Orangutang er en primatslekt i menneskeapefamilien som forekommer på øyene Sumatra og Borneo i Sørøst-Asia. Orangutanger er de største av alle trelevende dyr. Nå er skogene der de bor i ferd med å forsvinne.
Beskrivelse
Orangutanger er lett gjenkjennelige på grunn av sin lange oransjeaktige pels, sitt store ansikt og ved at armene er mye lengre enn bena. Armspennet kan være over to meter. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Mens hanner kan veie opp i mot 90 kg, er den gjennomsnittlige vekten for hunner 37 kg. Kroppslengden er i gjennomsnitt 97cm for hanner og 78 cm for hunner. Begge kjønn har strupepose under haken, men hos hanner vokser disse seg store med økende alder. Sumatraorangutangene er noe mindre, slankere og har lysere pels enn de som bor på Borneo.
To typer hanner
Noen voksne hanner utvikler store hudfolder som omkranser ansiktet, såkalte flenser. Alle hanner har potensiale til å få flenser og hvorvidt det skjer, avhenger både av alder og sosial status (dominans). Hanner med utviklede flenser har også mer behåring i ansiktet og lengre pels på ryggen.
Kan gripe med hender og føtter
Orangutanger er for tunge til å svinge seg mellom grenene som sine trelevende slektninger blant menneskeapene, gibboner. De kan gripe med både hender og føtter og klatrer med alle fire. De har spesielt fleksible hofteledd som gjør bena svært bevegelige.
Levevis
Orangutanger finnes i tropisk regnskog både i lavlandet og i høyereliggende områder. De tilbringer mesteparten av tiden i tretoppene og er dagaktive. Borneo-orangutangene tilbringer noe mer tid på bakken enn slektningene på Sumatra.
Favoriserer frukt
Orangutanger spiser nesten bare frukt når disse er i sesong. Når de finner et bugnende frukttre, kan de proppe seg for så å gå lenge uten mat. Når det ikke finnes frukt, kan de spise løv, blomster, sopp, honning, insekter og ved noen tilfeller dovenlori. Det er anslått at frukt utgjør 50–60 prosent av dietten. Orangutanger bruker mye tid på å lete etter mat. Matsøk og fruktskrelling er en viktig del av opplæringen av ungene.
Bruk av redskaper
Orangutanger på Sumatra bruker pinner til å få ut honning og termitter fra trestammer. De bearbeider pinnene ved å fjerne løv, tilpasse lengden og å frynse til tuppen. Alle orangutanger bruker store blader til å beskytte seg mot regn. De sover i reder som de bygger av kvister. De lager nye reder for hver natt.
Lite sosiale primater
Dominante hannorangutanger lever alene i store territorier som kan dekke leveområdene til flere hunner. På Sumatra der det er mange fikentrær som bærer mye frukt, kan flere voksne orangutanger samles i samme tre. Her har man også observert at flere mindre hanner kan holde sammen. Hunner formerer seg for første gang når de er omtrent femten år gamle. De ammer ungene i syv år, og det går gjerne åtte-ni år mellom hver fødsel. Levealderen er ofte mer enn 50 år, og en hunn får gjerne fire til fem unger gjennom livet.
Ulike formeringsstrategier
Orangutanghanner har ulike paringsstrategier etter hvor store og dominante de er. De største hannene lager kraftige strupelyder når de oppsøker fruktbare hunner. Dette for å varsle andre hanner om å holde seg unna. Disse hannene følger gjerne hunnen i noen dager. Hanner som å ikke har utviklet flenser, vil i større grad snike seg innpå hunnene. Man antar at hunnene foretrekker de største hannene, men et genetiske studie av orangutangunger viste at 60 prosent av fedrene var ikke-dominante hanner.
Utbredelse og systematikk
Slekten orangutang består av tre nålevende arter. På Borneo som deles av Malaysia og Indonesia, bor Pongo pygmaeus. På Sumatra som er en del av Indonesia, finnes Pongo abelii og Pongo tapanuliensis. Den sistnevnte ble først anerkjent som art i 2017. Inntil for omtrent ti tusen år siden fantes det også orangutanger på fastlandet i Sørøst-Asia, men disse ble mest sannsynlig utryddet som et resultat av at mennesker jaktet og spiste dem.
Status og trusler
Alle de tre orangutangartene er regnet som kritisk truet av den internasjonale naturvernunionen IUCN. Alle bestandene er i nedgang. Tapanuliorangutangen som det nå finnes mindre enn 800 individer igjen av, er den mest truede blant menneskeapene. Habitatødeleggelse som skyldes hugging av skog for å tilrettelegge for plantasjer, gruvedrift og vannkraftutbygging i leveområdene, er den største trusselen mot orangutangenes overlevelse. I tillegg kommer ulovlig jakt og fangst av unger til ulovlig kjæledyrhandel.
Kunstig etablerte bestander
På Sumatra finnes i dag to orangutangbestander som består utelukkende av dyr som har blitt beslaglagt som ulovlige kjæledyr. Disse er lokalisert innen naturreservater, og formålet er at de på sikt skal kunne fungere som selvstendige og naturlig reproduserende bestander.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Redmond, Ian: The Primate Family Tree: The Amazing Diversity of Our Closest Relatives. Firefly Books, 2011.
