Etter at FNs fredsplan om Kambodsja ble inngått i 1991, har både regjeringens politikk og bilateral og multilateral utviklingsbistand bidratt til økonomisk vekst. Fra 2000 til 2010 økte landets bruttonasjonalprodukt (BNP) med gjennomsnittlig åtte prosent per år. I 2019 økte landets BNP med 18,4 prosent, mot henholdsvis 10,8 og 6,9 prosent i både 2018 og 2017.
Kambodsja er likevel fortsatt blant verdens fattige land. På listen over landenes bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger er Kambodsja på 158. plass. Av de ni andre ASEAN-landene er det bare Myanmar som har en lavere rangering (2019).
Jordbruk
Jordbruket bidrar med 25,3 prosent av landets BNP (2017) og sysselsetter 48,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2013). Etter mange år med et kollektivt jordbruk, ble den private eiendomsretten til jorden gjeninnført med den nye grunnloven av 1989. Jordbruket hemmes av dårlig infrastruktur og dårlig tilgang på gjødningsmidler. Dessuten er det utsatt for hyppige tørke- og flomplager.
89 prosent av det dyrkbare arealet er dyrket. Ris er det desidert viktigste produktet fra landbruket. Samlet produksjon var 9,61 millioner tonn i 201, da produksjonen økte med 2,2 prosent. De viktigste risområdene er i Siem Reap provinsen rundt innsjøen Tonlé-Sap og i provinsen Battambang. I tillegg til ris dyrkes blant annet mais, sukkerrør, kasjunøtter, maniok og bananer. Det produseres også silke. Gummi produseres på plantasjer anlagt av franskmennene i 1920-årene, og er et viktig eksportprodukt.
Skogbruk
Tømmer er tradisjonelt et viktig eksportprodukt. Vietnam er den viktigste importør av tømmer. På landsbygda brukes ved i stor grad til brensel. Tømmerhogsten har imidlertid vært ute av kontroll. Regjeringens politikk og ulovlig tømmerhogst førte til landets areal som var dekket av skog, ble redusert fra 60 prosent i 2010 til 45 prosent i 2016.
Fiske
Fisk er en viktig bestanddel i kostholdet. Innsjøen Tônlé-Sap er et av verdens rikeste områder for ferskvannsfiske, som også foregår i elvene Mekong og Tonlé-Sap. I 2017 utgjorde dette fisket 528 500 tonn. Kambodsja hadde da verdens fjerde største ferskvannsfiske etter Kina, India og Bangladesh. I tillegg foregår det fiskeoppdrett; produksjonen var på 205 300 tonn i 2017. Utenfor landets 435 kilometer lange kyst drives det sjøfiske, som i 2017 utgjorde 121 000 tonn. Viktigste havner for levering av fangsten er Sihanoukville og Koh Kong.
Industri, bergverk og energi
Industrien bidrar med 32,8 prosent av landets BNP (2017) og sysselsetter 19,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2013). Den viktigste industrielle virksomhet er produksjon av klær og fottøy. I tillegg omfatter industrisektoren blant annet bearbeiding av jordbruksprodukter, herunder ris, og produksjon av sement. I Phnom Penh er det omfattende byggevirksomhet, spesielt som et resultat av investeringer fra Kina, Hongkong, USA og Nederland. Siden 1979 har tre fjerdedeler av de industrielle investeringene skjedd i Phnom Penh.
Kambodsja har begrensede mineralressurser, og kun fosfat og edelstener utvinnes.
Det meste av energien har tradisjonelt kommet fra ved, men etter 2011 har det vært en sterk oppsving av innenlandsk energiproduksjon. Kambodsja har et stort vannkraftpotensial, og etter en omfattende kraftutbygging økte produksjonen av vannkraft fra 51 GWh i 2011 til 2 000 GWh i 2015. Det er også bygd flere nye kullkraftverk, som i 2015 produserte 2 376 GWh. Til tross for økt egenproduksjon av elektrisk energi er landet fortsatt avhengig av import. I 2016 importerte landet 1,6 TWh av en samlet energitilførsel på 7,2 TWh.
Turisme
Turismen har hatt sterk vekst siden 2008, da 2,1 millioner utenlandske turister besøkte landet. Fem år senere var antallet fordoblet. Fra 2013 til 2019 økte antallet utenlandske turister fra 4,2 til 6,6 millioner. De fleste turistene kom i 2018 fra Kina (1,2 millioner), Vietnam (800 000), Laos (460 000), Thailand (382 000), Sør-Korea (302 000) og USA (250 000). I 2018 ankom 1 939 500 utenlandske turister Siem Reap internasjonale flyplass, som er nærmeste flyplass til landets viktigste turistsenter Angkor. 1 923 550 utenlandske turister ankom Phnom Penh internasjonale flyplass.
Samferdsel
Mesteparten av Kambodsjas transportsystem ble ødelagt under borgerkrigen. Landet har et jernbanenett på 612 kilometer, men det er bare linjen mellom Phnom Penh og Sihanoukville på 264 kilometer som er operativ. Veinettet har også sitt sentrum i Phnom Penh, men er dårlig vedlikeholdt. I alt utgjør veinettet 47 263 kilometer, hvorav 12 239 kilometer er med fast dekke.
Phnom Penh, Siem Reap og Sihanoukville har internasjonale flyplasser. Skipstrafikken på elvene og innsjøen Tônlé-Sap er i praksis det viktigste innenlandske kommunikasjonsmiddel og omfatter til sammen 3700 kilometer. Phnom Penhs elvehavn ligger 330 kilometer fra Mekongs munning i Sør-Kina-havet, og kan nås av skip på maksimum 5000 dødvekttonn (dwt). Sihanoukville ved Thailandbukta er landets viktigste dypvannshavn med terminaler for olje-, container- og cruiseskip.
Utenrikshandel
Kambodsjas eksport utgjorde i 2020 19,4 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløper seg til 23,1, milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på 3,7 milliarder amerikanske dollar.
De fem viktigste eksportmarkedene (2019) er:
- USA (21 prosent)
- Singapore og Thailand (begge åtte prosent)
- Tyskland (sju prosent)
- Kina (6,9 prosent)
- Japan (fem prosent)
De viktigste eksportproduktene er klær, fottøy, tømmer, ris, gummi, fisk og tobakk. Klær og fottøy utgjorde 68 prosent av den totale eksporten i 2017.
De fire viktigste markedene for import (2019) er:
- Kina (27 prosent)
- Thailand (25 prosent)
- Vietnam (15 prosent)
- Singapore (åtte prosent)
De viktigste importproduktene er petroleumsprodukter, råmaterialer for kles- og fottøyindustrien, byggemateriell, elektronikk, motorvogner, sigaretter og farmasøytiske produkter.
