Mons Olai Haukeland var en norsk hæroffiser med generalmajors grad. Han er særlig kjent for sin innsats under felttoget etter Nazi-Tysklands angrep på Norge i 1940, og den påfølgende motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Etter krigen ble han leder for Heimevernet.
Utdanning
Haukeland tok underoffisersskolen i 1913, og examen artium i 1915. Deretter avla han eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1917, og ved Statens Gymnastikkskole i 1919.
Karriere
Haukeland ble beskikket til premierløitnant i 4. divisjons infanteri i 1917; kaptein i 1930. Han tjenestegjorde først ved Infanteriregiment nr. 10 (IR 10) i 1917, så ved Infanteriregiment nr. 8 (IR 8) i 1917–18, og deretter ved 4. divisjons underoffisersskole i 1919–1923. I årene 1925–1930 var han i distriktstjeneste (og dermed på deltid) ved IR 10, før han i 1930 ble sjef for 5. kompani av Søndre Bergenhus Infanteriregiment nr. 9 (IR 9), som vernepliktig, og dermed ikke i fast tjeneste. Fra 1923 var Haukeland også gymnastikklærer ved Sydneshaugen skole i Bergen.
Forut for utbruddet av andre verdenskrig ble han utkalt til nøytralitetsvakt, som sjef for et mitraljøsekompani ved Fjordane infanteriregiment nr. 10 (IR 10).
Under krigen
Da Tyskland angrep Norge, 9. april 1940, deltok Haukeland, som sjef for 4. kompani, under de harde kampene ved Bagn i Valdres. Her ledet han sin avdeling i flere harde trefninger.
Da avdelingen måtte kapitulere 30. april satt Haukeland for en kort tid som tysk krigsfange. Etter løslatelsen gikk han tidlig inn i motstandskmapen mot den tyske okkupasjonen. Haukeland var, under dekknavnet Nico, blant dem som organiserte og delvis ledet Milorg i Bergen. I 1943 ble han arrestert, og via fangeleiren Grini, sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der satt han til krigen slutt i 1945.
Etter krigen
Haukeland gjenopptok sin militære karriere etter krigen. I 1945 ble han bataljonssjef, og i 1946 utnevnt til oberst og sjef for Infanteriregiment nr. 10. Samme år ble han beordret som midlertidig Generalinspektør for Heimevernet. I 1948 ble han utnevnt i stillingen, som han hadde til 1958. Haukeland var den andre sjef for Heimevernet (etter Wilhelm von Tangen Hansteen), men regnes som mannen bak HVs oppbygging.
Haukeland ble utnevnt til generalmajor i 1954, og gikk av for aldersgrensen i 1958.
