Glyfosat er det mest anvendte ugressmiddelet i verden og i Norge. Middelet er systemisk og tas opp gjennom blader og andre grønne plantedeler. Glyfosat selges under flere handelsnavn.
Glyphosate (internasjonal betegnelse),
Roundup, N-(phosphonomethyl)glycine eller N-fosfonmetylglycin
ID nummer 811 i EUs database over aktive substanser i plantevernmidler
Glyfosat hemmer syntesen av de aromatiske aminosyrene tryptofan, tyrosin og fenylalanin i plantene. Det gjør at proteiner der disse aminosyrene inngår, blir mangelvare.
I jorden inaktiveres glyfosat svært fort, og opptak gjennom røttene spiller derfor i de fleste tilfeller ingen praktisk rolle.
Glyfosat et middel som er mye brukt i jord- og hagebruk. Glyfosat brukes også i skogbruket. I følge Mattilsynet sto glyfosat for 56% av all omsetting av ugressmidler i Norge (tall for perioden 2020 til 2024, se herbicider).
Glyfosat må brukes med forsiktighet. Det dreper de fleste planter. Skal middelet brukes, må det sprøytes ut enten før kulturplantene spirer, eller etter at de er høstet. På plantefelt med gran og furu i skogen kan glyfosat brukes så snart strekningsveksten er over. Glyfosat er effektivt mot svært mange arter, særlig flerårige som kveke og krattvegetasjon, men det er også virksomt mot ett- og toårige ugress.
I forbindelse med redusert jordarbeiding til korn blir glyfosat mye brukt, særlig om høsten etter tresking. Glyfosat blir også brukt i gulmoden bygg, dette for å skynde på modningen i vanskelige kornår. På gårder med gressdyrking blir glyfosat ofte brukt før fornying av enga, noe som ikke skjer hvert år, men når enga har stått i noen år og avlingen går ned eller ugressmengden går opp. Noen uker etter sprøtying vil hele enga få en gulrød farge og plantene dør og tørker ut. Det blir da lettere å gjøre jordarbeiding og så inn nye gressfrø.
Ved hjelp av genmodifisering er resistens mot glyfosat overført til utvalgte arter av kulturplanter, blant annet mais, sukkerbeter og soyabønner. Dersom man kjøper frø av disse genmodifiserte plantene, kan glyfosat sprøytes på grønne, voksende planter uten fare for skade. Denne kobinasjonen av genteknologi og plantevernmidler har vært mye kritisert av miljøorganisasjoner. Bakgrunnen er at utviklingen har ført til økt bruk av glyfosat. Ingen genmodifiserte glyfosatresistente kulturplanter er godkjent i Norge og EU.
De fleste plantevernmidler krever autorisasjon for å kunne kjøpes og brukes. Da er det snakk om profesjonell bruk i næringsvirksomhet. Glyfosat er ett av et fåtalls plantevernmidler som også vært omsatt for hobbybruk. Konsentrasjonen av glyfosat er da langt lavere enn for profesjonell bruk. Likevel finnes det risiko ved bruken, og det har vært ønskelig å fase ut glyfosat fra hobbymarkedet.
Produkter som inneholder glyfosat er merket som miljøfarlig. De er giftig, med langtidsvirkning for liv i vann.
Glyfosat er lite persistent i jord, men kan holde seg over noe tid i vannsystemer. Metabolitter fra glyfosat vil dannes under nedbrytningen. Disse kan også medføre miljø- og helserisiko. Kjente metabolitter er N-acetyl-AMPA som kan finnes i planter, husdyr og i vann, samt N-acetyl-glyfosat som kan finnes i planter og husdyr.
Glyfosat ble introdusert på verdensmarkedet allerede i 1971. Middelet har blitt ansett som lite risikofylt og har moderat akutt giftighet for fugler, vannlevende organismer og meitemark. Middelet har liten akutt giftighet for pollinerende insekter. Glyfosat har også moderat akutt giftighet for mennesker, men kan irritere hud og øyne.
Gjentatt eksponering for glyfosat kan medføre forstyrrelser i hormonsystemet og i mage-tarmkanalen.
Det er også studier som knytter glyfosat til økt kreftrisiko. International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifiserer glyfosat som sannsynlig kreftfremkallende (gruppe 2A i deres klassifiseringssystem). Denne gruppen inkluderer stoffer hvor det er begrenset bevis på at stoffene er kreftfremkallende hos mennesker, men at det er tilstrekkelig med bevis hos forsøksdyr, og at det er stor sannsynlighet for at mekanismen som fremkaller kreft hos dyrene også kan gjøre det hos mennesker.
United States Environmental Protection Agency (US EPA) derimot har ikke har bevis som støtter klassifisering av glyfosat som kreftfremkallende for mennesker. European Food Safety Authority (EFSA) vurderer at glyfosat neppe forårsaker kreft.
Glyfosat fikk fornyet godkjenning i EU og Norge i 2023. Godkjenningen gjelder for ti år fram i tid (til 2033), men prosessen var ikke uten innsigelser. Mattilsynet har oversikt over hvilke midler som er tillatte i Norge.
C₃H₈NO₅P eller C(C(=O)O)NCP(=O)(O)O
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.