk grunnlag for elementet, er det ikke noe som hindrer en oppvarming til ennå hoyere temperaturer f.eks. 280 - 300°C, hvis mottakeren for kopien kan tåle disse temperaturer uten skade. Man kan likeledes forkorte overføringstiden ved å anvende fargestoffer som fordamper under 250°C.

Mottakeren for kopien er vanligvis belagt eller impregnert med et produkt som er mottagelig for fargestoffene som inneholdes i trykkplaten for å få permanente kopier som er stabile overfor gnidning, lys og vasking. Det kan dreie seg om ikke-tekstil-underlag av alle typer: anodiserte alu-miniumsoverflater, ikke-vevet stoff, eller papir som kan være belagt eller ikke, film, tynne hinner eller metallplater, glass, kartong eller belagt tre eller tekstilstoffer.

De lysbmfintlige elementer og fremgangsmåten for reprodusering ifblge oppfinnelsen gjor det mulig å få flere kopier av en original. Kopiene er stabile, med god kvalitet, linjene er klare, bakgrunnen er ikke uren og oppløsningen er den samme som for fotografiske metoder. Man tilveiebringer på plater av anodisert aluminium faste trykk som er vanskelige å oppnå ved kjente fremgangsmåter, særlig hvis man trykker på plater av anodisert aluminium som inneholder fra 0,5 - 3% magnesium og hvor oksydbelegget er mindre enn 20 mikron og selv i størrelsesorden 10 mikron, mens ved kjente fremgangsmåter tilstrekkelig klare trykk ikke kan tilveiebringes for oksydbelegget har en tykkelse på minst 25 mikron. Man fikserer

ved vasking i et "bad med kokende vann.

Dersom platene når trykkplatene er utarmet på fargestoff, kan man tilfore trykkfarger av typen offsetfarger som inneholder minst ett sublimerbart fargestoff. Trykkfargene vil bare feste seg på de deler som inneholder det lysherdede relief.

Antall kopier avhenger spesielt av tykkelsen på reliefet og innholdet av fargestoff, men også av fargeegen-skapene hos dette og likeledes av typen underlag som kopien overfores på.

Man kan likeledes anvende fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen for å kontrollere kvaliteten i et tilveiebragt relief fra et lysomfintlig produkt. Hvis man spesielt til-setter sublimerbart fargestoff til den lysbmfintlige blanding under fremstilling av en offsetplate, er det tilstrekkelig å oppvarme den tilveiebragte plate i kontakt med en mottakende overflate for å fastlegge kvaliteten. Dette gjor det mulig å unngå å påfbre platen fargestoff og å trekke av en kontroll-prbve i et kostbart apparat for å påvise dette.

I de fblgende ikke-begrensende eksempler er delene og prosentdelene, hvis ikke noe annet er angitt, vektdeler og vektprosent og temperaturen er angitt i grader Celsius.

Eksempel 1

Man belegger en aluminiumsplate med tykkelse 0,5 mm med fblgende opplbsning:

72,5 deler metyletylketon,

23 deler 2,1-naftokinon-diazid-5-sulfoester, som markedsføres under betegnelsen "Diazo RO 220" av Rohner, Basel,

4,5 deler av et fargepreparat som er sammensatt av 32% l-amino-2-fenoksy-4-hydroksy-antrakinon (rbdfarge) nevnt som eksempel 1, 2,2% av et dispergeringsmiddel og 75,8% etanol.

Man tbrker i en varm luftstrbm og får et lysomfintlig belegg med en tykkelse på 10 mikron. Man plaserer på det lysbmfintlige element som er fremstilt på denne måten en transparent film som i positiv inneholder det motiv man bnsker å re produsere og deretter plaserer man dette mellom 2 tette glassplater. 20 cm fra disse plater plaserer man en kvikksolv-lampe med lavt trykk som markedsføres av Philips under benev-nelsen "HHPR" 125 watt.

Etter eksponering i 1 minutt skiller man det lysbmfintlige element fra negativen, hvoretter man vasker bort de oppløselige deler ved hjelp av en vandig oppløsning med 0,4% kaustikksoda. Man har da bare igjen soner av lysomfintlig belegg som ikke er blitt eksponert for lys fra lampen. Overforing på aluminium: Trykkplaten som er tilveiebragt plaseres på en anodisert aluminiumsplate med en tykkelse på 1 mm og med en renhet på 99%, med reliefet av harpiks i kontakt med den anodiserte overflate. Denne platen har et oksydbelegg med en tykkelse på 15 mikron. Man plaserer det hele i en oppvarmet presse og varmer i 1 minutt ved 200°C.

Man får på denne måten en noyaktig reproduksjon av originalen på aluminiumsplaten hvor reproduksjonen har en god definisjon og ingen "urenhet" i bakgrunnen. Man tetter deretter porene i oksydbelegget ved kokning i et bad med kokende vann.

Man oppnår likeledes meget tilfredsstillende resultater ved å erstatte den anodiserte aluminium med et allerede sydd plagg av polyestertrikot eller i bomull som inneholder polyetylenglykol eller en alkrylharpiks.

Eksempel 2

Man belegger en aluminiumsplate med en tykkelse på 0,3 mm med en oppløsning av følgende sammensetning: 40 deler polyvinylalkohol i en oppløsning på 4% i vann og med en viskositet på mellom 4 og 6 centipois, 4 deler lysdekomponerbart diazoniumsalt som markeds-føres under betegnelsen "Diazo RO 110" av Rohner, Basel,

1000 deler vann og

40 deler av et fargepreparat som inneholder

9 deler fargestoff med formel

4 déLer fargestoff med formel 2 deler l-amino-2-fenoksy-4-hydroksy-antrakinon,

0,3 deler av et anionaktivt dispergerende middel 0,6 deler av et ikke-ionisk dispergerende middel 4,1 deler urea

9 deler vann

1 del karboksymetylcellulose.

Etter torking eksponeres i et apparat som er beskrevet i eksempel 1 i 2 minutter ved ultrafiolett lys. Man fremkaller ved skylling i vann de ikke-eksponerte soner. Man får deretter en trykkplate som kan anvendes som beskrevet i det forangående eksempel for å reprodusere en negativ av originalen ved torr termisk overforing. Man får også sorte kopier med god definisjon.

Eksempel 3

Man påforer en overflate av en aluminiumsplate med en tykkelse på 0,3 mm en blanding som består av 40 deler polyvinylalkohol i en opplosning på 4% i vann og en viskositet på 4 - 6 centipois 4 deler lysdekomponerbart diazoniumsalt som markeds-føres under betegnelsen "Diazo RO 110" av Rohner, Basel,

40 deler l-amino-2-fenoksy-4-hydroksy-antrakinon

som er meget finfordelt i

1000 deler destillert vann som inneholder

0,6 deler av et ikke-ionisk dispergerende middel.

Etter tbrking får man et belegg på ca. 5 mikron som eksponeres i 2 minutter i lyset av en UV-lampe gjennom en transparent positiv. Man fremkaller ved-skylling i vann de ikke-eksponerte soner. Man får deretter en trykkplate som oppvarmet til 180°C i kontakt med en anodisert aluminiumsplate som inneholder 1,5% magnesium og hvor oksydbelegget har en tykkelse på 10 mikron på denne gir en rod kopi av originalen som det er tilstrekkelig å tette i 30 minutter i et kokende vannbad. Den tilveiebragte kopi er ren, definisjonen er ut-merket, bakgrunnen uten feil og lysfastheten slik at den mot-står 500 timer under en xenonlampe.

Claims (18)

1. Lysomfintlig element, karakterisert ved at man på en plate som ikke påvirkes av vann og hvor tykkelsen varierer fra 100 mikron til 1 mm påforer et fast og kontinuerlig lysomfintlig belegg, hvor tykkelsen tilsvarer eller er mindre enn 30 mikron, og hvor dette belegget består av en homogen blanding som omfatter minst ett sublimerbart eller fordampbart fargestoff og et lysomfintlig produkt som ved eksponering overfor stråler som fremkaller kjemiske forandringer undergår en forandring i opploseligheten i vandig miljb', slik at det blir uopplbselig hvis det har vært lbselig eller det blir opploselig hvis det har vært uopplbselig og som i uopplbselig tilstand frigjbr damp av fargestoffet når det oppvarmes til en temperatur hvor fargestoffet fordamper eller sublimerer og hvor fargestoffene er tilstede i et forhold på mer enn 10 vektprosent av det lysbmfintlige belegg.

2. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at platen som ikke er påvirkelig av vann er en metallplate, fortrinnsvis aluminium som kan være anodisiert eller ikke, sink eller en aluminiumslegering og hvor tykkelsen varierer mellom 100 og 450 mikron og fortrinnsvis mellom 190 og 350 mikron.

3. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det omfatter ett eller flere fargestoffer i disper sjon som er sublimerbare eller fordampbare under 250°C, i et forhold på 20 - 60 vekt-% og fortrinnsvis 30 - 50 vekt-% av det lysbmfintlige belegg.

4. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det omfatter et lysomfintlig belegg hvis tykkelse varierer mellom 1 og 15 mikron.

5. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det omfatter et lysomfintlig belegg hvor tykkelsen varierer mellom 2,5 og 10 mikron.

6. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det lysbmfintlige belegg inneholder likeledes et middel som oker bmfintligheten overfor ultrafiolette stråler.

7. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det lysbmfintlige produkt er lyspolymeriserbart, lysfornettbart, lysherdbart eller gjor opploselig i vann ved lyspåvirkning og er upåvirkelig av oksygen.

8. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det lysbmfintlige produkt er av den type som man anvender for å fremstille offsetplater og som inneholder hydroopplbseliggjbrende grupper.

9. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det lysbmfintlige produkt er en blanding av polyvinylalkohol og et lysdekomponerbart produkt av typen diazo.

10. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det sublimerbare eller fordampbare fargestoff inneholder minst én hydroksylgruppe.

11. Element ifblge krav 1, karakterisert ved at det sublimerbare eller fordampbare fargestoff er enten et antrakinon som inneholder to forskjellige substituenter eller et hydroksykinoftalderivat.

12. Fremgangsmåte for reprodusering og trykking, karakterisert ved at man l) belyser vanligvis gjennom en transparent orginal som inneholder det motivet man bnsker å reprodusere ved hjelp av stråler som fremkaller kjemiske forandringer, et lysomfintlig element som omfatter en tynn plate som ikke er påvirkelig av vann, fortrinnsvis en metallplate som er belagt med et lysbm- fintlig belegg som er fast og kontinuerlig og består av en homogen blanding av minst et sublimerbart eller fordampbart fargestoff og et lysomfintlig produkt som ved eksponering overfor nevnte stråler undergår en forandring med hensyn på opploselighet i vann, slik at det blir uopplbselig hvis det har vært loselig eller blir loselig hvis det har vært uopploselig, og som i uopploselig tilstand frigjbr damper av fargestoff når det oppvarmes til en temperatur hvor fargestoffene fordamper eller sublimerer, og

2) at man skyller bort de deler som forblir eller er blitt uoppløselige i vann og ved at man

3) oppvarmer den tilveiebragte platen til en temperatur hvor fargestoffet overfores i kontakt med en mottakende overflate.

13. Fremgangsmåte ifblge krav 12, karakterisert ved at man oppvarmer til over 150°C.

14. Fremgangsmåte ifblge krav 12, karakterisert ved at man oppvarmer i kontakt med en anodisert aluminiumsplate.

15. Fremgangsmåte ifblge krav 14, karakterisert ved at man oppvarmer i kontakt med en anodisert aluminiumsplate hvor oksydbelegget er mindre enn 20 mikron.

16. Fremgangsmåte ifblge krav 14, karakterisert ved at man oppvarmer/ i kontakt med en anodisert ■aluminiumsplate som inneholder 0,5 - 3% magnesium.

17. Fremgangsmåte ifblge krav 14, karakterisert ved at man oppvarmer i kontakt med en anodisert aluminiumsplate og ved at man'tetter den sistnevnte i et kokende vannbad.

18. Fremgangsmåte ifblge krav 12, karakterisert ved at man oppvarmer i kontakt med en polyester-overflate.