Danmark er et lite, flatt land med store landbruksområder. Det er noen skogområder her og der med et rikt dyreliv – og det er mange grunne innsjøer og ikke minst store, langgrunne kystområder med rikt fugleliv.
Danmarks nåværende fauna har for størstedelen innvandret etter istiden. Sin rikeste utforming nådde dyrelivet i steinalderen (littorina- eller tapestiden). Den store forandringen i arealbruk, først og fremst reduksjon av skogsarealer, har redusert den opprinnelige ville landfaunaen. Særlig gjelder dette arter typiske for nordiske barskogsområder. For eksempel er knokler av bjørn, gaupe, ulv, elg, bever og storfugl funnet på gamle boplasser.
Fugleliv
Mer enn 180 fuglearter hekker årlig i Danmark. Ytterligere cirka 200 arter er observert. Noen av disse er vintergjester, andre raster her under trekket og et betydelig antall er sjeldne gjester (sett 1–10 ganger). Fuglelivet er spesielt rikt på Jyllands vestkyst under vår- og høsttrekket når tusenvis av gjess, ender og vadere raster her. Tipperne ved Ringkøbings Fjord og Blåvandshuk vest for Esbjerg er berømte fuglelokaliteter. Græsholm ved Bornholm har Danmarks eneste lomvi- og alkekoloni. En del fuglearter har minket sterkt i antall i vårt århundre, blant annet stork og store rovfugler.
Pattedyr
Danmarks pattedyrfauna omfatter 12 arter flaggermus, 5 insektetere, 2 haredyr (kanin og sørhare), 15 gnagere, 9 landrovdyr og 2 hjortedyr (hjort og rådyr). Hjort forekommer i flere skogområder, og spesielt kjent er den store forekomsten av flotte dyr i Jägersborg Dyrehave nord for København på Sjælland.
Til tross for navnet er ikke Jägerborgs Dyrehave en zoologisk hage, men et parklignende naturområde nord for København hvor hjorter – og dåhjorter – lever vilt. Dette er det mest besøkte naturområdet i Danmark, og hvert år kommer 7,5 millioner mennesker hit. Hjortene her går for å være de flotteste og mektigste i hele Europa.
I parken lever 300 kronhjorter, 1600 dåhjorter og 100 sikahjorter (utsatt). Foruten å være til glede for alle de besøkende, hjelper hjortene med til å trimme og vedlikeholde det åpne landskapet i parken. Foruten hjorter lever også rødrev, grevling, hare, røyskatt, samt mindre arter som flaggermus, smågnagere og muldvarper i parken. Fuglelivet er også rikt, med blant annet hekkende svartspetter.
Dåhjort ble innført i middelalderen, og har ikke levd vilt i Danmark etter istiden. Villsvin fantes viltlevende til begynnelsen av 1800-tallet men har innvandret igjen i våre dager. Villsvin har de beste forutsetninger for å trives i danske skoger og er gode naturpleiere i den forstand at de skaper skogforyngelse og en større botanisk rikdom.
Steinkobbe, eller fjordsel, og havert forekommer ved kysten. Flere hvalarter påtreffes i danske farvann, men bare nisen er alminnelig. Svartrotta som nå bare finnes i København, innvandret i middelalderen, mens den alminnelige brunrotta innvandret senere, på 1700-tallet.
Efter knapt 200 års fravær er ulven tilbake i Danmark. Den første bekreftede ulv ble funnet død i Thy nasjonalpark på Nordjylland i november 2012. Siden er det observert ulv og innsamlet DNA-spor i det meste av Jylland.
Amfibier og krypdyr
Danmark har 14 amfibiearter (mot 5 i Norge) og 6 krypdyrarter (5 i Norge). Europeisk sumpskilpadde (kjerrskilpadde) fantes i Danmark i steinalderen, men har nå sin nordgrense i Nord-Tyskland.
Fisk
Mer enn 170 fiskearter forekommer i danske farvann, av disse er omlag 40 ferskvannsfisk. Bare noen få arter har økonomisk betydning, viktigst er fisket etter sild, torsk, rødspette og ål.
Lavere dyreliv
Det lavere dyreliv ved Danmarks kyster er betydelig artsfattigere enn ved Norges. Av økonomisk betydning kan nevnes bløtdyrene blåskjell og østers, blant krepsdyrene hummer og strandreke (roskildereken, Palaemon fabricii). Østersen, som i steinalderen var alminnelig i nesten alle danske fjorder og belter og gikk helt inn i Østersjøen til Kielbukta, finnes nå bare i det nordvestlige Kattegat og i Limfjorden; på det siste stedet er leveforholdene så gunstige at det drives østersoppdrett og fiske i stor stil (Limfjordøsters).
Les mer i Store norske leksikon
