Jean Heiberg, født i Oslo, norsk maler og billedhugger, sønn av Hjalmar Heiberg. Han studerte i 1904–05 i München og var elev av Henri Matisse i Paris i 1908–10, og i Italia i 1913–14.
Heibergs maleri utviklet seg på fauvistisk grunnlag til en klar og konsekvent gjennomført helhet av form og farge, flate og volum, med utpreget konstruktiv holdning og i en samtidig fyldig og blond koloritt. Denne nesten klassiske ro og balanse utmerker bilder som Stående akt (1911), Mor og barn, Hester på havn og Eftasvæl (alle 1916), selvportrettet fra 1919 og To malerinner (1922).
Under et nytt Paris-opphold 1919–29 kom han i kontakt med Georg Jacobsen, og benyttet hans prinsipper for billedoppbygging i portrettet av vennen (1928), i Søsken (1929–30) og andre. Etter en koloristisk noe asketisk periode beveget hans kunst seg i senere år høyt opp i lyset, han malte nå helst lette, lysfylte sommerbilder, strand- og hagemotiver, bade- og regattabilder, men også ypperlige portretter som dem av Jens Thiis (1931–33) og Hans Aall (1944).
Av hans skulpturer kan nevnes et par fint modellerte barnehoder. Han var professor ved Statens kunstakademi i 1935–55 og akademiets direktør i 1946–55. Heiberg fikk kunstnerlønn fra 1959. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 20 malerier og en rekke studietegninger av ham, og han er også representert i museene i Stockholm, Göteborg, Helsinki og København.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Grevenor, Henrik: Jean Heiberg, 1933, Finn boken
- Rise, Bjarne: Jean Heiberg, 1955, Finn boken
- Sørensen, Henrik: "Jean Heiberg" i Kunst og kultur 19 (1933), 65-78
