Mons Olai Haukeland var en norsk hæroffiser med generalmajors grad. Han er særlig kjent for sin innsats under felttoget etter Nazi-Tysklands angrep på Norge i 1940, og den påfølgende motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Etter krigen ble han leder for Heimevernet.
Mons Olai Haukeland
Faktaboks
Mons Olai Haukeland
Mons Olai Johannesen Haukeland
- Født
- 29. februar 1892, Os, Hordaland
- Død
- 26. juli 1983, Bærum, Akershus
- Virke
- Offiser
- Familie
-
Foreldre: Gårdbruker Johannes Johnsen Haukeland (1858–1932) og Marta Nilsdatter (1856–1931).
Gift 1.9.1919 med Hjørdis Langseth (24.5.1886–25.11.1962), datter av gårdbruker Gustav Langseth (død 1898) og Karen Ulvin (1858–1940).
Mons Haukeland som premierløitnant på 1920-tallet
Pensjonert generalmajor Mons Haukeland under Heimevernets 25-årsjubileum i 1971
Utdanning
Haukeland tok underoffisersskolen i 1913, og examen artium i 1915. Deretter avla han eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1917, og ved Statens Gymnastikkskole i 1919.
Karriere
Haukeland ble beskikket til premierløitnant i 4. divisjons infanteri i 1917; kaptein i 1930. Han tjenestegjorde først ved Infanteriregiment nr. 10 (IR 10) i 1917, så ved Infanteriregiment nr. 8 (IR 8) i 1917–1918, og deretter ved 4. divisjons underoffisersskole i 1919–1923. I årene 1925–1930 var han i distriktstjeneste (og dermed på deltid) ved IR 10, før han i 1930 ble sjef for 5. kompani av Søndre Bergenhus Infanteriregiment nr. 9 (IR 9), som vernepliktig i distriktstjenesten, og dermed ikke i fast tjeneste. Fra 1923 var Haukeland også gymnastikklærer ved Sydneshaugen skole i Bergen.
Forut for utbruddet av andre verdenskrig ble han utkalt til nøytralitetsvakt, som sjef for et mitraljøsekompani ved Fjordane infanteriregiment nr. 10 (IR 10).
Under andre verdenskrig
Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940, deltok Haukeland i de harde kampene ved Bagn, samt ved Islandsmoen i Begnadalen, i Valdres; deretter nær Fagernes. Her ledet han 4. kompani (et mitraljøsekompani) i 1. bataljon/Infanteriregiment nr. 10 under flere harde trefninger. Etter hvert ble Haukeland i praksis sjef for bataljonen, som senere er framholdt som en av de avdelingene som oppnådde de beste resultatene under felttoget. Etter krigen ble han utnevnt til bataljonens sjef.
Da avdelingen måtte kapitulere 30. april 1940, satt Haukeland for en kort tid som tysk krigsfange. Etter løslatelsen gikk han tidlig inn i motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Haukeland var, under dekknavnet «Nico», blant dem som organiserte og delvis ledet Milorg i Bergen. I 1943 ble han arrestert, og via fangeleiren Grini ble han sendt videre til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der satt han til krigen slutt i 1945.
Etter andre verdenskrig
Haukeland gjenopptok sin militære karriere etter krigen. I 1945 ble han bataljonssjef, og i 1946 utnevnt til oberst og sjef for Infanteriregiment nr. 10. Samme år ble han beordret som midlertidig generalinspektør for Heimevernet. I 1948 ble han utnevnt i stillingen, som han hadde til 1958. Haukeland var den andre sjef for Heimevernet (etter Wilhelm von Tangen Hansteen), men regnes som mannen bak HVs oppbygging.
Haukeland ble utnevnt til generalmajor i 1954, og gikk av for aldersgrensen i 1958.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.