Påsketurer på ski i fjellet er fortsatt mulig mange steder, lover Turistforeningen. Men tidlig vår gjør isen utrygg mange steder.

– Til tross for sen påske, kan vi i DNT berolige fjellfolket: Du må kanskje lete litt mer for å finne skiføret, men det er nok av steder man kan reise for å få snø og skiføre i år også, sier generalsekretær Tor Kåpvik i DNT.

I lavlandet har mildværet tært kraftig på snøen, vårblomstene har tatt over. Men reiser man oppover i høyfjellet, lyser det hvitt på lang lei.

– Noen utfordringer må man være forberedt på, som åpne bekker og bare flekker, men det er jo vanlig når det er sen påske, sier Kåpvik.

Hytte til hytteturer går fint midt på Hardangervidda, Jotunheimen, i Skarvheimen, Breheimen, Tafjordfjella, Trollheimen, Sylan og i Nord-Norge. Det kan være lurt å ringe de betjente hyttene for å få en siste oppdatering om føreforholdene.

De fleste DNT-hyttene har fortsatt ledige rom, ifølge Kåpvik, som til slutt kommer med noen formaninger:

* Sjekk forholdene der du skal – det er store variasjoner i vårt langstrakte land.

* Husk vindtette klær og søk ly om nødvendig.

* På UT.no/meldinger får du statusrapport for utvalgte tur- og fjellområder.

* På ut.no/kart finner du oversikt over skiløyper.

* OBS! Mildværet gjør at en bør være obs ved kryssing av elver og vann. Sjekk isvarsel og skredvarsel på varsom.no.

Nedgangen på Oslo Børs fortsetter etter torsdagens tollsjokk. Hovedindeksen er ned 0,77 prosent til 1458,41 poeng kort tid etter åpning fredag.

Blant de mest omsatte selskapene er det kun nedgang å spore. Equinor er ned 1,8 prosent, Kongsberg Gruppen ned 1,7, DNB ned 1,8, Aker BP ned 2 og Vår Energi er ned 1,4 prosent.

De skjer etter at børsen torsdag stengte ned 2 prosent.

Oljeprisen er ned 1,6 prosent siden midnatt. Ett fat nordsjøolje omsettes for nær 69 dollar.

På de europeiske børsene er det også nedgang. FTSE 100 i London er ned 0,8, mens DAX i Frankfurt er ned 0,5.

USAs president Donald Trump kunngjorde onsdag nye tollsatser. Varer fra EU ilegges en tollsats på 20 prosent, og norske varer får 16 prosent toll.

De neste fire årene skal helsen til de som jobber i sjøfarten forskes på i forskningsprosjektet «Maritim forskning – sjøfolks arbeidsliv og helse».

– Vi snakker mye om ulykker og nestenulykker, men altfor ofte snakker vi bare om direkteårsaker og indirekte årsaker. «Jeg var trøtt, og det resulterte i en kollisjon.» Men vi snakker ikke om de bakenforliggende årsakene: Hvorfor var Hans trøtt? sier administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.

Han håper prosjektet skal gi ny kunnskap, slik at man vet hva som er bakenforliggende årsaker til ulykker.

Prosjektet ble lansert for fullsatt sal hos Statens arbeidsmiljøinstitutt onsdag 2. april. Det skjer på initiativ fra Norsk Sjøoffisersforbund, i samarbeid mellom Statens arbeidsmiljøinstitutt, Norges Rederiforbund, NHO Sjøfart, Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Sjøfartsdirektoratet.

92 prosent av landets kommuner har innbyggere som jobber i Equinor eller leverandører med direkte leveranser til oljegiganten, viser en rapport.

Equinor kjøpte varer og tjenester for 142,6 milliarder kroner i fjor. 93 prosent kom fra norske leverandører, viser Ringvirkningsrapporten for 2024.

Leverandørene er fordelt på 260 kommuner, og 85.000 årsverk relateres til selskapets aktivitet – enten det er ved å være ansatt i Equinor, jobber i leverandørbedriftene eller som følge av underleveranser og konsumvirksomhet.

– For hvert årsverk i leverandørindustrien skapes det verdier som tilsvarer kostnaden av sju skoleplasser i videregående opplæring. Det viser hvor viktige disse jobbene er, både lokalt og nasjonalt, sier Erlend Bullvåg, direktør i Kunnskapsparken Bodø (KPB), som står bak rapporten.

KPB har analysert innkjøp av varer og tjenester fra rundt 1900 leverandører og flere tusen underleverandører.

– Viktig å lete etter olje

Kjetil Hove, Equinors konserndirektør for utforskning og produksjon på norsk sokkel, mener det er viktig å opprettholde høy leteaktivitet på den norske sokkelen og kar klare mål for de neste ti årene.

– Dette aktivitetsnivået vil kreve et kostnadsnivå som gir lønnsomhet, som Equinor sammen med partnere og leverandørindustrien må fokusere på for å få til konkurransedyktige løsninger. Klarer vi dette, klarer vi å opprettholde verdiskapningen på norsk sokkel, samt opprettholde høye energileveranser til Europa på lang sikt, sier han til NTB.

– Hvordan er fortsatt høyt aktivitetsnivå forenlig med behovet for utslippskutt og overgangen til fornybar energi?

– Vi anser våre planer for norsk sokkel til å være forenlig med målene i Paris-avtalen, sier Hove.

Han påpeker at nesten all norsk olje og gass går til Europa og sikrer dermed europeisk energisikkerhet, men han mener også at selskapet må kutte mer av sine CO2-utslipp.

– Derfor har vi et ambisiøst mål om å halvere våre utslipp innen 2030, og vi er i rute for å komme i mål. Dette er et viktig bidrag for å levere på norske utslippskutt i henhold til Paris-avtalen, sier han.

Equinor har tidligere fått kritikk fra klima- og miljøbevegelsen for å kutte i fornybarsatsingen. Hove påpeker at selskapet blant annet satser på CO2-lagring og viser til Northern Lights-anlegget utenfor Bergen, samt at satsingen på havvind ligger fast.

Betydelige verdier

Rapporten viser at den samlede verdiskapningen i fjor var på 141,8 milliarder kroner, der 20,3 milliarder kom fra Equinors egen virksomhet, 56,1 milliarder kom fra leverandører med direkte leveranser til selskapet, og 65,4 milliarder kom som følge av indirekte effekter, som underleveranser og konsum.

– Rapporten demonstrerer omfattende ringvirkninger og sysselsettingseffekter fra Equinors virksomhet i Norge. De største ringvirkningene kom fra driften av våre felt og landanlegg, med leveranser for over 85 milliarder kroner, sier Hove i en pressemelding.

I fjor økte verdiskapningen med 16 prosent fra 2023, som tilskrives økt aktivitet og økte lønnskostnader.

Bygger ut i nord

Equinors største feltutbygging i fjor var Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som startet produksjonen denne uken.

Det er Norges nordligste felt, og Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor, sa til NTB mandag at han tror feltet blir viktig for utbyggingen av nordområdene.

Ifølge selskapet kan Johan Castberg produsere 220.000 fat olje per dag på det meste, og utvinnbare volumer er estimert til mellom 450 og 650 millioner fat. Feltet skal etter planen produsere i 30 år.

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund (62) går av som styreleder i oljeselskapet BP i løpet av 2026, melder E24. Han har vært i jobben siden januar 2019.

– Etter å ha fundamentalt endret vår strategi, er BPs fokus nå å levere strategien i høyt tempo, forbedre ytelsen og øke aksjonærverdien. Nå er det riktig tidspunkt å starte prosessen med å finne min etterfølger, sier Lund ifølge E24.

En ny styreleder skal ha en overgangsperiode sammen med Lund før sistnevnte går helt ut av styret. Dette vil trolig skje i løpet av 2026, går det fram av meldingen som BP har lagt ut.

Helge Lund ble konsernsjef i det delvis statlige oljeselskapet Statoil i 2004. Han fortsatte også etter Statoils fusjon med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro i 2007. Sju år senere gikk han av som Statoil-sjef for å overta samme jobb i det britiske gasselskapet BG Group, men sluttet der i februar 2016 etter at Shell hadde kjøpt selskapet.

Lund ble utnevnt til styreleder i det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk i 2018. Selskapet står bak diabetes- og slankemedisinene Ozempic og Wegovy, som har gjort selskapet til ett av Europas største.

FHI har undersøkt langtidseffekten som ADHD-medisin har på barns skoleprestasjoner. Effekten er begrenset, slås det fast.

Barn med ADHD som får medisiner, gjør det litt bedre på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke får medisiner, ifølge studien fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Forskjellen er likevel liten og viser at medisin alene ikke er nok til å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og deres klassekamerater uten diagnosen, heter det.

Ifølge studien ble læringsgapet mellom barn med og uten ADHD rundt 12 prosent mindre for barn som brukte medisin.

Barn som ikke har ADHD, presterer i gjennomsnitt bedre enn barn med ADHD, uavhengig av om barna bruker ADHD-medisiner.

Forskerne mener at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD å oppnå gode skoleresultater.

I dag klokken 18.19 norsk tid lander den norske astronauten Jannicke Mikkelsen og resten av Fram2-mannskapet i havet utenfor California i USA.

Fartøyet treffer etter planen havoverflaten klokka 9.19 lokal tid, opplyser Mikkelsens pressekontakt, Stig Karlsen, til NTB.

Dette blir historiens første «splashdown» utenfor denne kystlinjen.

– Romskipet Fram2 vil seile inn over Los Angeles-området, et majestetisk øyeblikk som vil utspille seg foran øynene på over 12 millioner mennesker, og millioner på millioner som følger med fra hele verden. Et visuelt drama i verdensklasse, og en kraftfull finale på et banebrytende oppdrag, forteller Karlsen.

Omfattende medisinsk evaluering

Etter landingen flys astronautene direkte til Houston i Texas for omfattende medisinsk evaluering og rehabilitering. Noen dager senere returnerer Mikkelsen til Los Angeles for hvile og restitusjon, opplyser Karlsen.

Senere i april er det ventet at hun kommer hjem til Norge.

Mannen bak den private romferden er den kinesiskfødte kryptomilliardæren Chun Wang. Han er selv om bord i Fram2, et SpaceX-fartøy. Det er ikke kjent hvor mye Wang har betalt for turen.

Mikkelsen er fartøysjef med ansvar for både romskip og mannskap i Fram2. I tillegg til henne og Wang er den tyske robotforskeren Rabea Rogge og australske Eric Philips med.

Historisk

Fartøyet ble skutt opp natt til tirsdag norsk tid. Dette er den første bemannede romferden over Nord- og Sydpolen.

Reisen fra Nordpolen til Sydpolen tar kun 45 minutter, ifølge ekspedisjonens nettsted.

Mikkelsen er historisk som første astronaut i verdensrommet med kun norsk statsborgerskap. Marcus Wandt, som både har svensk og norsk statsborgerskap, var i fjor på Den internasjonale romstasjonen (ISS).

– Jeg kjenner på ærefrykt og ydmykhet. Det er med stor stolthet jeg nå forbereder meg på å bli den første til å representere Norge i verdensrommet, med det norske flagget på romdrakta, skrev Mikkelsen til NTB på epost i isolasjon fra Florida et par dager før oppskytningen.

Skal EU kunne pålegge norske oljeselskaper å bygge lagre for CO2 på havbunnen? Saken volder regjeringen hodebry.

Direktivet for nullutslippsindustri (NZIA) er omtalt som EUs viktigste verktøy for å få til grønn omstilling i industrien. Det ble vedtatt i EU i fjor sommer.

Siden har det ligget på regjeringens bord.

NZIA er nært forbundet med direktivet om kritiske råvarer (CRMA), som regjeringen nylig sa ja til.

Regjeringens mål er at også NZIA blir innført, sier statssekretær Vegard G. Wennesland i Næringsdepartementet til NTB.

Gir oljeselskapene ansvaret

– Bredden av norsk industri støtter dette, og det er viktigere enn noen gang at vi er tett på EU. Samtidig gjenstår det noen utfordringer å avklare før vi kan ta en beslutning, sier han.

NZIA favner bredt og er langt på vei i tråd med regjeringens varslede industrimelding.

Men det er en hake. En stor en, ifølge kilder NTB har snakket med.

Direktivet pålegger nemlig europeiske olje- og gasselskaper å bygge opp lagre for CO2. Det vil trolig medføre store ekstrakostnader for selskapene.

Spørsmålet er om EU skal ha rett til å pålegge norske selskaper denne ekstraskatten.

Strid om sokkelen

At norske oljeselskaper opererer på kontinentalsokkelen, gjør det hele ekstra vanskelig.

Norge mener nemlig at EØS-avtalen ikke gjelder på sokkelen. En mulighet kan dermed være at Norge sier ja til NZIA, men at pålegget om å bygge CO2-lagre ikke gjelder.

Men det er ikke EU enig i.

EU er i tillegg smertelig klar over at de er avhengig av norsk havbunn for i det hele tatt å kunne utvikle nok lagerkapasitet.

Hårete mål

For innen 2030 skal det bygges store nok lagre til å romme 50 millioner tonn CO2. Et hårete mål, sier kjennere.

Og om Norge går med, kan målet bli økt. Hvor mye er det foreløpig ingen som vet.

– Vi er i dialog med EU om dette, opplyses det fra Næringsdepartementet.

Injeksjonskapasiteten skal dessuten økes kraftig i årene som kommer: Målet er 280 millioner tonn i 2040 og opptil 450 millioner tonn i 2050.

Hvor mye det enkelte selskap får ansvar for, skal bestemmes ut fra en nøkkel for hvor mye olje og gass de har produsert. Med andre ord får direktivet en tilbakevirkende effekt.

Offshore Norge: – Må være lønnsomt

Europas største petroleumsselskaper er norske. Sier Norge ja til direktivet, kan en stor del av ansvaret bli veltet over på dem.

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge er blant dem som har stilt seg kritisk til NZIA.

– Utfordringen til NZIA er at lagre skal stilles til disposisjon uten at man vet at man har noe å fylle lagrene med, sier direktør for klima og miljø Benedicte Solaas til NTB.

– Vi er også opptatt av at det må være lønnsomhet i prosjektene, sier hun, men understreker samtidig at potensialet for CO2-lagring på den norske havbunnen er enormt.

En rekke prosjekter er allerede i gang.

Ulike strategier

EUs strategi om å pålegge oljeselskapene å bygge CO2-lagre er også stikk i strid med Norges strategi om sakte, men sikkert bygge opp et frivillig, kommersielt marked for CO2-lagring.

Når det kommer i gang, vil resten gå av seg selv, mener norske myndigheter.

EUs tenkning er den motsatte:

Før industrien tør å ta beslutninger om å investere i dyr karbonfangst, må de vite at de har et sted å sende karbonet. Derfor må CO2-lagre være på plass. Det må hard lut til for å få i gang verdikjeden.

Frykter nei

Bellona medvirket til å få kapittelet om CO2-lagring inn i NZIA. Nå frykter de at det hele ender med at Norge sier nei.

– Det virker åpenbart at det ikke er særlig stor appetitt på å ta inn dette direktivet, sier seniorrådgiver Olav Øye til NTB.

– Det er synd for Norge, og det er synd for Europa, slår han fast og sender følgende beskjed til næringsminister Cecilie Myrseth:

– Norge må si ja til NZIA. Og det opprinnelige målet på 50 millioner tonn må økes med i alle fall 20 millioner. Det er eneste måte å sikre CO2-lagring både i Europa og Norge på, sier han.

Amerikanske forskere klarte ved hjelp av et hjerneimplantat og kunstig intelligens å overføre en lam kvinnes tanker til tale nesten samtidig.

Forskergruppen fra California hadde tidligere brukt et grensesnitt mellom hjerne og datamaskin (BCI) for å dekode tankene til Ann, en 47 år gammel kvinne med lammelser.

De hadde klart å oversette tankene til tale. Det var imidlertid 8 sekunders forsinkelse mellom hennes tanker og talen som ble lest høyt av en datamaskin.

Likevel et oppsiktsvekkende resultat. Og teknologien er fortsatt bare på eksperimentstadiet.

Prestasjonen har gitt økt håp om at kombinasjonen av KI og implantat kan føre til at personer som har mistet even til å tale, kan gjenvinne stemmen sin.

Anns gamle stemme

En flytende samtale er imidlertid fortsatt utenfor rekkevidde for Ann, en tidligere matematikklærer på videregående skole som ikke har kunnet snakke siden hun ble lammet for 18 år siden.

Men teamets nye modell, nylig omtalt i tidsskriftet Nature Neuroscience, gjorde Anns tanker om til en versjon av hennes gamle stemme i 80-millisekunders intervaller.

– Vår nye metode konverterer hennes hjernesignaler til hennes stemme i sanntid – og innen 1 sekund etter hennes intensjon om å snakke, opplyser forskeren og medforfatteren til studien, Gopala Anumanchipalli fra University of California, til nyhetsbyrået AFP.

Anns store mål er å kunne bli universitetsrådgiver, la han til.

– Og selv om vi fortsatt er langt fra å gjøre drømmen til virkelighet for Ann, tar denne milepælen oss et stort skritt nærmere å forbedre livskvaliteten til mennesker med talelammelse.

Hørte sin egen stemme

I forsøket ble Ann vist setninger på en skjerm – som «du elsker meg, da» – som hun skulle gjenta for seg selv – i tankene.

Deretter ble tankene hennes konvertert til hennes stemme, som forskerne hadde bygget opp fra opptak som var gjort av henne før hun mistet stemmen.

– Ann var veldig spent på å høre sin egen stemme, og hun sa at hun hadde hatt en følelse av tilhørighet til stemmen i etterkant, forteller Anumanchipalli.

Dyp læring

Forskerne bruker en kunstig intelligens-metode kalt dyp læring. I tilfellet med Ann ble hun trent til å si tusenvis av setninger i tankene. BCI fanger opp hjernesignalene.

Medforfatter Cheol Jun Cho sier at man ikke alltid fikk et nøyaktig resultat og at vokabular fortsatt er begrenset – til 1024 ord.

Patrick Degenaar, professor i nevroproteser ved Storbritannias Newcastle University, som ikke var involvert i studien, sier til AFP at dette er et veldig tidlig stadium i forskningen, men at resultatet er «interessant».

Degenaar påpekte at dette systemet bruker en rekke elektroder som ikke trenger inn i hjernen, i motsetning til BCI-en, som brukes av milliardæren Elon Musks firma Neuralink.

Neuralink fikk i 2023 tillatelse fra amerikanske myndigheter til å gjennomføre kliniske tester på mennesker. Disse kliniske testene har gått ut på at en robot plasserte et implantat i en del av hjernen som kontrollerer intensjonen om bevegelse, som flytting av markøren på en datamaskin.

Vanlig på sykehus

Utviklingen av den første hjernechippen for mennesker møtte i fjor på problemer, da tråder som forbinder hjernen til en chip, begynte å trekke seg tilbake.

– Kirurgien for å installere disse matrisene er relativt vanlig på sykehus for å diagnostisere epilepsi, noe som betyr at denne teknologien ville være enklere å rulle ut i stor skala, sier Degenaar om den nye forskningen.

Anumanchipalli mener at teknologien kan komme til å hjelpe folk med å kommunisere om fem til ti år – dersom man får tilstrekkelig finansiering til forskningen.

Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) oppfordrer USA og handelspartnerne til å samarbeide konstruktivt for å redusere spenningene knyttet til toll.

De omfattende tollsatsene som USAs president Donald Trump kunngjorde onsdag, utgjør en betydelig risiko for verdensøkonomien i en tid der veksten har vært treg, mener direktør Kristalina Georgieva i IMF.

– Det er viktig å unngå tiltak som kan skade verdensøkonomien ytterligere, sier Georgieva.